- Jeg stod på kjøkkenet da jeg fikk en telefon fra en venn som spurte hvor min mann var.
- Jeg svarte at han var ombord på «Kursk», og lurte på hva som var galt, forteller Galina Beloguna om den fryktelig hendelsen for 10 år siden.
- Det har skjedd noe ombord, men vi vet ikke hva, var svaret Galina Beloguna fikk gjennom røret.
Det var søndag 13. august 2000, i den russiske marinebasen Vidjajevo mellom Murmansk og grensen mot Norge.
Ennå var resten og Russland, ja også den russiske presidenten Vladimir Putin, uvitende om hva som hadde skjedd vel 100 kilometer utenfor kysten av Kolahalvøya, rett øst for grensen mot Norge.
Tidde i et døgn
President Putin hadde riktignok omtrent på denne tiden fått de første meldingene om at det hadde skjedd noe under den store marineøvelsen i nord, men at situasjonen var under kontroll.
- Marineledelsen opplyste at de hadde kontakt med mannskapet, og at alt nå ble gjort for å redde dem, sa Putin ni dager seinere.
Da var omfanget av tragedien endelig var blitt kjent for hele verden.
For først om formiddagen mandag 14. august sendte den russiske marinen ut de første meldingene om at noe var galt med en av dets mest moderne ubåter.
Se innsiden av Kursk i en skrytevideo fra det russiske forsvaret. Den atomdrevne ubåten var en av de mest moderne i den russiske ubåtflåten.
Torpedoer eksploderte
«Disse var i live» skrev avisen Komsomolskaya Pravda og trykket bilder av de 23 som overlevde eksplosjonen. Dmitry Kolesnikov (øverst) ble funnet med et brev som fortalte om kampen for og håpet om om å overleve.
Foto: APDe første meldingene fra Barentshavet gikk altså ut på at det nok hadde skjedd en ulykke, men at mannskapet var i god behold inne i ubåten, som stod trygt på bunnen av det iskalde Barentshavet.
Men det gikk ikke mange timene før alle forsto at dette dreide seg om noe mer enn et mindre uhell.
Den norske etterretningstjenestens lytte- og målestasjoner hadde ved halv ti-tiden norsk tid lørdag 12. august registrert to kraftige eksplosjoner i det russiske øvelsesområdet, og disse knyttes til problemene med «Kursk».
Det var under avfyring av en øvelsestorpedo noe gikk fryktelig galt, og en voldsom eksplosjon og brann oppstod i baugen på den veldige ubåten. Denne utløste to minutter seinere en enda voldsommere eksplosjon, da seks eller sju av båtens torpedoer eksploderte.
En snarrådig operatør klarte å stenge av Kursks atomreaktorer og hindret dermed en mulig nedsmelting, og en miljøkatastrofe av uante dimensjoner i det fiskerike Barentshavet.
Det ble raskt klart at den russiske marinen ikke hadde utstyr hverken til å sjekke om det var folk i live inne i ubåten eller til heve den opp.
Likevel gikk det lang tid før president Vladimir Putin måtte krype til korset og be om hjelp fra utlandet, blant annet fra Norge.
Kursk ble lokalisert blant annet ved hjelp av britiske miniubåter.
Tatt av lufta
President Vladimir Putin ble sterkt kritisert, blant annet av den kjente TV-journalisten Sergej Dorenko, for ikke å være på høyden under «Kursk»-forliset, men Putin skulle seinere slå hardt tilbake mot dem som hadde kritisert ham.
- Det er løgner som serveres i pressen om det som har skjedd, raste Vladimir Putin under et møte i marinebasen Vidjajevo 22. august.
- Det er mange journalister som bare er ute etter å sverte det russiske forsvaret sa han under et møte, som var lukket for pressen.
Det gikk ikke mer enn en uke før Sergei Dorenko var tatt av luften i den statskontrollerte TV-kanalen ORT, og i løpet av et par år var også den uavhengige TV-kanalen NTV på statens hender.
Gennady Lyachin var kommandør på «Kursk». Dette bildet fra mai 2000 er det siste tatt av ham i tjeneste.
Foto: HO / REUTERS
President Vladimir Putin møtte Irina Lyachin 22. august på marinebasen i Vidjajevo - 10 dager etter ulykken.
Konklusjonen
Etter to års etterforskning kunne den russiske statsadvokaten Vladimir Ustinov legge fram en rapport som konkluderte med at det hadde vært en feil med øvelsestorpedoen som utløste eksplosjonen på «Kursk».
Men ingen kunne gjøres ansvarlig for feilen, og saken ble med det lukket.
Det var en mager trøst for Irina Kolesnikova, som mistet sin sønn Dmitrij i ulykken.
- Det er den russiske stat som er ansvarlig for det som skjedde, sa hun i et TV-intervju noen år etter tragedien. Hun er en av flere pårørende som har kommet med sterk kritikk av myndighetene i etterkant.
118 mennesker mistet livet i ubåtulykken.
Det som skjedde i Barentshavet for 10 år siden førte til en omfattende gjennomgang av sikkerhetsrutinene i det russiske forsvaret. Men det er ikke mer enn to år siden 20 mennesker døde da det oppstod feil på brannslukkingsutstyret på en russisk atomubåt i Stillehavet.
De 118 sjøfolkene som omkom da «Kursk» sank, ble minnet med en seremoni ved minnesmerket i Murmansk i dag. De pårørende stod i kø for å legge ned blomster.
