Og fortsatt søker japanere etter levningene av sine døde familiemedlemmer.
Vandrende langs en strand leter Tajayuki Ueno (42) etter restene av sin tre år gamle sønn som ble tatt av bølgene.
– Livet hans var så kort, bare tre år, sier han til nyhetsbyrået AFP.
11. mars 2011 er en dato japanerne ikke glemmer. Et jordskjelv utløste en tsunami. Deretter smeltet den ene reaktorkjernen ved Fukushima-anlegget. Over 18.000 mennesker mistet livet.
Fire år senere har fortsatt 120.000 japanere ikke fått flytte hjem. 1.232 evakuerte døde i fjor av sykdommer som kan skyldes leveforholdene etter evakueringen. Det er 18 prosent flere dødsfall enn året før.
– Alle forsvant
Byen Namie som ligger i nærheten av kraftverket, hadde flest dødsfall i fjor, 259. I Tomioka kunne 291 dødsfall knyttes til evakueringsforholdene. Tallene inkluderer ikke mennesker som har mistet livet på grunn av langvarig eksponering for stråling.
LETER: Tajayuki Ueno håper fortsatt å finne sønnen som forsvant under tsunamien for fire år siden.
Foto: KAZUHIRO NOGI / Afp42 år gamle Ueno husker godt minuttene og timene etter at den ene reaktorkjernen smeltet.
– Da den første eksplosjonen skjedde, forsvant alle sammen. Så jeg begynte å søke etter de savnede selv. Vi trengte hjelp, det var så mange som var savnet. Men ingen kom, sier Ueno.
- Les også: De 300 første får flytte tilbake til Fukushima
- Les også: Tre år etter Japan-jordskjelvet: Yaso leter fortsatt etter kona
Fare for eksponering
Ueno leter ikke bare etter levningene av sin sønn. Sammen med andre søker han også etter andres familiemedlemmer.
Selv om han vet han kan bli eksponert for stråling, vil han ikke stoppe.
– Jeg lever. Jeg vil gjøre det jeg kan, sier han.
- Les også: Japan gjenopptar trolig kjernekraft i år
- Les også: – Japan ignorerte faren for atomkatastrofer
Ifølge Røde Kors i Japan (JRC) er det en betydelig framgang i arbeidet med å rydde opp etter ødeleggelsene.
– Men det har vært store forsinkelser med å gjenoppbygge samfunn. Mange eldre og andre sårbare personer som ikke har klart å komme seg på beina, er spesielt utsatt, sier Tadateru Konoe i JRC
