Tyrkiske myndigheter vil gjengjelde bombeangrep på samme måte

Dette er bombeangrepene i Tyrkia hittil i år:

• I februar og mars var det to bombeangrep i hovedstaden Ankara, da ble henholsvis 28 og 32 mennesker drept.
• I juni mistet 47 mennesker livet i et angrep mot Ataturk-flyplassen i Istanbul.
• I august ble 57 mennesker drept i et angrep i Gaziantep sørøst i Tyrkia.
• Sist helg ble 44 personer drept i et angrep utenfor en fotballstadion i Istanbul.

  

Hard gjengjeldelse

– Tyrkiske myndigheter vil gjengjelde på samme måte, sier den tyrkiske innenriksministeren Suleyman Soylu ifølge nyhetsbyrået AFP.

Tyrkias president krever også en hard linje overfor statens fiender:

– Tyrkia angripes av terrororganisasjoner, og det er en separatistorganisasjon som står bak det siste bussangrepet, sier president Recep Tayyip Erdogan ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Kurdisk gerilja er det ene problemet

Når tyrkiske myndigheter bruker uttrykket «separatistorganisasjon», så er det en henvisning til Kurdistans arbeiderparti PKK, eller en av utbrytergruppene fra denne organisasjonen.

Den kurdiske geriljabevegelsen skal ha stått bak flere av angrepene i år.

En våpenhvile mellom PKK og tyrkiske myndigheter ble brutt for halvannet år siden, og siden har de væpnede sammenstøtene blitt stadig hyppigere og blodigere.

Drømmen om Kurdistan

Etniske kurdere bor hovedsakelig i et område som består av områder i det sørøstlige Tyrkia, det nordøstlige Irak, det nordøstlige Syria og det nordvestlige Iran.

Kurderne har aldri hatt en egen nasjonalstat, de har måttet kjempe for sine rettigheter innenfor andre lands grenser.

I Tyrkia er det mellom 12 og 15 millioner kurdere og de utgjør om lag 20 prosent av befolkningen.

President Erdogan ser det som en av sine hovedoppgaver å hindre at kurderne får opprette sin egen stat, men krig og konflikt i Irak og Syria har forsterket drømmen hos mange kurdere.

Kurdisk milits er på offensiven i kampene i Irak og Syria, og er en betydelig maktfaktor.

Les også: Ingen teikn til forsoning i Tyrkia

IS er det andre problemet

Tyrkia er sentral i den Nato-ledede koalisjonen som kjemper mot ekstremistorganisasjonen IS.

Det har ført til at IS har stått bak flere av bombeaksjonene i Tyrkia.

Og jo mer presset IS blir i Irak og Syria, jo større kan faren være for flere angrep også på tyrkisk jord.

Les også: Rundt 200 prokurdiske politikere pågrepet i Tyrkia

Nye områder rammes

Bombeattentatet mot bussen i dag skjedde i byen Kayseri i den sentrale delen av Tyrkia.

Dette er en viktig industriby med om lag en halv million innbyggere, og den har tidligere ikke blitt utsatt for slike bombeangrep.

Kayseri ligger ganske langt fra det kurdiske kjerneområdet i det sørøstlige Tyrkia, og det kan derfor se ut til at de som står bak eksplosjonene nå velger seg nye områder.

Les også: EU-politikerne vil ikke ha Tyrkia inn i unionen nå

President med større fullmakter

Det mislykkede forsøket på statskupp i Tyrkia i sommer førte til en voldsom jakt på dem som motarbeider president Erdogan.

Titusenvis av mennesker ble arrestert, tyrkiske fengsler er nå overfylt av personer som venter på at rettssakene mot dem skal starte.

Svært mange ble også sparket fra jobber innen forsvaret, medier, skoler og universiteter.

Presidenten har i flere år arbeidet for å få kraftig utvidede fullmakter, og nå ligger det an til at han kommer til å få det.

Men uansett hvor mektig han måtte bli, så vil det bli nesten umulig å stanse den typen geriljakrigføring som landet nå er inne i.

Svært mye tyder på at voldsspiralen i Tyrkia bare vil fortsette.

Les også: Kurdisk gruppe tar på seg ansvaret for Istanbul-angrepet