- Hvordan kan de snakke om folkemord?

– Tyskland burde være den siste til å si noe om dette, etter det Hitler gjorde, sier Mehmet Yrmas, som har bodd i Tyskland siden 1969 og driver en liten blomsterbutikk i Kreuzberg i Berlin.

– De kan ikke ha studert historien særlig nøye. Da hadde de visst at det er feil, sier kioskeier Seydo Uzun.

Han har bodd i Tyskland siden 1972, og driver den lille kiosken Kiosk am Kotti.

Selv er han veldig interessert i historie, og drar frem en plastmappe bak disken med gamle bilder og utklipp fra da det osmanske riket gikk inn på tyskernes side under første verdenskrig.

«Lille Istanbul»

I forrige uke stemte politikerne i den tyske Forbundsdagen for å betegne drapene i Armenia i 1915 som et folkemord. Avgjørelsen har opprørt både tyrkiske myndigheter som har kalt tilbake sin ambassadør fra Tyskland og mange av de rundt tre millioner tyrkerne som bor i Tyskland.

Dagen før forbundsdagens vedtak gikk 1500 av dem i demonstrasjonstog ved Brandenburger Tor, melder Tagesspiegel.

Tyrkerne utgjør Tysklands største innvandringsgruppe. Rundt 200 000 av dem bor i Berlin, særlig i området rundt Kottbusser Tor i Kreuzberg, som blir kalt for «Lille Istanbul». T-bane U1 som går hit, blir på folkemunne kalt «Orientekspressen».

På boligblokkene i dette området er parabolantennene stilt inn slik at beboerne kan ta inn tyrkisk radio og fjernsyn.

Erdogan er helten

Mange av beboerne har beina i Tyskland, men hodet i Tyrkia. Nå som det skaker i sammenføyningene mellom de to landene har de fleste sympatien sin i opprinnelseslandet.

– Erdogan er et svært godt menneske. Han vil ikke at noen skal sulte, sier Yrmas.

Under valget i fjor stemte 60 prosent av tysk-tyrkerne på det islam-konservative partiet til Tyrkias president Erdogan, skriver Spiegel.

– Han har gitt tyrkerne stoltheten tilbake, og det er viktig for tysk-tyrkerne. De føler ikke lenger at de må skamme seg over å være tyrkere. Landet deres er sterkt, økonomien fungerer, forklarte forfatter av boka «Generasjon Erdogan» Cigdem Akyol til Berliner Morgenpost etter valget.

Tyrker bak initiativet

Likevel, heller ikke blant tysk-tyrkerne er historien svart-hvit: En av initiativtakeren til å få igjennom Armenia resolusjonen i Forbundsdagen var Cem Özdemir fra partiet De Grønne. Han er selv sønn av tyrkiske gjestearbeidere som kom til Tyskland på 1960-tallet.

– Dette handler ikke om å rette pekefingeren mot Tyrkia, men om å ta ansvar for vår historiske skyld, sier Özdemir til Deutschlandfunk.

Nå får han og familien full politibeskyttelse på grunn av drapstrusler.