Noe av det første som ble klart var at regjeringen vil trekke USA ut av Den internasjonale romstasjonen (ISS) innen 2025, skriver AP.
Da skal støtten kuttes, og myndighetene vil i stedet sette av 150 millioner dollar som skal stimulere kommersiell utvikling og legge til rette for en retur til Månen.
I 2022 starter arbeidet med å bygge en ny romstasjon rundt Månen, opplyser Nasa-administrator Robert Lightfoot.
Romstasjonen, som byttet navn fra Deep Space Gateway til Lunar Orbit Platform-Gateway, skal etter planen være i drift i 2030. Målet er etter hvert også å etablere en base på Månen.
Da skal mennesker fra alle samfunnslag kunne jobbe på Månen og i verdensrommet, mener Lightfoot.
– Jeg føler meg trygg på at USA kommer til å lede veien tilbake til Månen, med mennesker som jobber på overflaten, i bane rundt og i rommet mellom Jorda og Månen, sier Lightfoot.
- Les også:
- Les også:
– Gir ingen mening
Myndighetene har fått kritikk for å kutte støtten til ISS.
– Å skru av lyset og forlate den eneste utposten vi har i verdensrommet gir ingen mening, sier senator Bill Nelson, som selv har vært astronaut.
– USA gir slipp på lederrollen i romfart og astronomi, skriver astrofysiker David Spergel ved Princeton.
USA har brukt nærmere 100 milliarder dollar på Den internasjonale romstasjonen siden den første modulen ble sendt opp i 1998.
De siste årene har Nasa likevel vært avhengige av samarbeid med private selskaper for å sende forsyninger til ISS, og Lightfoot benyttet anledningen til å skryte av Elon Musk og SpaceX.
- Les også:
Lover «Jetson-biler»
Budsjettet inneholder også ambisiøse planer for transport på Jorda, skriver The Guardian.
I løpet av det neste året er det lagt inn planer for mer avanserte droner, en flåte av supersoniske passasjerfly og det som kalles «kommersiell urban luftfart».
– Ja, dere får endelig Jetson-bilene deres, sier Lightfoot med henvisning til den gamle science fiction-tegnefilmserien om en familie i år 2062.
- Les også:
Forskningskutt
Trumps regjering forsøker samtidig å kutte i flere av Nasas forskningsprogrammer.
De foreslåtte kuttene rammer forskning på vær, atmosfæren, global oppvarming og astrofysikk. I tillegg skrotes planene for romteleskopet WFIRST, som skulle studere mørk energi og eksoplaneter.
I april i fjor snakket Donald Trump varmt om å reise til Mars, og ville helst at det skulle skje i så snart som mulig.
I desember undertegnet han i stedet et direktiv som ga Nasa klar beskjed om at Månen skulle være hovedmålet.
– Vi bygger ut kapasiteten for videre utforskning av verdensrommet, og Månen er et springbrett, sier Nasas økonomisjef Andrew Hunter.
Nasas totale budsjett har ligget på rundt 20 milliarder dollar de siste årene, og er satt til 19,9 milliarder i 2019. Det er Kongressen som til slutt bestemmer hvordan organisasjonen skal finansieres.
- Les også:
- Les også: