Robert Portman understreket i sin tale hvor viktig det er for u-landene å få til en avtale nå (Scanpix/AP)
Både USAs handelsutsending Robert Portman og hans kollega fra EU, Peter Mandelsson, vektla hvor viktig det er å få til noe for u-landene da de holdt sine plenumsinnlegg onsdag.
Samtidig pågår en hissig diskusjon mellom de to stormaktene om matvarehjelp. EU mener slik hjelp spenner beina under lokal matproduksjon, mens USA tror den er et viktig bidrag til u-landene.
EU mener i tillegg at USA og Japan prøver å forhindre en forpliktende u-landspakke ved å unnlate å gi tollfri adgang for viktige varer.
Mens EU på sin side anklages for å se bort fra de innrømmelsene som kreves av EU i landbruksforhandlingene.
Bomullssubsidier
Samtidig består konflikten mellom "små" og "store" - her representert av EU, USA og Japan (Scanpix/Reuters)
Parallelt forsøker de fattigste u-landene å samle alle u-landene bak sin store sak, både symbolsk og økonomisk, nemlig spørsmålet om kutt i bomullssubsidier.
Benins WTO-ambassadør Samuel Amehou sier alle forslag om u-landspakker, «aid for trade» og matvarehjelp er vel og bra, men ikke tilstrekkelig.
– En u-landspakke er bra, men for oss hjelper den ingenting hvis ikke USA og EU kutter sine bomullssubsidier. Bomull er den ene saken vi er kommet hit for, sier Amehou.
Siden Benin og tre andre vestafrikanske land lanserte kravet om subsidie-kutt ved ministermøtet i Cancun for to år siden, har de høstet stor sympati, men lite er skjedd.
– Vi må ha en løsning i Hongkong. Hvis ikke vil våre bomullsprodusenter forsvinne. Det er vel og bra med toll- og kvotefri tilgang til vestlige markeder, men hva hjelper det hvis vi ikke har noe igjen å eksportere, sier Amehou, som legger til at noen enighet uten en bomullsløsning ikke er aktuelt.
Sysselsetter 20 millioner
Indiske kvinner demonstrerer. Ikke minst frykter de framtiden for bomullsproduksjonen, som sysselsetter mange kvinner (Scanpix/AFP)
I dag er om lag 20 millioner mennesker sysselsatt med bomullsproduksjon i 33 afrikanske land. De fleste av dem er blant verdens fattigste.
For Benin er kutt av vestlige bomullssubsidier så viktig at de anslår de ville klare seg helt uten u-hjelp hvis de fikk konkurrere på like vilkår på verdensmarkedet.
Amehou mener de vestlige landene ignorerer dette og at u-landene og de minst utviklede landene (MUL) er blitt ofre for retoriske knep fra stormaktene.
– Vi holdes som gissel i spillet mellom de store. Samtalene vi har hatt så langt, viser ingen fremgang, fastslår Amehou.
Felles front
Et stadig tilbakevendende problem for u-landene i WTO-forhandlingene er at forskjellene dem imellom er så store at de ikke har greid å fremstå som noen samlet gruppe.
I stedet fordeler landene seg over de mange motstridende gruppene i WTO, hvorav de rikeste matvareeksporterende u-landene, som Brasil, har størst gjennomslag.
Samtidig har mange forslag og tilbud fra USA og EU bidratt til å understreke splittelsen landene mellom. Mange av de fattige landene som ikke regnes blant MUL-landene, frykter at gode betingelser for MUL-landene kan ødelegge for deres egen produksjon og eksport.
Ting tyder imidlertid nå på at u-landene kan nærme seg hverandre i større grad enn tidligere. Tirsdag kveld møttes alle u-landsgrupperingene til et møte, hvor en felles front ble diskutert. Et felles utspill er ventet torsdag, hvis samtalene fører fram.