Tyrkia- en ny regional stormakt?

Det skjer for mye i tyrkisk utenrikspolitikk for tiden. Det mener forsker Murat Somer fra «The Middle East Technical University» i Ankara.

Han kom til Oslo denne uka for å diskutere Tyrkia som en voksende maktfaktor – på et seminar i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt.

Murat var opptatt av at Tyrkia er i ferd med å tippe over i balansegangen mellom Israel og USA på den ene siden, og land med muslimsk eller tyrkisk-ættet befolkning på den andre.

Israel ikke venn lenger

Under statsminister Recep Tayyip Erdogans ledelse har landet i flere år nærmet seg Israels tradisjonelle fiender, som Iran og Syria. Men det israelske raidet i slutten av mai mot det tyrkiske skipet med hjelpesendinger til Gaza, representerer et vannskille.

Erdogan snakker nå om «statsterrorisme». Han har tilbakekalt sin ambassadør fra Israel og droppet planlagte felles militærøvelser.

• Les: – Israel er hovedtrussel mot fred
• Les: – Angrepet er statsterrorisme
• Les: - Dette er mord begått av en stat
• Les: Tyrkia ber om krisemøte i FN

Samtidig stemte Tyrkia mot nye sanksjoner mot Iran i FNs sikkerhetsråd, og landet tilbyr seg å megle mellom Hamas-bevegelsen i Gaza og Fatah på Vestbredden – for at palestinerne skal kunne opptre med en stemme overfor Israel.

• Les: Gates skuffet over tyrkisk nei til Iran-sanksjoner
• Les: - EU kan gå lenger enn FN i sanksjonene
• Les: FN har vedtatt nye Iran-sanksjoner

Dette går ikke upåaktet hen i Israel. En fersk meningsmåling viser at 78 prosent av de spurte jødiske israelerne nå oppfatter Tyrkia som en fiendtlig nasjon.

«Israel er forberedt på å sende de 400.000 turistene som har pleid å feriere i Tyrkia til Bulgaria i stedet», sa ministeren for velferd og sosiale tjenester på torsdag.

Det er en reell trussel for de hundretusener som lever av turisme i Tyrkia, men det får nok ikke landets ledelse til å snu. Det Tyrkia taper i inntekter og mulighet til å opptre som megler mellom Israel og arabiske naboland, håper landets ledelse å ta igjen på andre arenaer.

Tyrkia som uavhengig aktør

En stri strøm av statsledere har vært innom den vakre havnebyen Istanbul denne uka:

* Mandag undertegnet Aserbajdsjans president og Tyrkias statsminister en langsiktig avtale om gassleveranser fra 2016.

* Tirsdag kom presidentene fra Russland, Iran, Syria og Afghanistan til byen – i forbindelse med et møte i den for oss ganske ukjente «Konferansen for interaksjon og tillitskapende tiltak i Asia».

* Torsdag kom utenriksministre eller høytstående embetsmenn fra 21 arabiske land til et møte i Det tyrkisk-arabiske samarbeidsforum.

Statsminister Erdogan deltok også. Hans stjerne er oppadgående i øst og sør. NATO-medlemskap og EU-søknad til tross, har Erdogan våget å tale USA midt i mot.

Selv om Tyrkia fortsatt står for et langt klarere skille mellom religion og politikk enn Iran, har Erdogan vunnet Irans respekt gjennom nei til sanksjoner og avtalen om anriking av uran til såkalt medisinsk bruk i Iran.

• Les: Iran og Tyrkia signerer atomavtale

Akkurat nå er han den statsleder i verden som lettest kan kommunisere med alle i Midtøsten, Kaukasus og Sentral-Asia.

Hvorfor spiller så Tyrkia denne hyperaktive internasjonale rollen? Forsker Murat Somer nevner noen forutsetninger.

Tyrkia er den 16. største økonmien i verden, og sterkt voksende. Utviklingen av en multipolar verden har gjort det nødvendig å utvikle tette bånd i flere retninger, og Tyrkia ligger strategisk viktig plassert.

Det er store tyrkisk-ættede folkegrupper i en rekke land i Sentral-Asia, Kaukasus og Iran. Tyrkia var uforberedt på Sovjetunionens oppløsning, og det tok tid før landet klarte å utnytte tomrommet etter Sovjet. Men dette er i ferd med å endre seg, godt hjulpet av en nasjonal selvforståelse fyllt av minner om Det osmanske rikets storhet.

Og endelig – EUs kalde skulder har skjøvet Tyrkia vekk fra Europa.

Taket glipper for USA

USAs forsvarsminister, Robert Gates, trakk onsdag fram nettopp dette - at enkelte EU-lands nei til tyrkisk medlemskap har bidratt til å presse landet østover.

• Les: - EU har presset Tyrkia mot øst

Tyskland og Frankrike har på det sterkeste motsatt seg å slippe 80 millioner tyrkere inn i unionen, men snakker heller om «priviligert status» i forhold til EU. Samtidig er EUs Midtøsten-politikk lammet av interessemotsetninger, og Tysklands kollektive skyldfølelse for Holocaust.

Enkelte land synes også derfor det er greit med et mer aktivistisk og modig Tyrkia utenfor unionen.

• Les: Tyrkia vil bli stormakt - igjen

Men for USA er grensen for akseptabel alenegang nådd, det vil si utspill uten forhåndsgodkjenning av storebror i NATO. Det er særlig uran-avtalen med Iran og avvisningen av nye sanksjoner som provoserer.

Tyrkia har de siste ukene sagt et klart og tydelig nei til å opptre som USAs forlengede arm i regionen. Men det er ikke mye USA for øyeblikket kan gjøre for å endre Tyrkias utenrikspolitikk. Nå trenger USA Tyrkia like mye som Tyrkia trenger USA.

President Bush sin strategi med et «Greater Middle East» bygget rundt moderate, USA-vennlig krefter i Midtøsten slo aldri til.

President Obama har ikke klart å følge opp sin tale til verdens muslimer i Kairo for ett år siden, og hans store test på slagmarken – offensiven i Afghanistan – er så langt ikke spesielt vellykket. Israel-Palestina konflikten er like uløst, og dialogpolitikken i forhold til Iran er erstattet med nye sanksjoner.

Så Tyrkia kan inntil videre fortsette sin aktivistiske utenrikspolitikk uten å tape noe.

Som forsker Bill Park fra Kings College i Storbritannia sa på NUPI-seminaret; så lenge det ikke finnes noen fredsprosess å spille noen rolle i, er det vel kanskje ikke så farlig om forholdet til Israel kjølner?

Og ifølge Park har Israel ikke avlyst en eneste av sine forsvarskontrakter med Tyrkia.