VM-kampene ble avviklet på en måte som både vertskap og gjester kan være fornøyd med.
Det var få virkelig store sportslige skandaler.
Slagsmålet mellom tyske og argentinske spillere i kvartfinalen var ille, men forplantet seg ikke til de tyske og argentinske tilskuere.
De og det store publikum som fulgte kampen på storskjerm i en eller annen kneipe eller under åpen himmel, feiret utfallet i mellomfolkelig fordragelighet.
Tysk-italiensk fordragelighet
Og selv om tyskerne var skuffet over at italienerne fratok dem muligheten til å seire i straffesparkkonkurranse, så var stemningen mellom tyske og italienske fotballfans god. Italienske restauranter og kafeer var like populære som tyske kneiper, også blant tyskerne. De tyske og italienske spillere spiste en god middag sammen etterpå.
God lagmoral
Det tyske landslaget viste at lagmoral var deres styrke. Selv om det ikke holdt til medalje, så høstet den tidligere så omstridte landslagstrener Jürgen Klinsmann så mye anerkjennelse at VM må sees som en personlig seier for ham.
Det var en tilsvarende lagmoral Angela Merkel håpet på da hun presset på for å få flest mulig reformforslag vedtatt i Forbundsdagen før sommerferien. Om dette vil gi langsiktige resultater, er en annen sak, men for tyskere flest er det nå klart at de kan glede seg over å være tyske; ja, de har lov til å elske sitt fedreland og gi begeistret uttrykk for det.
En orgie i flagg
I nyere tid har Berlin og andre tyske byer aldri vært så flaggsmykket som under VM. Tyskerne viftet med det svart-rød-gule flagget, og det hang fra balkonger og smykket alle tenkelige kjøretøyer fra busser og privatbiler til søppelbiler og gravemaskiner. Det var en orgie i flagg. Det er ikke lenge siden dette ville ha vært utenkelig, for tyskerne følte det hang en historisk skam ved flagget.
Integrasjonseffekt
Selv innvandrere malte seg selv og sine barn i ansiktet med nasjonalfargene. En tyrkisk mor med barnevogn smykket med tysk flagg ville tidligere ha vært et nesten utenkelig syn. Tyrkiske gutter spilte på løkka i kopier av det tyske landslagets drakter. På den måten kan VM ha fått en viss integrasjonseffekt. I fotball og annen idrett er tyskerne fargeblinde. Det kunne høyreekstremistene ikke gjøre noe med. De klarte ikke å utnytte VM. Flagget knyttet mennesker sammen, på tvers av statsborgerskap, kultur og religion.
Et gammelt demokratisk symbol
At tyskerne igjen skulle begynne å vifte med flagg syntes riktig nok den grønne politikeren Hans-Christian Ströbele ikke var noen god ide, selv om det svart-rød-gule aldri var noe Hitler-symbol og heller ikke brukes av tyske nynazister. De forakter dette flagg som opprinnelig stammer fra den mislykkede demokratiske revolusjon i 1848.
Ja, denne fargekombinasjon går enda et par tiår lenger tilbake, til Napoleonskrigene da tyske patrioter som ville løsrive seg fra Frankrike, brukte denne spesielle trikolor.
Deutschlandlied til heder og verdighet
Det var også påfallende hvordan tyskerne sang nasjonalhymnen av full hals. Selv den berømte grønne representant i det europeiske parlament, Daniel Cohn-Bendit, kunne ikke se noe galt i dette:
Det dreier seg ikke om Tyskland over alt og alle, men om et ærlig ønske om at de tyske spillere skal score mål.
Også annen fremtredende jøde, Charlotte Knobloch, som er nyvalgt leder for de tyske jøders sentralråd, syntes det var helt i orden med tysk patriotisme:
”Hvorfor skulle ikke tyskerne være stolte av sitt land? Vi må gjøre alt vi kan for å gi unge mennesker en følelse av at de ikke er skyldige på grunn av fortiden.”
Nasjonalhymnens historie
Nå kan tyskerne endelig vedkjenne seg det historiske faktum at ”Deutschland, Deutschland über alles” ble skrevet av dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben i 1841 og slett ikke henspiller på at tyskerne føler seg bedre og større enn alle andre. Og den vakre melodien stammer jo fra Joseph Haydens Kaiser Quartetten.
Siden nazistene misbrukte ”Deutschland, Deutschland über alles”, ble hymnen møtt med stor skepsis. Forbundsreplikken valgte den likevel, mens østtyskerne fikk sin egen nasjonalsang. I 1991, etter at Tyskland var gjenforent, ble det bestemt at bare det tredje verset, som understreker broderskap, skal være offisiell nasjonalsang.
Gir VM synergieffekt?
Det blir spennende å se om den stemning vi har sett i sommer, kan omsettes i konstruktive politiske handlinger og et større samfunnsengasjement. Det er den synergieffekt Angela Merkel ønsket å få ut av VM. Selv om tyskerne ikke vant noen medalje, håper Merkel at de skal forsvare tittelen som verdensmester i eksport og at tysk økonomi får tilbake noe av sin gamle drive.
Men da trengs det kraftigere medisin enn det hun fikk sine koalisjonspartnere og forbundsdagen med å på før sommerferien. Den tyske pasient er ennå ikke helt friskmeldt.
Klinsmanns suksessoppskrift
VM kan få positive konsekvenser på lengre sikt ved at dette tjener som en modell. Men da må man i politikk og samfunnsliv følge trener Klinsmanns oppskrift på suksess:
Vis kreativitet, få frem lidenskap og hold fast på din ide selv om den blir kritisert av mange!
Disse egenskaper må forenes med et mål som det er verdt å strebe etter. Men i tysk politikk kan vi foreløpig ikke skimte noe slikt felles mål.
En råtten fisk
Reaksjonene i tyske medier på de reformkompromisser Angela Merkel klarte å få igjennom i noen hektiske VM-uker, er ikke lovende. Helsereformen kritiseres av de fleste. Det var legene som tjente mest på den, ikke pasientene og samfunnet. Reformen blir i flere aviser betegnet som halvhjertet og det som verre er – en råtten fisk som det lukter av. Bedre omtale fikk ikke de føderale reformer. Nå frykter regjeringspolitikerne velgernes dom.
Ingen dommedag over seg selv
Men noen ibsensk dommedag over seg selv holder ikke tyskerne lenger. Den nye generasjon, som ble født under og etter krigen og ikke var ansvarlig for fedrenes og besteforeldrenes ugjerninger, har lagt bak seg en grufull historie og kan se fremover. Tyskland har endelig funnet sin plass som en normal nasjon blant andre nasjoner.
