Tunisia-opptøyene kan bli spire til endringer

Tunisiernes raseri mot sine egne myndigheter, som førte til at presidenten forlot landet, har truffet en nerve i den arabiske verden.

Folk er oppildnet av den første revolusjonen i sitt slag i regionen.

På kort tid er det avholdt støttedemonstrasjoner flere steder. Et annet utslag er at personer i Algerie, Egypt og Mauritania har tent på seg selv, inspirert av hendelsen som utløste Tunisia-opprøret.

Demonstrerer i Jordan

Jordan er ett av landene hvor folk har tatt til gatene:

– Jordan går utvilsomt gjennom en svært farlig periode, økonomisk, politisk og sosialt, sier juristen Saleh Armouti til nyhetsbyrået Reuters.

Folk føler seg fremmedgjorte i eget land, ifølge juristen. Blant årsakene nevner han lammende hastelover og salg av statlige eierandeler.

– Skatter og avgifter begynner å bli utålelige, og friheten er undertrykt, mener Armouti.

– Aldri sett før

Ifølge FNs utviklingsprogram UNDP er arbeidsløsheten blant unge arabere på hele 50 prosent. Matvareprisene øker, og i takt med dem fattigdommen.

– Det som skjer nå sender sjokkbølger rundt i hele den arabiske verden, sier NRKs utenriksjournalist Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

– Vi har aldri tidligere sett at en arabisk leder fra et autokratisk regime har blitt drevet ut landet på denne måten, fastslår han.

Derfor tenker myndighetene i land som Egypt, Syria, Jordan, Libya og også mindre land som Jemen seg godt om nå, ifølge Mikkelsen.

(Saken fortsetter under videoen)

Ungt, men lite fritt

To fellestrekk for alle de aktuelle landene er unge og urolige befolkninger og økonomiske problemer.

– I tillegg har det vært lange perioder med liten eller ingen politisk frihet, noe som gjør at det har bygget seg opp et raseri og en misnøye med måten landene styres på, forklarer Mikkelsen.

Tunisia står i en noe mer sekulær tradisjon enn andre land i regionen.

Journalisten tror ikke på noen umiddelbare regimeskifter i regionen, og mener endringene vil ta tid. Han sammenligner Tunisia-uroen med opprørene i Polen som begynte tidlig på 1980-tallet. Disse ble spiren til den demokratiske revolusjonen i Øst-Europa.

– Tunisia viser at modellen veldig mange regimer har lent seg på, med et sterkt sikkerhetsapparat og et autoritært presidentstyre, ikke er bombesikker, sier Mikkelsen.

Vestlig skepsis

Vesten har støttet regimene i regionen. Mikkelsen mener opptøyene er et faresignal for Vesten og måten vi forholder oss til landene i området på.

– Det er ingen andre steder i verden, kanskje bortsett fra Kina, hvor Vesten har vært så villig til å se bort fra menneskerettighetsbrudd som i disse landene, fastslår han.

En frykt sett fra et vestlig ståsted, er at islamistiske partier vil ta over hvis de autokratiske lederne gir seg. Det er fortsatt uklart hvem som kommer til å ta over makten i Tunisia.

– Det virkelig oppsiktsvekkende med opptøyene i Tunisia er at de ikke har vært ledet av noe politisk parti, heller ikke av islamistene. Det henger sammen med at islamistene står noe svakere i Tunisia enn andre steder, mens de i land som Egypt er det eneste organiserte opposisjonsfaktoren, forklarer Mikkelsen.

– Det viser også kanskje at skremmebildet som har vært tegnet opp, med at det enten er et autoritært regime eller et islamistregime, ikke stemmer helt, sier han.