Nixon la grunnlaget for Donald Trump

– Den tause majoriteten er vi som er desillusjonerte etter de siste sju årene og som nesten ikke orker å si hva vi mener fordi vi bare blir overkjørt, forklarer Sandy Au.

Hun har kommet kjørende nordfra til San Jose i Silicon valley for å se sin store helt.

I hendene holder hun den samme plakaten som hundrevis av andre her. «Den tause majoriteten støtter Trump», står det på den.

– Vi trengte en stemme. Donald Trump er den stemmen, sier hun.

Au ligner mange Trump-fans jeg har møtt de siste månedene. Hun har jobbet og betalt skatt hele livet, men sliter med å tjene nok og føler seg ikke respektert i det amerikanske samfunnet.

– Vi er lei av å bli fortalt hva som er rett og hvordan vi skal leve, av President Obama, av Hillary Clinton, av demokratene, sier hun.

– Innvandringen er hovedproblemet. Jeg betaler for den. Jeg har jobbet full tid og betalt skatt hele livet. Jeg er lei av å betale for andre.

• Les også: Voldelige demonstrasjoner etter Trump-møte

Nixons tause majoritet

3. november, 1969 holdt president Richard Nixon en TV-sendt tale til det amerikanske folket.

– I kveld, ber jeg dere, den storslagne tause majoriteten av mine felles amerikanere, om å gi meg deres støtte, sa han.

Han ville ha støtte til å fortsette krigen i Vietnam slik at USA kunne forsøke å vinne den. Dem han snakket til var mannen i gata som ikke deltok i de voldsomme demonstrasjonene mot krigen og for borgerrettigheter i USA.

Nixon ville nå vanlige, hvite amerikanere som ikke hevet stemme for ofte.

– Han klarte å sikre republikanerne en ny, viktig velgergruppe. Det var arbeider- og middelklasse velgere som følte seg fremmedgjort av demokratenes tette bånd til fagforeningene og protestbevegelsene, forklarer Scott Spitzer professor ved California State University i Fullerton, ikke langt fra den lille byen sør for Los Angeles der Nixon ble født.

– Tidligere var det republikanske partiet et parti for folk med penger, men Nixon tiltrakk seg mannen i gata.

Spitzer mener Trump har plukket opp stafettpinnen til Nixon på en tydeligere måte enn republikanske politikere de siste tiårene.

– Donald Trump snakker til noe av det samme sinnet blant hvite velgere som Nixon gjorde. Men han peker på latinamerikanere, muslimer og Obama som syndebukkene for folks problemer, sier Spitzer.

• Les også: Trump i California: Finnes ingen tørke
• Les også: Verken Trump eller Clinton er populære blant velgerne

Trump sikler på California

– Vi deltar i en bevegelse. USA har aldri sett noe slikt som dette. Jeg tror vi kan vinne her i California, roper Trump fra scenen på valgmøtet i San Jose. Folk i salen er euforiske.

-Vi vil ha Trump, vi vil ha Trump, roper de.

Craig Parton, som er kommet fra landbruksbygda Hollister en time unna, forklarer hvorfor.

– Mange jeg snakker med av oss i den tause majoriteten er redde for at kollegene deres skal gjøre narr av dem fordi de vil stemme på Trump. Men nå som det går så bra med ham våger de å stemme på ham likevel, sier han.

Ingen republikaner har vunnet presidentvalget i California siden George Bush i 1988, og det ville være et jordskjelv om Donald Trump skulle klare å gjøre det.

I takt med innvandring og befolkningsendringer i USA har landets mest folkerike delstat blitt stadig mer demokratisk. I disse dager samler Bernie Sanders store folkemengder på sine møter, men selv om han skulle vinne i California, vil han trolig tape kampen mot Clinton når nominasjonsvalgene avsluttes på tirsdag.

– Jeg tror Bernie-folka vil komme over til oss. For velstanden blir sugd ut av oss i dette landet. Den blir sugd ut av oss som om vi skulle være en gjeng med idioter, sier Donald Trump.

