Tyske sonderinger uten resultat

Hvem har vært med i samtalene?

Den Kristendemokratiske Union (CDU), Den Kristensosiale Union (CSU), som er det bayerske søsterpartiet til CDU, De Grønne og Fridemokratene (FDP) har vært med i samtalene.

Under forbundsdagsvalget 24. september, fikk CDU/CSU 32,9 prosent av stemmene, De Grønne fikk 8,9 prosent og Fridemokratene fikk 10,7 prosent.

Partiene samlet kalles for Jamaicakoalisjonen, fordi partifargene deres utgjør flagget til Jamaica; CDU/CSU sort, FDP gult og De Grønne grønt.

Hvorfor er det nettopp disse fire partiene som har forhandlet sammen?

Hvis Merkel skulle dannet en ny flertallsregjering, ville hun vært avhengig av å få med seg disse partiene.

De tre andre partiene som ble valgt inn i Forbundsdagen, er utelukket for regjeringssamarbeid.

Sosialdemokratene (SPD) som CDU satt i regjering med i forrige periode, har gjort det klart at de heller vil være i opposisjon, fremfor å bli en juniorpartner på ny.

Ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) og ytre-venstrepartiet Die Linke, ønsker ikke Merkel å samarbeide med.

Hvorfor er det så viktig med en flertallsregjering?

Tradisjonen i etterkrigstidas Tyskland er flertallsregjeringer. Siden 1949 har det kun vært flertallsregjeringer. Mindretallsregjering blir ofte brukt som skremmebilde i Tyskland, fordi mellomkrigstida var preget av kaos og flere kortvarige mindretallsregjeringer.

Er det regjeringsforhandlinger som foregår nå?

Nei, dette er sonderingssamtaler, det vil si innledende forhandlinger før de eventuelt går over til mer forpliktende og formelle koalisjonsforhandlinger. Nå forsøker de først og fremst å finne ut om det er grunnlag for å starte forhandlinger om en felles regjeringsplattform.

Hvorfor er de ikke blitt enige under sonderingene så langt?
De fire store stridstemaene listet opp av blant andre Zeit, er migrasjon, klima, økonomi og militæret.

**Migrasjon
CDU/CSU ønsker at man skal ha som mål at maks 200 000 mennesker får opphold på humanitært grunnlag i året. FDP heller i samme retning og ønsker et årlig mål på mellom 150 000 og 250 000 i året. De Grønne ønsker ikke å sette et slikt mål.

Familiegjenforening er et annet stridstema. CDU/CSU ønsker at kun de som har krav på asyl, altså de som er individuelt politisk forfulgt, skal kunne søke om familiegjenforening.

De vil ikke at krigsflyktninger, skal kunne søke om det samme. Logikken bak er at disse menneskene kan reise tilbake igjen, når situasjonen i landet er blitt bedre. Derfor har også mange i denne gruppa, kun fått midlertidig beskyttelse i Tyskland.

De Grønne er ikke enige i dette. FDP mener man bør fastlegge egne kvoter som utdeles etter økonomiske og humanitære kriterier.

**Klima
De Grønne ønsker å stenge 20 gamle kullkraftverk innen 2020. CDU/CSU og FDP mener det ikke er realistisk økonomisk, og at det vil føre til en fare for beredskapen. De har sagt seg villige til å stenge halvparten, men det har De Grønne avvist.

De Grønne har imidlertid gått bort ifra sitt absolutte krav om å forby forbrenningsmotor i bil fra 2030.

**Økonomi
Frankrikes president Emmanuel Macron har foreslått et felles budsjett for eurosonen og en felles finansminister. FDP er sterkt imot at EU skal få utvidet rett til å gripe inn i medlemslandene på dette området. De Grønne derimot, støtter ideen.

CDUs Merkel har antydet at hun forestiller seg noe av det samme som Macron, men sier samtidig at det må være helt avklart hvilke oppgaver en eventuell felles finansminister skal ha.

Den såkalte «solidaritetsskatten» er et annet stridstema. Skatten ble innført da Tyskland ble gjenforent, med mål om å bygge opp tidligere Øst-Tyskland. FDP mener skatten bør fjernes i 2019. De Grønne ønsker å beholde den.

**Militæret
I valgprogrammet til CDU/CSU er de tydelige på at de ønsker å oppfylle NATO målet om å at to prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til opprustning av militæret. Dette ønsker de å nå innen 2024.

De Grønne er i sitt valgprogram helt avvisende til dette. FDP er mer vage, og sier i sitt valgprogram at det viktigste er at soldatene får den beste utdannelsen og utrustningen.

Hva skjer videre?
Nå som partiene ikke har klart å bli enige, finnes det teoretisk sett tre alternativer: nyvalg, mindretallsregjering eller en ny storkoalisjon mellom Kristendemokratene (CDU) og Sosialdemokratene (SPD).

Ettersom SPD tydelig har avvist at de vil være med i en ny storkoalisjon, ser dét alternativet ut til å være utelukket. I hvert fall dersom Martin Schulz fremdeles er partileder, siden han har lagt mye prestisje i nettopp dette.

Mindretallsregjering er også lite sannsynlig, se over.

Et nyvalg er dermed mest sannsynlig, av disse tre alternativene.

Hvordan foregår et nyvalg?
Det er en komplisert vei frem til et eventuelt nyvalg, forklarer Focus.

Presidenten kan utlyse nyvalg, dersom Forbunsdagen ikke har tillit til forbundskansleren. I dette tilfellet går ikke dette, ettersom den nyvalgte Forbundsdagen ikke har valgt noen forbundskansler ennå, og dermed ikke kan uttrykke noen mistillit.

Den andre muligheten er litt mer komplisert. Der kan Forbundsdagen velge en kandidat, selv om det ikke er noen regjeringskonstellasjon ennå.

Hvis kandidaten får absolutt flertall i begge de første valgomgangene, holder det med enkelt flertall i den tredje valgomgangen.

Etter den tredje valgomgangen er ballen nok en gang hos presidenten. Han kan da enten utnevne kandidaten til forbundskansler, og be vedkommende om å danne en mindretallsregjering. Eller han kan oppløse Forbundsdagen og be om nyvalg.