Ubåter utfordrer teknologien, gang på gang

Mannskapet på ubåter har fått opplæring, og de vet veldig godt hva som kan skje.

Når katastrofen er et faktum, er det ofte ikke annet de kan gjøre enn å vente på døden.

Mens farkosten deres enten ligger på havbunnen og de sakte går tom for luft. Eller når de synker ned i dypet og vet at det økende trykket før eller siden vil presse båten i filler.

Imploderer i dypet

Trykket gjør at skroget kollapser innover. Det imploderer. Båten er konstruert så den skal tåle mest mulig, men med dagens teknologi går grensen som oftest ved 4–500 meters dyp, ifølge Forsvaret.

Det som er inne i ubåten presses ut, på en måte som om en tube tømmes med en voldsom kraft.

Foreløpig er det ikke fastslått hva som har skjedd med den argentinske ubåten som har vært savnet i Sør-Atlanteren i over en uke, men opp gjennom årene har mange liv gått tapt i båtene som krysser verdenshavene under overflaten.

Her har vi sett på noen av de mest kjente ubåtulykkene:

(Listen er ikke komplett)

* USS Thresher. 10. april 1963: Den amerikanske atomdrevne ubåten synker under en øvelse. Alle 129 om bord dør, det største antall omkomne i et ubåtforlis i fredstid. Det lå en hel kjede av dårlig uttenkt teknologi og rutiner bak ulykken. Det begynte med en lekkasje og endte med en implosjon dypt under havoverflaten. Kanskje det mest fatale, var at offiseren som hadde ansvaret for reaktoren, var på land for å pleie sin syke kone. Hans erstatter, en nyutdannet offiser, fulgte retningslinjene til punkt og prikke. Han slo av dampforsyningen til fremdriftssystemet, og med det forseglet skjebnen til alle.

* USS Tang. 25 oktober 1944: Den amerikanske ubåten synker med tap av 78 menneskeliv. USS Tang er i ferd med å avslutte det mest vellykkede ubåttoktet under den andre verdenskrig da det fatale skjer. Den aller siste torpedoen ombord blir avfyrt mot et japansk skip. Til mannskapets store skrekk, ser de at torpedoen begynner å gå i sirkel. Kapteinen gir ordre om nødmanøvre, men det hjelper ikke. Torpedoen treffer, og båten begynner å synke. De ni overlevende tilbringer resten av krigen som japanske fanger.

* Ming 361. 25. april 2003: Alle 70 om bord på den kinesiske ubåten dør plutselig. De blir funnet ved sine tjenestesteder. Ubåten er intakt. Det blir ikke funnet noen skader på maskineri eller skrog. Undersøkelser tyder på at noe gikk galt da ubåten skulle dykke. Dieselmotorene slo seg ikke av, men luftinntakene ble stengt. Alle ombord ble kvalt da dieselmotorene brukte opp alt oksygenet i luften.

* H.L. Hunley. 17. februar 1864: Alle ombord sørstats-ubåten mister livet. Dette skjedde sannsynligvis samtidig med at ubåten gjennomførte historiens første bekreftede senking av et skip. Ubåten ble funnet i 1995. Da viste den ingen tegn til ytre skader. Ingen av mannskapet viste tegn på skader. Det virket ikke som de hadde forsøkt å komme ut av ubåten. De ble sannsynligvis drept av sjokkbølgene fra den primitive sprengladningen de brukte til å senke skipet fra nordstatene.

* Kursk. 12. august 2000: Den russiske atomdrevne ubåten synker i Barentshavet. Hele mannskapet på 118 omkommer. 23 var i live i lengre tid i en luftlomme. De omkommer da en innretning for å produsere oksygen fører til en kraftig brann. Mye gikk galt med Kursk, men hovedgrunnen til ulykken ser ut til å ha vært mangel på kvalitetskontroll. Det begynte å lekke høykonsentrert hydrogenperoksid ut av en øvelsestorpedo på grunn av en dårlig sveiseskjøt. Det førte til en eksplosjon. En annen, mye kraftigere, eksplosjon kom to minutter senere. Den rev et stort hull i båten og drepte mesteparten av mannskapet.

* Uredd. Februar 1943. Den norske ubåten forsvinner under oppdrag langs norskekysten. Båten transporterte sabotører som skulle settes i land. Fra den britiske etterretningen hadde sjefen ombord, løytnant Rolf Quernheim Røren, blitt fortalt at det ikke var sjøminer i Fugløyfjorden. Båten gikk inn i fjorden, og traff en mine. Den sank med tap av livet til alle ombord. Vraket ble funnet i 1985, og erklært som krigsgrav.

* Komsomolets. 7. april 1989: Den sovjetiske ubåten K-278 synker i Norskehavet. 42 av mannskapet på 69 omkommer. Katastrofen har mange årsaker. Det største tapet av liv kommer av at folk fryser i hjel i det kalde vannet etter at de forlot båten. Det som utløste det hele, var en alvorlig, men ikke katastrofal brann. Brannen sprer seg gjennom punkter i båten den ikke skulle ha spredd seg. De siste ut av båten før den synker, er kapteinen og fire mennesker fra kommandosentralen. De bruker en nødkapsel som bare en av dem greier å komme seg ut av før den synker. Ubåten ligger fortsatt på bunnen utenfor Bjørnøya med atomvåpen ombord.

* USS Scorpion. 22. mai 1968: Den amerikanske ubåten forsvinner sørvest for Azorene med 99 mennesker om bord. Vraket blir funnet fem måneder senere på havbunnen, over tre kilometer under overflaten. Hva som førte til katastrofen som kostet alle ombord livet, er ennå ikke avklart. Det er tydelig at USS Scorpion sank inntil den imploderte. Etterforskerne har bare greid å konkludere med at noe katastrofalt skjedde. Flere andre ubåter forsvant også i 1968 under mystiske omstendigheter.