1000 prosent flere båtflyktninger

Desperate båtflyktninger skyller innover Italias kyst som aldri før. Bare i januar kom det over 2000 flyktninger, ti ganger flere enn i fjor. – Nå må Norge ta større ansvar, mener Flyktninghjelpen.

ITALY-SEA-REFUGEES-IMMIGRATION

Rundt 200 personer ankom Lampedusa i denne båten fra Nord-Afrika 22. januar, og var blant nesten 2000 båtflyktninger som nådde kysten av Italia i løpet av årets første måned.

Foto: HO / Afp

42.925 mennesker ankom Italia som flyktninger i små og store farkoster i løpet av fjoråret, 325 prosent mer enn året før. Men de første tallene for 2014 tyder på at antallet båtflyktninger er på vei mot nye rekorder.

Bare i januar i år kom over 2000 mennesker til Italias kyst. I samme måned i fjor var tallet 217, sier viseinnenriksminister Filippo Bubbico til BBC. Det betyr en økning på nesten 1000 prosent.

– Det er ikke uventet, sier Rolf Vestvik, leder for samfunns- og informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen.

– Det er store konflikter i Europas nærområder, og da er det naturlig at flyktningstrømmen også øker, sier han.

– De er desperate

ITALY-IMMIGRATION-EU

Stadig flere barn er blant dem som flykter over Middelhavet til Italia.

Foto: FILIPPO MONTEFORTE / Afp

De aller fleste flyktningene oppgir å komme fra Syria og Eritrea, og legger gjerne ved hjelp av menneskesmuglere ut på den farefulle ferden gjennom Sahara til Libya og Tunisia, der de trer om bord i skrøpelige og overfylte farkoster.

Italias innenriksdepartement opplyser at antallet flyktninger som ankommer Italia er et helt annet enn det som faktisk forlater land i Nord-Afrika. Tusener har druknet i Middelhavet det siste året.

– De gjør det rett og slett fordi de er desperate. Det gjør dem villige til å ta slike sjanser, sier Vestvik.

Han peker på en viktig endring i flyktningstrømmen i 2013: Tidligere var det først og fremst unge menn som la ut på den slitsomme og farefulle ferden. Nå reiser hele familier, mange med svært små barn.

Italia og Hellas overbelastet

Rolf Vestvik Flyktninghjelpen

Rolf Vestvik i Flyktninghjelpen mener Norge bør ta imot minst 3000 kvoteflyktninger fra Syria.

Foto: Andersen, Aleksander / NTB scanpix

Dersom familiene kommer seg til Italia eller Hellas, som er det andre store mottakerlandet for flyktninger fra Nord-Afrika og Midtøsten, er problemene overhodet ikke over, forteller Vestvik.

– Da har de et veldig, veldig tøft liv foran seg. Alle må få avklart sin status individuelt, for å få avgjort om de har et reelt beskyttelsesbehov, og dermed rett til asyl, sier han.

Først når denne tidkrevende prosessen er gjennomført, kan myndighetene forsøke å finne bolig og arbeid til flyktningene i et Sør-Europa som sliter med høy arbeidsløshet og sosial nød.

– Asylsystemet i Italia og Hellas er veldig svakt. Flyktningstrømmen må ikke sees på som disse landenes oppgave å løse alene. Det må internasjonaliseres, sier Vestvik, som mener Norge bør ta et større ansvar.

– Vårt syn er at landene i Nord-Europa, inkludert Norge, må stille opp med både penger og personell, og at vi må være forberedt på å ta imot flere flyktninger også her i landet, sier han.

– Norge bør ta imot minst 3000

– I Norge har vi god kapasitet i asylsystemet og mulighet for god innlosjering. Derfor bør vi øke antall kvoteflyktninger fra Syria fra 1000 til minst 3000 personer, sier Vestvik.

Han peker på at Norge trenger stadig mer arbeidskraft for å opprettholde velferdsnivået her til lands. Dermed vil alle parter tjene på at flere flyktninger for opphold i Norge.

I Oslo sentrum velger Justis- og beredskapsdepartementet å besvare NRK henvendelser kun per e-post. Der slår de fast at den nye regjeringen ikke vurderer å øke antallet flyktninger, og at de ikke vil bryte de internasjonale avtalene Norge allerede har inngått.

«Vi er nødt til å være realistiske med tanke på hvor mange flyktninger vi kan ta imot. Vi har derfor ikke vurdert å øke antall kvoteflyktninger ytterligere. Vi skal derimot fortsette samarbeidet vi har med andre Schengen og EU-land når det gjelder å bidra på egnet måte med ulike virkemidler for å hjelpe land i Sør-Europa som møter de største utfordringene» heter det i svaret fra statssekretær Himanshu Gulati.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt