Over en kvart million afghanere har, ifølge FN, blitt drevet på flukt samtidig som utenlandske soldater trekker seg ut av Afghanistan.
Årsaken er et offensivt Taliban som på rekordtid har overtatt store deler av landet.
Etter en lengre periode med få flyktninger, er UDI nå forberedt på at mange av de afghanske flyktningene vil komme til Norge.
Har lært fra krisen i 2015
UDI følger nemlig nøye med på situasjonen i Afghanistan, i samråd med blant annet Utenriksdepartementet. Foreløpig er det mye usikkerhet.
– Det er et mulighetsrom på alt fra 800 til 2500 asylsøkere som vil komme til Norge i 2021. Samtidig ser vi at det er en mulighet for ekstraordinære hendelser. I 2022 har vi et høyere spenn: Der går det fra 1000 til 5000 asylsøkere. Men det er vanskelig å forutse, fordi flyktningene sjeldent reiser direkte til Norge, forklarer Knut Henrik Berntsen.
Han er avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen i UDI, og sier direktoratet har lært fra flyktningkrisen i 2015.
– Erfaringene fra 2015 viste at det var helt nødvendig med et veldig tett, løpende, operativt samarbeid, i hovedsak med politiet og helsevesenet. Det at vi kan jobbe sammen på det nasjonale ankomstsenteret i Råde gir oss en vesentlig økt beredskap sammenliknet med 2015.
Har bygd ned kapasiteten betraktelig
Selv om Berntsen mener UDI har lært fra krisen i 2015, tror han det blir krevende å ta imot de afghanske flyktningene.
Siden 2015 har kapasiteten blitt bygd ned betraktelig.
– I slutten av 2015 og begynnelsen av 2016 hadde vi over 30.000 mottaksplasser. I dag har vi behov for omtrent 1600 plasser. Det sier litt om hvilke enorme spenn det er snakk om, sier Berntsen.
– Det er jo selvfølgelig krevende for UDI å etablere så mange plasser når vi har så få mottak som vi har i dag, påpeker han.
I tillegg pleier en vesentlig andel av flyktningene fra Afghanistan å være barn.
– Det krever helt andre løsninger enn det et ordinært mottak kan gi, forklarer Berntsen.
Afghanistan på bristepunktet
Grunnen til at det kan komme en ny flyktningbølge fra Afghanistan, er at landet er på bristepunktet etter at USA og Nato trakk seg ut tidligere i juli. Også norske soldater har vendt hjem.
- Les også:
De afghanske regjeringsstyrkene er nå overveldet av en kraftig offensiv fra de islamistiske ekstremistene i Taliban, som de siste 25 årene har kontrollert store deler av landet.
Mer enn tusen regjeringssoldater har flyktet over grensen til Tadsjikistan.
President Ashraf Ghani sliter med å holde styr på hæren, og har sparket deler av ledelsen. Mens region på region faller under Taliban-styre, har Ghani fått satt opp et stort portrett av seg selv på flyplassen i Kabul.
FN sier bistandsressursene i landet faller til kort. Bare 43 prosent av behovet er tilfredsstilt.