Tysk samlingsregjering holder tross alt

Dette er den ikke uventede konklusjon etter at toppene i SPD (sosialdemokratene) og CDU (kristelig-demokratene) og CSU (kristelig-sosiale union) møttes sist helg i Berlin.

På forhånd ble det slått på polemiske stortrommer, og enkelte kommentatorer spådde storkoalisjonens endelikt. Særlig rettet kritikken seg mot forbundskansler Angela Merkel fordi hun nesten alltid er på utenlandsreiser som en slags "Miss World", og lar være å gripe inn i de innenrikspolitiske stridigheter.

Fortsatt reformer?

Det stridighetene dreier seg om, er hvorvidt storkoalisjonen skal kjøre videre på den reformkurs som de aller fleste økonomiske eksperter mener at Tyskland trenger.

Etter mange år med det tyskerne kalte "Reformstau" (Reformkø) - "Stau" etter køene på Autobahn - kunne den nye regjering i 2005 endelig gjennomføre viktige, men ikke særlig populære reformer fordi den hadde flertall både i Forbundsdagen og i Forbundsrådet. Det er de to kammer i den tyske nasjonalforsamling. Forbundsdagen tilsvarer vårt storting. Tidligere blokkerte Forbundsrådet ofte vedtak som Forbundsdagen fattet.

Den tyske pasient delvis friskmeldt

Angela Merkels viktigste mål var å få ned arbeidsledigheten og redusere underskuddet på statsbudsjettet. Det er skjedd. Ledigheten er nå nede på 3,5 millioner. Det er fortsatt for høyt, men det laveste på mange år. Og for første gang siden 1969 får Tyskland i dag et lite overskudd på statsbudsjettet.

I noen år har tyskerne selv brutt den bestemmelse de tvang igjennom da Pengeunionen (EMU) med innføring av fellesvalutaen Euro ble vedtatt, nemlig at underskuddet på statsbudsjettet ikke måtte overskride tre prosent av bruttonasjonalproduktet.

Når det nå går så meget bedre skyldtes det både reformene som samlingsregjeringen har innført og det imponerende oppsving i eksportindustrien. Den tyske pasient er delvis friskmeldt.

Ekspertene kritiske

Men det er fortsatt langt frem til mål, nemlig å sikre både tysk økonomi og den tyske velferdsstat for fremtiden. Regjeringen nedsatte et eget utvalg av uavhengige økonomiske eksperter. De sier i sin rapport at nå må ikke Tyskland forspille det som er oppnådd.

Kranglingen mellom regjeringspartnere om de reformer som er vedtatt og de som må komme, mener ekspertene fører til utvanning av hele reformpolitikken. Oppsiktsvekkende nok gir utvalget den tidligere rød-grønne regjering bedre attest for konsekvent reformpolitikk enn den nåværende svart-røde regjering.

Frykter neste valg

Bakgrunnen for dette er at alle de tre partier i samlingsregjeringen, SPD og CDU-CSU, skuler til neste valg. De vet at de må gjennomføre reformer som sanerer tysk økonomi, men samtidig frykter de velgernes dom. Derfor blir det ofte et spill for galleriet såvel som innad i de enkelte partigrupper.

Dette spill er det ikke alltid lett for oss utenfor Tyskland å forstå. En ting er at striden er like intens innen SPD som mellom SPD og de to andre regjeringspartnere. Mer overraskende for mange er det også slik at CSU, med sin base i Bayern, er mer opptatt av å bevare den gamle velferdsstaten enn CDU er. I Bayern er det en kristelig-sosial velferdspolitikk, i de andre delstater en ikke-religiøs velferdsstat. Men også CDU er et folkeparti som sverger til velferdsstaten.

Merkel mot mennene

Mange mener at CDU er blitt "sosialdemokratisert" under Angela Merkel, som jo kommer fra Øst-Tyskland og har en annen holdning til den såkalte "sosialstat" enn hennes vestyske partikolleger. De er alle menn.

De har gang på gang forsøkt å spenne bein på henne, men selv om hun har holdt på å snuble, har hun aldri falt. Hun har etter hvert satt seg i respekt. Mange mener også at det hun kritiseres for som leder av storkoalisjonen, er fornuftig, nemlig at hun holder seg litt svevende over vannene og ikke griper inn i ett og alt.

Angela Merkel har både innenriks- og utenrikspolitisk demonstrert at hennes styrke ligger i de fortrolige samtaler og grundige forberedelser, ikke i de store utadvendte spill. Det blir ikke minst takket være henne dersom det lykkes å holde storkoalisjonen sammen helt til valgene i 2009.

SPD går mot venstre

Like spennende er det som skjer innen sosialdemokratiet. De hadde tidligere i høst sitt landsmøte, og der fikk den temmelig farveløse partileder, Kurt Beck, oppslutning om en venstredreining av partiets politikk. Ikke så veldig mye, men nok til å møte rivaliseringen fra ekskommunistene og venstresosialistene som idag er samlet i ett parti.

Det var også tilstrekkelig til å stanse murringen på SPDs venstrefløy. De gamle partibosser som følte seg forpliktet på Gerhards Schrøders "Agenda 2001" måtte gi seg, og utad demonstrerte SPD en samlet front. Beck gikk ut av drakampen som "Kong Kurt", og SPD ser ut til å ha stanset tilbakegangen. I meningsmålingene har SPD vært nede på 26 prosent, mens CDU-CSU har over 40 prosent.

Den kloke Angela Merkel

Angela Merkel er en klok dame. Selv om hun av frykt for reformenes fremtid er skeptisk til SPD-formannens og partiets venstredreining, sa hun i et intervju at hun hadde stor personlig respekt for Kurt Beck.

Hennes forhold til noen av de kristelig-demokratiske småkonger i delstatene virker kjøligere. Forøvrig ble utfallet av siste helgs møte i storkoalisjonen bedre enn nesten alle hadde spådd. Noen av stridsspørsmålene overlates til forfatningsdomstolen, f.eks. nedskjæringen av pendlerstøtten. Men partene nærmer seg hverandre. Mens det tidligere skulle bare være de med ekstra lang reisetid til sin arbeidsplass som skulle få trukket fra alt i skatten, skal det nå gjelde alle.

Fartsgrensen forblir uforandret

Et kompromiss blir det også når det gjelder arbeidsledighetsstrygd for eldre, med utgiftene totalt til ledighetstrygd skal ikke bli større. Og det blir ikke noe av SPDs forslag på landsmøtet om å sette ned farten på de tyske motorveier.

Det forblir bare et spill for galleriet, hvilket det egentlig var ment som. Merkel vil ikke godta noe slikt, og da blir det heller ikke noe av det. Tyskernes forhold til bilkjøring er nesten religiøst. De vil ikke ha flere restriksjoner.

Gunstig arveskatt

Arveskatten er partene i prinsippet blitt enige om etter at forfatningsdomstolen tidligere satte foten ned. Ingen behøver lenger bekymre seg for at staten skal ta "Bestemors lille hus". Enken eller enkemannen får i fremtiden 4 millioner kroner uten arveavgift, mens barna får 3,3 millioner hver.

Til og med barnebarn skal kunne arve 1,6 millioner kroner skattefritt. Dette er jo langt gunstigere enn her i Norge hvor det åpenbart ikke spiller noen rolle om finansministeren kommer fra SV, Arbeiderpartiet eller Høyre. Nordmenn godtar utrolig med ekstraavgifter som gjør at vi betaler langt mer til stat og kommune enn selve skattenivået gir inntrykk av. Her er tyskerne mer påpasselige. Og fortsatt nyter tyskerne godt av en langt mer sjenerøs velferdsstat enn vi nordmenn gjør.