NRK Meny
Urix forklarer

Trump utfordrer det amerikanske demokratiet

Han har lovet å drenere den politiske sumpen i Washington. Men to uker inn i sin regjeringstid utfordrer President Trump også domstolene og det helligste prinsippet i den amerikanske statsforfatningen.

Donald Trump på vei ombord Air Force One

HØYESTERETT: USAs president Donald Trump har ikke vært nådig med rettssystemet etter at det satte en stopper for innreiseforbudet han innførte. Nå vil han kjempe hele veien til høyesterett.

Foto: MANDEL NGAN / AFP

Maktfordelingsprinsippet er noe amerikanere flest er stolte av. Grunnlovsfedrenes viktigste premiss lærer de om på skolen nesten før de lærer å lese. En elev i småskolen kan forklare hva «checks and balances» er:

Den utøvende, lovgivende og dømmende makt er de tre delene i USAs føderale styringssystem. De skal balansere og begrense hverandre slik at ingen av dem kan misbruke sin makt.

  • PRESIDENTEN har vide fullmakter i utenrikspolitikken og er øverstkommanderende for de militære styrkene.
  • KONGRESSEN vedtar lovene og bevilger penger, men presidenten har rett til å legge ned veto.
  • DOMSTOLENE, med høyesterett på toppen, har stor makt og er høyt respektert. Høyesterett avgjør om lover strider mot grunnloven, og de ni dommerne der utvikler lovverket i USA ved å fortolke grunnloven.

Det er presidenten som nominerer dommere både til høyesterett og til andre føderale domstoler, som til ankedomstolen i USAs 9. lovregion med hovedsete i San Francisco.

Viser historisk forakt

Der ble det i går holdt høring om Trump-administrasjonens innreiseforbud for innbyggerne i sju land der flertallet av innbyggerne er muslimer. I løpet av uka vil ankedomstolen avgjøre om forbudet skal gjeninnføres etter at en dommer i en lavere føderal domstol stanset det i helga.

Da Donald Trump beskrev dommer James Roberts som en «såkalt dommer» på Twitter og skrev at det vil være hans skyld dersom USA blir utsatt for et terrorangrep etter det han har gjort, krysset han en grense ingen amerikansk president har gått over før ham.

Richard Nixon var i nærheten i bruduljene etter Watergate, men selv ikke han viste forakt for rettssystemet slik president Trump nå gjør.

Laster Twitter-innhold

I gjentatte uttalelser og Twitter-meldinger de siste dagene gir USAs president inntrykk av at han ikke aksepterer rollen domstolene har. Han gjorde det igjen i sin tale på en politikonferanse i Washington i dag der han beskrev domstolene som "så politiske" og beskrev motstanden han møter i arbeidet med å sørge for amerikanernes sikkerhet.

Trump gir inntrykk av at han mener han er blitt frarøvet sin makt av en dommer. James Roberts ble for øvrig nominert av President Bush til sitt dommerembete i Seattle.

Laster Twitter-innhold

Kalkulert angrep på muslimer?

President Trumps kritikere mener han og hans nærmeste rådgivere, med den høyrepopulistiske strategen Steve Bannon i spissen, har planer om å undergrave fundamentet for USAs politiske system, som kommentator Bill McKibben i The Guardian uttrykker det.

Han mener innreiseforbudet var et kalkulert angrep på USAs muslimer; en slags test for å se om andre amerikanere ville reise seg for å forsvare en minoritet de er blitt fortalt er farlig. Amerikanere har reist seg i protest på flyplasser, men mange støtter også forbudet som McKibben mener utfordrer amerikanernes grunnleggende moral som en nasjon av immigranter.

I høringen i California tirsdag argumenterte Trump-administrasjonens advokat for at Trump ser en terrortrussel så stor fra de sju landene at han måtte innføre innreiseforbudet og at avgjørelsen er innenfor hans myndighetsområde som president.

Havner i høyesterett

Ankedomstolen, som er en av 13 slike i USA, vil altså trolig dømme i løpet av uka. Da vil den enten gjeninnføre innreiseforbudet, la det forbli opphevet eller be administrasjonen endre presidenordren og gjeninnføre deler av det.

En argument delstatene Washington og Minnesota vant fram med i den lavere domstolen var at forbudet har skapt kaos fordi det var dårlig planlagt og ble innført over natta.

Uansett hva dommerne sier, er det sannsynlig at dommen vil bli anket av den som taper.

Den kan ankes til et fullstendig dommerpanel i den samme domstolen eller sendes rett til høyesterett.

Det er høyesterett som avgjør om domstolen vil ta saken og avgjøre om innreiseforbudet strider mot grunnloven.

Spørsmålet høyesterett vil ta stilling til, vil trolig være hvor stor makt USAs president har til å bestemme hvem som får komme inn i landet og hvem som får bli.

Det er et viktig prinsipielt spørsmål høyesterettsdommerne også diskuterte i fjor da amnestiordren president Obama innførte i 2012 havnet på deres bord. Den gav millioner av papirløse innvandrere som kom til USA som barn, midlertidig opphold og visse rettigheter.

Høyesterett mangler en dommer og dømte 4–4 i saken. Dermed ble en dom fra en lavere domstol, som mente at Obama hadde gått utover sine fullmakter, stående.

Det fundamentale spørsmålet: Hva vil Trump med USA?

Et enda større spørsmål enn dette, er imidlertid hva som er Trump-administrasjonens større politiske prosjekt.

– Vi er ikke kommet hit for å gjøre små ting, sa Steve Bannon til New York Times tidligere i uka.

Men å stille spørsmål ved domstolenes rolle og dommernes integritet i USA, og å framstå som om en kjemper mot dem, er sterk kost for amerikanerne.

For Trumps Twitter-meldinger og uttalelser de siste dagene reiser spørsmål om hvorvidt presidenten mener at han står over de andre to delene av den amerikanske statsforvaltningen.

Eksperter tror mange av administrasjonens avgjørelser vil havne i domstolene de neste årene. Trump er kjent for å saksøke som forretningsmann, og er vant til å benytte rettssystemet i USA. Men for en president er det store spørsmål og høyere domstoler det vil handle om.

USA har alltid vært et demokrati, og maktfordelingsprinsippet er selve grunnfjellet i det.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt