Skal ha bedt om 10.000 soldater – fikk nei

USAs president Donald Trump krevde at 10.000 soldater skulle settes inn mot demonstrantene i USA. Både forsvarsministeren og forsvarssjefen var sterkt imot og lette etter veier å komme rundt presidentens ordre.

USA president Donald Trump på vei til pressekonferansen i Rosehagen i Det hvite hus 1. juni 2020 hvor han omtalte demonstrasjonene etter George Floyds død.

USA president Donald Trump på vei til pressekonferansen i Rosehagen i Det hvite hus hvor han erklærte at han kom til å sette inn hæren mot de hvis delstatene selv ikke klarte å få kontroll over de voksende demonstrasjonene.

Foto: Tom Brenner / Reuters

– Jeg vil sette inn det amerikanske forsvaret og raskt løse problemet. Jeg handler raskt og effektivt for å beskytte hovedstaden vår, Washington D.C. Det som skjedde i byen forrige natt var en skam, sa president Donald Trump på en pressekonferanse mandag 1. juni.

Presidenten var opprørt over de voldsomme demonstrasjonene mot rasisme og politivold, som spredde seg fra by til by. Selv var han på nattetid blitt skysset ned i tilfluktsrommet i Det hvite hus da situasjonen utenfor tilspisset seg.

Trump mente sterkere lut måtte til. Han krevde at 10.000 soldater fra de ordinære militærstyrkene, og ikke bare reservesoldatene fra Nasjonalgarden, ble satt inn for å gjenopprette ro og orden. Et krav som vakte nasjonal fordømmelse.

Detaljene om hva som skjedde i kulissene, har nå startet å sive ut i amerikanske medier.

Opphetet møte

Møtet i Det hvite hus hvor presidenten kom med kravet om å sette inn militærstyrker, ble svært opphetet, melder CBS News.

Forsvarsminister Mark Esper, justisminister William Barr og forsvarssjef Mark Milley skal alle ha protestert mot ideen. Visepresident Mike Pence skal ha støttet Trump, opplyser ikke-navngitte tjenestemenn i det amerikanske forsvarsdepartementet til avisen The Washington Post.

For at amerikanske soldater skal kunne mobiliseres på amerikansk jord kreves det at presidenten aktiverer Insurrection Act. