NRK Meny
Normal

- Hvordan kan de snakke om folkemord?

BERLIN (NRK): Tyrkere i Tyskland reagerer sterkt på at Forbundsdagen har vedtatt å kalle drapene på armenerne for drøye hundre år siden, for et folkemord.

Seydo Uzun

HISTORIEINTERESSERT Kioskeier Seydo Uzun har en bunke med utklipp og gamle bilder fra første verdenskrig bak disken.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

– Tyskland burde være den siste til å si noe om dette, etter det Hitler gjorde, sier Mehmet Yrmas, som har bodd i Tyskland siden 1969 og driver en liten blomsterbutikk i Kreuzberg i Berlin.

Mehmet Yrmas

STEMMER PÅ ERDOGAN Mehmet Yrmas driver blomsterbutikk i Kreuzberg, heier på Erdogan og er imot Forbundsdagens vedtak om armenerne.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

– De kan ikke ha studert historien særlig nøye. Da hadde de visst at det er feil, sier kioskeier Seydo Uzun.

Han har bodd i Tyskland siden 1972, og driver den lille kiosken Kiosk am Kotti.

Selv er han veldig interessert i historie, og drar frem en plastmappe bak disken med gamle bilder og utklipp fra da det osmanske riket gikk inn på tyskernes side under første verdenskrig.

«Lille Istanbul»

I forrige uke stemte politikerne i den tyske Forbundsdagen for å betegne drapene i Armenia i 1915 som et folkemord. Avgjørelsen har opprørt både tyrkiske myndigheter som har kalt tilbake sin ambassadør fra Tyskland og mange av de rundt tre millioner tyrkerne som bor i Tyskland.

Dagen før forbundsdagens vedtak gikk 1500 av dem i demonstrasjonstog ved Brandenburger Tor, melder Tagesspiegel.

Tyrkerne utgjør Tysklands største innvandringsgruppe. Rundt 200 000 av dem bor i Berlin, særlig i området rundt Kottbusser Tor i Kreuzberg, som blir kalt for «Lille Istanbul». T-bane U1 som går hit, blir på folkemunne kalt «Orientekspressen».

På boligblokkene i dette området er parabolantennene stilt inn slik at beboerne kan ta inn tyrkisk radio og fjernsyn.

Kreuzberg, Berlin

KREUZBERG Med parabolene stilt inn for å få inn radio og fjernsyn fra Tyrkia.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

Erdogan er helten

Mange av beboerne har beina i Tyskland, men hodet i Tyrkia. Nå som det skaker i sammenføyningene mellom de to landene har de fleste sympatien sin i opprinnelseslandet.

– Erdogan er et svært godt menneske. Han vil ikke at noen skal sulte, sier Yrmas.

Under valget i fjor stemte 60 prosent av tysk-tyrkerne på det islam-konservative partiet til Tyrkias president Erdogan, skriver Spiegel.

– Han har gitt tyrkerne stoltheten tilbake, og det er viktig for tysk-tyrkerne. De føler ikke lenger at de må skamme seg over å være tyrkere. Landet deres er sterkt, økonomien fungerer, forklarte forfatter av boka «Generasjon Erdogan» Cigdem Akyol til Berliner Morgenpost etter valget.

Kreuzberg, Berlin

ISTANBUL supermarked i Kreuzberg.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

Tyrker bak initiativet

Likevel, heller ikke blant tysk-tyrkerne er historien svart-hvit: En av initiativtakeren til å få igjennom Armenia resolusjonen i Forbundsdagen var Cem Özdemir fra partiet De Grønne. Han er selv sønn av tyrkiske gjestearbeidere som kom til Tyskland på 1960-tallet.

– Dette handler ikke om å rette pekefingeren mot Tyrkia, men om å ta ansvar for vår historiske skyld, sier Özdemir til Deutschlandfunk.

Nå får han og familien full politibeskyttelse på grunn av drapstrusler.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt