Uenige om krigen, men partnere for vekst

I to dager bød Russlands president Vladimir Putin sin kinesiske kollega på pomp, prakt og utsøkt mat i århundre gamle festsaler. De snakket om hverandre som «kjære venner», men mest av alt er de nyttige for hverandre.

Resultatet av møtene mellom Kinas president Xi Jinping og Putin kan oppsummeres i fem punkter.

1: Putin fikk ikke kinesisk støtte for krigen

President Xi Jinping sier han er «upartisk» når det gjelder konflikten i Ukraina. Han sa også at en løsning av konflikten må baseres på FN-pakten.

Putin fikk dermed ingen støtte for at denne krigen er «nødvendig» for at Russland skal overleve.

Kina lot være å stemme da FNs hovedforsamling den 24. februar i år vedtok en resolusjon som krevde at Russland trekker soldatene ut av Ukraina.

Men den kinesiske presidenten kritiserte heller ikke den russiske invasjonen, i hvert fall ikke offentlig.

Til gjengjeld sa Putin i en uttalelse ved slutten av møtene at «mange av forslagene» i den kinesiske fredsplanen «kan brukes som grunnlag for en fredsløsning når Vesten og Kyiv er klar for det».

Han sa ikke noe om hvilke punkter han ikke mener kan brukes.

Kina mener på sin side at Putins støtte til fredsplanen er hul. Beijing hadde trolig håpet på mer. Det er ikke sikkert Xi har så mye å si til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hvis det nå blir en samtale mellom de to.

Men Kinas diplomater vil nok uansett fortsette arbeidet med å konkretisere planen.

2: Ingen avtale om levering av kinesiske våpen

Det har ikke lekket noe fra samtalene mellom presidentene som tyder på at Kina vil selge dødelige våpen til Russland.

Men det finnes flere gråsoner.

På forhånd var det opplyst at direktør Dmitrij Sjugajev fra Den føderale tjenesten for militærteknisk samarbeid skulle delta under møtene.

Levering av databrikker og annen kinesisk elektronikk er av stor militær interesse for Russland. Det er stor mangel på databrikker til missiler og annen ammunisjon.

3: Strategisk partnerskap, men ingen felles fiende

-Forholdet mellom Russland og Kina er ingen militærpolitisk union (…) og har ingen blokklignende eller konfronterende karakter rettet mot tredjeland.

Det står å lese i den felles erklæringen om «altomfattende partnerskap og strategisk samarbeid»- Den finnes foreløpig bare på russisk og engelsk i sin helhet.

Dette er langt unna Putins grunnholdning til Vesten.

Han har gjentatt mange ganger at Vesten med USA i spissen ønsker å ødelegge Russland. Han hevder at Vesten ønsker at det samme skal skje med Russland som skjedde med Sovjetunionen. Nemlig at landet går i oppløsning.

Putins fortelling er at krigen i Ukraina egentlig er en forsvarskrig mot Vesten.

Xi Jinping snakker ikke om Vesten like aggressivt. Men han trenger Putin i sin fortelling om verden.

Det er en fortelling om at vestlige demokratier i all sin selvgodhet ikke er hevet over andre styresett. Det er også en fortelling som både Kina og Russland ønsker at land i Afrika, Asia og Sør-Amerika vil lytte til.

Og Xi har ikke noe imot at denne fortellingen ledsages av bilder av presidentene som snakker hyggelig sammen i Kremls storslåtte palasser.

Det er bilder som handler om lang historie og makt.

4: Kina er Russlands økonomiske redningsbøye

De vestlige sanksjonene gjør at Russland trenger Kina mer enn omvendt. Men nytteverdien går begge veier, og de to undertegnet en «felleserklæring» om økonomisk samarbeid fram mot 2030.

5: Kina inviteres til økt deltakelse i nord

President Putin sa under den fjernsynsoverførte delen av møtet tirsdag at Kina og Russland skal danne en felles arbeidsgruppe for å utvikle «den nordlige sjørute».

Russland hevder at dette er en sjørute som strekker seg fra Stillehavet til «Karaporten» like ved øyriket Novaja Semlja øst for Kolahalvøya. Ved å utelukke internasjonalt farvann lenger vest, ligger hele sjøruta innenfor russisk økonomisk sone. Det er russiske myndigheter som i dag administrerer seilingene her.

Klimaendringene gjør at denne «snarveien» fra det østlige Asia til Europa kan bli seilbar større deler av året. Det er fortsatt behov for isbrytere i vintermånedene.

Både Russland og Kina tenker langsiktige. Russland har storstilte planer om havneanlegg og utvikling av Nord-Russland.

Kina er veldig interessert i denne kortere sjøveien til Europa.

Det åpner også for mer eksport av flytende, russiske gass.

Men det kreves enorme investeringer i isbrytere og havneanlegg. Lykkes de, betyr det en ytterligere forskyvning østover av de eurasiske landmassenes økonomiske tyngdepunkt.

Det er akkurat det både Russland og Kina ønsker.

Den beste suveniren

Xis beste minne fra Moskva-besøket er trolig når Putin sa, nesten så en kunne høre han rødme, at «vi er jo litt misunnelige på den raske utviklingen dere har hatt».

Uttalelsen ble sitert i hele den kinesiskspråklige verden. En suvenir som ikke kan kjøpes for penger.