Trumps helsereform vedtatt, skal erstatte Obamacare

President Donald Trump har lenge skrytt av at han skal kvitte seg med helsereformen som president Barack Obama fikk vedtatt for sju år siden.

Trump har gjentatte ganger kalt opplegget for en «katastrofe». Etter avstemningen i kveld lovet han lavere premieinnbetalinger, lavere egenandeler og en «storartet helsetjeneste».

– Obamacare er død!

Da han talte på pressekonferansen i kveld, karakteriserte han den politiske seieren som storartet. Han sa at hans nye helseplan er «utrolig godt uformet».

Han lovet at Obamacare i praksis er død, og at den nye helsetjenesten, sammen med nye skatteletter, vil hjelpe mange mennesker «som har lidd under Obamacare».

Trump understreket også at det var en storartet prestasjon å få denne omfattende reformen gjennom «på bare åtte uker».

Han lovet at amerikanerne snart vil merke at premieinnbetalingene til helseforsikring vil begynne å gå ned.

• Urix forklarer: Slik vil Trumps endre helseforsikringen

Forsøk nummer 2

Trumps første forsøkt på å reversere Obamas helsereform feilet, og han og det er forsøk nummer to som Representantenes hus nå stemte over.

Med 217 mot 213 stemmer ble Trumps plan vedtatt.

Reformen har navnet «American Health Care Act», og den skal altså erstatte størsteparten av Obamas «Affordable Care Act». For Trump er dette en velkommen seier etter måneder med motstand, også innad i eget parti.

20 republikanere stemte nei

Det har de siste dagene pågått en intens virksomhet i Representantenes hus for å samle nok stemmer til å få flertall for Trumps plan, til tross for at republikanerne har rent flertall i kammeret.

Da saken kom til avstemning, var marginen bare 4 stemmer. 20 republikanerne stemte mot Trumps helseplan. Men under pressekonferansen etter avstemningen sa Trump at avstemningen viste at partiet igjen var samlet.

Nye motbakker venter

Loven må også vedtas i Senatet, og reformens støttespillere medgir at det der kan bli vanskeligere å få den gjennom, selv om republikanerne også der har rent flertall. Normalt må et lovforslag ha et flertall på minst 60 stemmer for å bli vedtatt i Senatet, mens budsjett- og skattespørsmål kan vedtas med simpelt flertall.

Mange av partiets senatorer har uttrykt tvil eller motstand mot den nye planen. Tautrekking innad i Senatet kan føre til at helseplanen må gjennom omfattende endringer og tilpasninger før den kan vedtas, slik at det endelige resultatet ikke blir likt den planen som ble vedtatt i dag

Det er ikke klart når loven skal behandles i Senatet. En talsmann for majoritetsleder McConnell sier at de avventer en rekke prosedyreavklaringer og budsjettmessig inndekning. Det er dermed heller ikke klart når den nye helseplanen blir gjeldende lov.

Donald Trump sier at han er sikker på å få nok stemmer for hans nye helsereform også i Senatet.

La 8 milliarder mer på bordet

Trumps forslag til ny helsereform åpner for at delstater kan se bort fra dagens krav om at forsikringer skal koste det samme for alle, enten de er sunne og friske eller alvorlig syke.

Moderate republikanere har tidligere motsatt seg dette, men i den nye versjonen av forslaget er det lagt inn en pott på åtte milliarder dollar som skal bidra til å dekke helseforsikringsutgifter for personer med kroniske lidelser. Det ble avgjørende for flere republikanerne, som nå har gitt planen støtte.

En rekke helseeksperter har imidlertid gått ut og sagt at åtte milliarder dollar ikke er nok til å dekke forsikringskostnadene for dem som vil trenge det.

Kritikerne av Trumps plan mener at retten til helseforsikring innskrenkes og blir merkbart dyrere for mennesker som allerede har en sykdom eller lidelse.

Helsevesenet i USA er i stort sett privat drevet og finansiert. De fleste typer behandlinger krever helseforsikring, og omtrent 85 prosent har en eller annen form for privat forsikring. I mange tilfeller er dette dekket av arbeidsgiver, og de som mister jobben mister dermed ofte også forsikringen.

Obamacare ble vedtatt i 2010 og iverksatt fra 2014. Reformen gjorde det obligatorisk å ha helseforsikring, noe motstanderne mente var en innskrenkning av individets frihet. I tillegg har mange slitt med økende premieinnbetalinger og høye egenandeler.

Vedtok budsjett

Parallelt med dramaet i Representantens hus, vedtok Senatet i kveld Trump-administrasjonens første budsjett, og offentlig sektor er dermed sikret finansiering ut september.

Vedtaket ble gjort med 79 mot 18 stemmer, i god tid før tidsfristen ved midnatt fredag kveld. Dermed sendes det 1665 sider lange budsjettet tilbake til Det hvite hus for å få presidentens signatur.

Nei til finansiering av Mexico-mur

Trump fikk ikke gjennomslag for en egen budsjettpost for å finansiere bygging av den omstridte muren langs grensen mot Mexico. Det ligger dermed an til ny dragkamp i Kongressen om muren de neste fem månedene. Senatorene besluttet imidlertid å sette av midler til nødtiltak for å bedre sikkerheten langs grensen.

Flertallet sa også nei til Trumps ønske om økte forsvarsbevilgninger, kutt i stipendordninger, kutt i u-hjelp og kutt til miljødirektoratet EPAs budsjett. Samtidig sikret flertallet økte bevilgninger til blant annet NASA, medisinsk forskning og FBI.

Demokratene roste budsjettenigheten torsdag ettermiddag som et eksempel på tverrpolitisk samarbeid. Representantenes hus vedtok budsjettet onsdag, mot stemmene til 103 republikanere.

Trump truet på forhånd med å stenge deler av offentlig sektor dersom enighet ikke ble oppnådd innen fristen. Det hvite hus opplyser at Trump kommer til å skrive under på budsjettavtalen.