UD snur: Bekrefter at de hjalp nordmann ut av fengsel i Irak

I 2004 ble en norsk statsborger arrestert og fengslet av amerikanske soldater, mistenkt for å ha vært leiemorder.

Fengslingen er kommet frem gjennom de lekkede krigsdokumentene fra Wikileaks. Mannen ble holdt i fangenskap i én måned før den daværende norske konsulen i Irak fikk ham løslatt.

Den norske Helsingforskomiteen og Amnesty International i Norge nøler ikke med å kalle behandlingen han fikk i fangenskap for tortur.

NRK har siden lørdag spurt Utenriksdepartementet om de har kjennskap til saken. Svaret fra departementet har vært at de ikke kjenner til saken, og at de ikke kunne finne noe i sine arkiver.

Onsdag krevde både leder Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen og generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International at norske myndigheter må granske egen befatning med saken og få en forklaring fra amerikanske myndigheter på forholdene rundt fengslingen.

Samme ettermiddag innrømmer Utenriksdepartemenetet overfor NRK at saken er nevnt i arkivene til departementene likevel.

Var ikke kjent med torturpåstander

– Vi har nå gått dypere inn i arkivene. Vi ser nå at vi har hatt kontakt med ham, og vår konsul i Bagdad den gangen bistod ham i å komme ut av fangenskapet, sier statssekretær Espen Barth Eide.

– Tidligere har dere hevdet at dere ikke hadde noe kjennskap til denne historien, men nå er svaret noe annet?

– Det som er riktig er at vår konsul i Bagdad på det tidspunktet fulgte ham opp. Han fikk da bistand mens han satt i fangenskap, og fikk hjelp ved løslatelsen. Når vi ikke var kjent med det på søndag er det rett og slett for at vårt arkiv ikke jobber i helgen. Det tok litt tid å komme inn i gamle arkiver, men det viser seg nå at vi fulgte ham opp slik vi skulle gjøre den gangen.

– Dere snakket med mannen allerede i 2004, hvorfor ber dere først nå om mer informasjon fra USA?

– Det vi nå ser i arkivene er at mannen fikk støtte til å komme ut av fangenskap. Påstandene om at det også foregikk tortur var i alle fall ikke jeg kjent med før nå. Det er kommet fram i forbindelse med Wikileaks-dokumentene. Vi er heller ikke kjent med at mannen har hatt noe mer kontakt med oss i ettertid, bortsett fra denne samtalen mannen hevder å ha hatt med oss like etter at han kom hjem til Norge. Denne samtalen finner vi dessverre ikke noe spor av, sier Eide.

På spørsmålet om hvorfor man ikke klarte å finne ut av det før nå, til tross for at NRK har stilt samme spørsmål siden lørdag, sier Eide at forholdet skriver seg fra en annen tid og en annen regjering.

– Norske myndigheter har ansvar

Både Helsingforskomiteen og Amnesty International er enige om at norske myndigheter må komme til bunns i omstendighetene rundt fengslingen av nordmannen.

– Beskrivelsene jeg har fått av behandlingen mannen opplevde, inkluderer nesten-kvelning med plastikkpose over hodet og plassering i smertefulle posisjoner i små rom over mange timer. Det er klassiske torturmetoder som har blitt brukt mye av amerikanerne i Irak og på Guantanamo. Tortur er helt forbudt. Det er en av de groveste forbrytelsene en stat kan begå, og amerikanerne har muligens gjort dette mot en nordmann. Da må norske myndigheter kreve en oppklaring av denne saken, sier Egenæs.

Dersom norske myndigheter velger ikke å gå dypere inn i hendelsene rundt fengslingen i forhold til sine allierte, mener Egenæs det vil være å svikte nordmannen som ble fengslet, og samtidig å svikte Norges idealer.

– Vi bør forvente at Utenriksdepartemenetet klart forteller oss hva som har skjedd og forklarer sin egen befatning med saken, og det er også naturlig at norske myndigheter ber myndighetene i USA om en forklaring på deres befatning med saken, sier Engesland.

Har tatt kontakt med USA

Utenriksdepartementet holder på at de ikke har hatt noen kjennskap til at nordmannen ble torturert i fengsel. Etter at NRK har tatt opp saken, har imidlertid norske myndigheter kontaktet USA for å få klarhet i hva som har skjedd.

– Hva tenker du om at en nordmann har blitt torturert og sittet i fengsel i en måned, og at ingen tar kontakt med ham i etterkant?

– Vi er ikke kjent med at han har bedt om noen konkret type oppfølging. Vi ser ikke spor av den kontakten han hevder å ha hatt med oss i ettertid. Det er derimot alvorlig når det kommer påstander om urettmessig fengsling og tortur, og det vil vi nå følge opp ved å be om ny informasjon fra amerikanerne, svarer Espen Barth Eide.

– Måtte det en Wikileaks-avsløring til for at dere nå ber USA om svar?

– Det er veldig vanskelig å følge opp noe man ikke vet om. Norske myndigheter visste at han ble fengslet i Irak, og vi handlet slik vi burde gjøre ved å hjelpe mannen. Han reiste så hjem igjen til Norge, og der slutter UDs ansvar for denne saken, sier Barth Eide, og henviser til at andre har ansvaret for for eksempel helsemessig oppfølging.