– Bygg muren, bygg muren!, roper salen og sikter til innvandringen fra Mexico.

Professor Scott Spitzer tror imidlertid han har en bedre sjanse enn en vanlig republikansk kandidat ville hatt.

– Han appellerer mer til demokratiske velgergrupper enn en typisk republikansk kandidat, Hva som skjer her i California kommer til å avhenge av hva Bernie Sanders' velgere gjør i november, Blir de sittende hjemme, kan Trump vinne, men jeg tror det er nokså usannsynlig at han kan klare det, sier Spitzer.

Elsker og hater media

En annen likhet, og forskjell, mellom Trump og Nixon er forholdet til mediene. Nixon hadde et problematisk, nesten paranoid, forhold til mediene i hele sin karriere. Han mente de overdekket demonstrasjoner og motstand mot krigen i Vietnam, og til slutt var det journalister som felte ham ved å avsløre Watergate-skandalen.

Det er blitt vanlig blant republikanske politikere å skildre de store nasjonale avisene og de viktigste Tv-kanalene som partiske, og dette gjør også Trump.

En viktig forskjell på Trump og Nixons forhold til mediene finnes imidlertid.

Richard Nixon ikke likte å være på TV. Han glemte aldri skrekkopplevelsen i den første TV-debatten i en presidentvalgkamp i 1960 da John F. Kennedy tok fullstendig innersvingen på ham med sitt unge fles og sitt TV-tekke.

Donald Trump elsker og bruker mediene til å oppnå det han ønsker, og kan i stor grad takke dem for at han har fått gratisreklame verdt millioner av dollar med alle sine valgkamputspill.

Denne uka har enkelte kommentatorer ment at har vært et vendepunkt for Trump slik sett.

Men de fleste Trumptilhengere jeg snakker, med i California stoler ikke på det som står i avisene. De stoler mer på Donald Trump selv.

Trump har ingen majoritet

De kaller seg den tause majoriteten, men de utgjør ikke et reelt flertall i den amerikanske befolkningen.

I meningsmålinger sier fortsatt at bare rundt en tredel av amerikanerne at de støtter Trump mens langt flere er negative til ham.

Dessuten gjør de store demografiske endringene i USA gjør at hvite ikke lenger er i flertall i for eksempel California. I 1960, da Nixon forsøkte å bli president for første gang var 85 prosent av den amerikanske befolkningen hvit. I dag er flertallet på 64 prosent, og om 22 år, i 2043 vil hvite amerikanere ikke lenger være i flertall, spår US Census bureau som driver med folketellinger.

I California har dette skiftet allerede skjedd, og Demokratene har langt større oppslutning blant ikke-hvite enn republikanere. Ikke minst derfor ville det være sjokkerende om Trump skulle klare å vinne her.

Ta en Reagan?

Men ingenting er umulig, og inspirasjonen kan Trump hente fra en annen amerikansk president fra California:

Ronald Reagan utslettet både Jimmy Carter og Walter Mondale i presidentvalgene i 1980 og 1984. En trenger 270 mandater for å bli president i USA: Reagan fikk 489 mot Carters 49 i 1980 og 525 mot Mondales 13 i 1984.

Trumps kapring av partiet har ødelagt Reagans republikanske parti, mener politikere som Mitt Romney og Jeb Bush.

Men selv mer moderate republikanere stiller seg nå bak Trump.

Denne uka har både Marco Rubio og kongressleder Paul Ryan sagt de vil støtte ham, og på Reaganbiblioteket utenfor Los Angeles skal alle jeg møter stemme på Trump.

– Reagan var den første presidenten som virkelig betydde noe for meg. Han senket skattene og inflasjonen, han gjorde meg lykkelig, forklarer Jack Hannigan som er på besøk fra Massachusetts.

– Hva så med Donald Trump? Kan han ta opp arven fra Reagan?

– Jeg håper det. Jeg er villig til å gi ham en prøveperiode på fire år, sier den pensjonerte læreren med et smil.