Dødstallene har fortsatt å stige hele formiddagen: fra 12, til 30, til 47. Nå melder tyrkiske myndigheter om nær hundre drepte, og på sykehusene i Ankara ligger enda flere hardt skadede.
Angrepet mot demonstrasjonen i Ankara er ikke bare en tragedie for de drepte, deres venner og familie. Det er også en tragedie for Tyrkia, og det skjer i en svært kritisk tid for landet: en tid der den politiske splittelsen er økt, der volden har eskalert, og der retningen for landets fremtid kan bli avgjort.
- Les også:
Store konsekvenser
Dødstallene kan komme til å øke utover ettermiddagen og morgendagen, men angrepet kan også få konsekvenser langt utover antall døde.
I dagene fremover kan vi komme til å se at splittelsen i Tyrkia øker ytterligere, og kanskje gjør volden det samme.
Man trenger ikke å se langt tilbake for å se lignende konsekvenser av et angrep som minner mye om dagens.
I juli ble 32 mennesker – hovedsakelig unge kurdere – drept i et angrep mot et kultursenter i den tyrkiske grensebyen Suruc. Ungdommene var samlet for å frakte humanitær bistand over grensen til tvillingbyen Kobani i Syria, da en selvmordsbomber slo til.
RYDDER LIK: Lørdag ettermiddag begynte oppryddingsarbeidet etter eksplosjonene i Ankara. Varebiler ble lastet med kister og kjørt vekk.
Foto: ADEM ALTAN / AfpSpenningen og volden har økt
IS ble anklaget for å stå bak, men sinnet blant menneskene som samlet seg på åstedet for å minnes de drepte i dagene som fulgte, var i stor grad rettet mot regjeringen og president Recep Tayyip Erdogan – som mange anklaget for å være direkte eller indirekte ansvarlig. Regjeringen benektet anklagene.
Noen dager senere startet regjeringen en militæroffensiv mot både IS og Kurdistans arbeiderparti PKK – som har kjempet et opprør mot den tyrkiske staten i flere tiår. Våpenhvilen mellom PKK og den tyrkiske regjeringen brøt sammen. Siden har spenningen og volden økt i kurdiske områder i Sørøst-Tyrkia, og i resten av landet har mange tyrkere fryktet angrep fra både PKK og IS.
- Les også:
Uro før valget
Som om ikke to militæroffensiver var nok, er Tyrkia i en valgkamp der mye står på spill – så mye at mange tyrkere frykter ytterligere vold og uro. Dagens angrep blir av mange tyrkere sett i sammenheng med valget.
Ved forrige parlamentsvalg i juni håpet president Erdogan på nok stemmer til å endre landets grunnlov og gi seg selv mer makt – planer som skremte dem som mener presidenten tar Tyrkia i en stadig mer autoritær retning. Men ikke bare nådde han ikke målet; hans parti AKP fikk for første gang på 13 år ikke nok stemmer til å danne flertallsregjering.
Mye av AKPs nederlag skyldtes at det prokurdiske partiet HDP kom over sperregrensen på 10 prosent og dermed fikk over 80 seter i nasjonalforsamlingen. På den måten klarte det relativt lille partiet – det fjerde største i landet – å stanse Erdogans planer.
DRAMATISK: «Dette er en blodig plass» synger disse kurdiske demonstrantene like før den første eksplosjonen.
Kan bli verre
Siden har Erdogan erklært nyvalg – og tyrkere vil igjen gå til urnene 1. november. Igjen håper Erdogan på majoritetsregjering og grunnlovsendringer. Men igjen er HDP hovedutfordreren som kan stanse planene.
HDP sier deres medlemmer var målet for de to bombene som eksploderte under fredsmarsjen i Ankara.
President Erdogan sier den som står bak angrepet i dag, ønsker å «skape splittelse» i Tyrkia.
Splittelsen er der allerede. Volden er der allerede. Men i dagene og ukene fremover kan det bli verre.
- Les også:
