Populær statsminister tiltalt for islamisme

Regjeringspartiet i Tyrkia er satt under tiltale av grunnlovsdomstolen. Statsminister Recep Tayyip Erdoğan kan miste jobben.

Recep Tayyip Erdoğan
Foto: Ibrahim Usta / AP

- Vi går inn i vanskelige tider. Demokratiet og økonomien kan bli hardt rammet, sier den tyrkiske kommentatoren Yusuf Kanlı.

Det går mot konfrontasjon mellom de verdslige og de religiøse krefter i Tyrkia.

Grunnlovsdomstolen i landet vedtok mandag å reise sak mot regjeringspartiet, Rettferds- og utviklingspartiet (AKP). Partiet kan bli forbudt og 70 av partiets tillitsvalgte risikerer å bli utestengt fra politiske verv.

Ikke godt nok underbygget

I tiltalen fra Grunnlovsdomstolen blir AKP beskyldt for fundamentalistisk aktivitet og for påtvinge Tyrkia et islamsk styresett. Grunnloven har klare forbud mot både fundamentalistiske og separatistiske partier.

- Domstolen er i sin fulle rett, sier Yusuf Kanlı, som er politisk kommentator i avisa Turkish Daily News.

- Mange demokratier har lovhjemler om forbud mot partier, men et eventuelt partiforbud bygge på fakta, ikke på synsing, rykter og avisartikler, legger han til.

- Så langt har jeg ikke sett konkrete fakta som underbygger tiltalen, sier Kanlı.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Pro-islamister i Istanbul demonstrerer mot grunnlovdsomstolen.

Pro-islamister i Istanbul demonstrerer mot Grunnlovsdomstolen. På plakaten står det: 'Nei til despoti i lovens navn.'

Foto: Murad Sezer / AP

Hodetørklær er årsaken

Kanlı sier at Grunnlovsdomstolen trolig har reagert fordi regjeringen har brukt sitt flertall i parlamentet for å oppheve forbudet mot at kvinnelige studenter kan dekke seg til med hodetørklær på universitetene.

I tiltalen blir det også nevnt at AKP har innført forbud mot alkoholservering i offentlig eide kafeer og restauranter i kommuner der de har flertall. Tiltalen omtaler dette som et skritt på veien mot å innføre sharialover.

- AKP har seg selv å takke. Dersom regjeringen hadde søkt samarbeid med opposisjonen, kunne den ha funnet kompromisser og trolig unngått denne tiltalen, sier Kanlı.

Men AKP turet fram og brukte sitt flertall i parlamentet.

Yusuf Kanlı sier at regjeringen nå står foran et viktig valg. Kanskje forsøker den å komme domstolen i forkjøpet ved å foreslå grunnlovsendinger som vil svekke Grunnlovsdomstolens myndighet.

- Etter min mening vil det være et alvorlig feilgrep, sier kommentatoren.

Veldig skadelig for Tyrkia

Kanlı tror at demokratiet og økonominen i Tyrkia blir skadelidende i månedene framover. Selv om regjeringen har en solid majoritet i parlamentet og fikk nærmere 47 prosent av stemmene ved valget i fjor sommer, tror han at folk kommer til å stille spørsmål ved regjeringens legitimitet.

- Et parti som risikerer forbud og en statsminister som kan bli utestengt fra politiske verv i opp til fem år, kommer ganske snart til å bli oppfattet som et forretningsministerium, sier Kanlı.

Umulig å spå resultatet

Grunnlovsdomstolen kommer til å bruke minst et halvt år på å behandle saken.

- Det er umulig å spå resultatet, sier Kanlı. Siden det moderne Tyrkia ble grunnlagt i 1923 er det reist tiltale mot 70 partier for å være islamistiske eller separatistiske. Bare i 37 av sakene endte det med forbud fra Grunnlovsdomstolen, så det er ingen automatikk i dette, sier han.

- Dere i vest forstår ikke Tyrkia

På spørsmål om hvorfor Grunnlovsdomstolen henger seg opp i tilsynelatende småting som hodetørklær og alkoholservering, svarer Yusuf Kanlı at folk fra vestlige demokratier har problemer med å forstå Tyrkia.

- Tyrkia er i all hovedsak et muslimsk land og islam er en religion som regulerer alt mulig, fra skilsmisser til hvordan du kler deg. Det er ikke bare en religion, det er en hel livsform. Hvis du ikke skiller skarpt mellom religion og stat, kan du ikke ha demokrati i et muslimsk land, sier han.

I følge kommentatoren i Turkish Daily News er det takket være de verdslige prinsipper i grunnloven at Tyrkia har et demokrati der statens lover gjelder og ikke islamske sharialover.

- Ikke demokrati uten en verdslig stat

Kanlı sier at folk i vestlige demokratier tar skillet mellom kirke og stat som et etablert faktum fordi det verdslige statssystemet der ble etablert for flere hundre år siden. Slik er det ennå ikke i Tyrkia, sier han.

- Gir vi religionen innflytelse i statsstyret, gir vi opp demokratiet. Da gir vi opp frihet, likestilling, tale- og trykkefrihet. Sekularismen er ryggraden i vårt demokrati. Det kan ikke eksistere noe bærekraftig demokrati i et muslimsk land uten sekularisme. Det er som graviditet, enten er du det - eller du er det ikke. Du må være et full og helt sekulært demokrati, sier Yusuf Kanlı.

SISTE NYTT

Siste nytt