NRK Meny
Normal

Turisme gir håp for «nye» Myanmar

«Kom gjerne og besøk oss», sier nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, etter at generalenes årelange isolasjon har gjort Myanmar til ett av verdens fattigste land. Og turistene er på vei, noe vanlig folk setter pris på.

Myanmar: Anders Magnus
Foto: NRK

Inle-sjøen, 1000 meter over havet, dypt inne i Myanmars østlige fjellområder.

Nå om vinteren er det kaldt der, om natten ned mot 5–6 grader. Turistene trosser likevel den den kjølige tilværelsen her, dette området er et av de vakreste i Myanmar.

Innsjøen er bred, men grunn. De fleste steder ikke mer enn 2–3 meter dyp.
Landsbyer og pagoder er bygget på påler, av et folk som flyttet hit fra sørligere egner for mange hundre år siden.

InnTha’ene – sjøens sønner – holder fortsatt fast ved sin tilværelse i hus på stylter og båt som eneste transportmiddel.

Nok mat - men ikke alltid slik

NRK får være med hjem til en familie i landsbyen Pauk Pa, hvor 63 år gamle U Moe So er familiens overhode.

U Moe So og datteren Phyo Thu Thu Aung

Frokost hjemme hos U Moe So inntas med ytterklærne på, nå i vinterkulda.

Foto: Guri Elvebakk / NRK

Han og kona Daw Shwe Myint (53) har 13 barn, de fleste av dem voksne og med egne familier og barn. Men mange kommer til foreldrenes og besteforeldrenes pålehus for å spise.

Til frokost har Daw Shwe Myint og en av døtrene gjort i stand ris og poteter på kjøkkenet, og glødende kull fylles i bekkenet som skal holde mat og mennesker varme i stua inntil sola jager nattekulda vekk.

Alle kvinnelige medlemmer av familien hjelper til med å dekke på bordet og bære maten inn fra kjøkkenet, også det yngste barnebarnet Phoo Pyi Pyi Nyein som bare er fire år gammel.

Stua er familiens samlingssted, med måltidene som dagens høydepunkter. I respekt for maten spiser familien i taushet.

I dag er bordet fylt. Men for ikke lenge siden, under generalenes vanstyre, strevet U Moe So med å fø sine nå voksne barn.

– For bare få år siden hadde ingen av mine voksne barn noe arbeid. Vi hadde bare min inntekt for hele familien. Så det var svært vanskelig for meg, forteller U Moe So.

Landsbyen Pauk Pa ligger på Inle-sjøen

Det er ikke noe fast land rundt landsbyen Pauk Pa, kun noen små grønne flekker med flytende hager.

Foto: Guri Elvebakk / NRK

Turistenes inntog

Nye tider, med demokratisering og åpning mot omverdenen, har gitt muligheter for flere jobber.

Datteren Phyo Thu Thu Aung er ansatt i turistindustrien, og skynder seg av gårde på jobb i en liten båt, som hun selv ror med én åre.

Det er ingen annen måte å komme seg på jobb, for her er ingen gater, det er sjøen selv som er gatene.

Hele landsbyen står på stolper i vannet, så det går ikke an å gå fra et sted til et annet, man må ut i båt, eller svømme!

Faren, U Moe So, er glad for at turistene nå kommer i økende antall til Myanmar.

– Den siste tiden det begynt å komme flere turister hit, og mange fra landsbyen har fått arbeid på hoteller og restauranter, forteller han.

Gris på påler

Nå har han og familien også fått råd til å investere i nye virksomheter som kan kaste penger av seg: Griseoppdrett.

Foreløpig kun én gris, som også lever på stolper over sjøen, i en liten grisebinge bygget av bambusstokker.

Den yngste datteren i huset henter sjøgress som ligger lagret i en beholder nede i vannet. Sjøgresset kuttes opp og blandes med matavfall for å fôre familiens nye investering. Snart skal den til slakteren. Da får familien penger til å investere i flere griser til oppdrett.

Restauranter med muligheter

Midt i «hovedgaten» i Pauk Pa ligger en av landsbyens nybygde restauranter for turister, Golden Kite.

Phyo Thu Thu Aung tar imot gjestene ved brygga, eneste ankomst er selvsagt med båt.

Hun serverer lokale delikatesser, men også litt kjedeligere vestlig mat for den som ikke våger seg på nye retter.

– Det er fint å jobbe her, hvor jeg kjenner alle og får lære mye nytt. Her har jeg også sett turistguider, og jeg får lyst til å bli guide selv også. Så, ja, jeg vil gjerne ha flere turister hit, så kan jeg vise dem hvor vakker sjøen vår er, sier hun til NRK.

Trafikken på Inle-sjøen har tatt seg opp det siste året, med flere båter for å frakte en strøm av nye turister til dette vakre området.

Restauranten «Golden Kite på Inle-sjøen ved Pauk Pa.

Golden Kite ligger som et flytende palass i sjøen.

Foto: Guri Elvebakk / NRK

En klassisk attraksjon er femdagersmarkedet i Ywama. Markedet flyttes hver dag fra sted til sted, den femte dagen er det tilbake her.

Politisk tøvvær

Mange av turistene fra Vesten har ventet til det ble politisk korrekt å besøke Myanmar. En av dem er Penny Horsburgh fra Storbritannia.

– Tidligere så tenkte jeg at det ikke var bra å reise hit. Men så hørte vi at til og med «The Lady» (Aung San Suu Kyi red.anm.) ønsket turister velkommen. Så da dro vi hit, og jeg er glad vi kom såpass tidlig. Dette landet vil komme til å forandre seg veldig mye de nærmeste årene, sier Horsburgh.

Også fra Norge kommer det nå turister, blant dem Erling Rosenstrøm. Han jobber for det norske reiseselskapet Hvitserk, som har startet å arrangere turer til Myanmar.

– Foreløpig er Myanmar uoppdaget. Et spennende sted å være akkurat nå, mener Rosenstrøm.

«Folk spør etter demokrati»

I landsbyen mener familieoverhode U Moe So at det er den nye demokratiske utviklingen som har brakt turister og mer velstand til landsbyen hans.

– Her i landsbyen kjenner vi til det nye som skjer, og som vi er svært interessert i. Folk spør etter mer demokrati, sier U Moe So.

Munkegutt på Inle-sjøen

En liten munkegutt på vei til klosteret sitt. Han benytter en spesiell teknikk – beinroing – som er oppfunnet ved Inle, og som trolig er det eneste stedet i verden man ror på denne måten.

Foto: Guri Elvebakk / NRK

Ikke alle har fått del i den nye, økonomiske utviklingen.

Ma Sandar Win, som er inngiftet i familien, lager den tradisjonelle sigaren – cerutten – for hånd, men tjener ikke mye på arbeidet sitt:

– Jeg tjener tusen kyats (7,50 norske kroner) på å lage 1000 cerutter, forteller hun.

På en god dag klarer hun å lage 1500 cerutter, og får til sammen litt over 10 norske kroner for innsatsen.

Slik er daglønnen for flertallet i Myanmar, og det vil ta lengre tid å bringe folk flest ut av fattigdommen enn folket på Inle, som tross alt er privilegerte fordi de har den vakre sjøen, og med den, en økende trafikk av turister til det tidligere lukkede landet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt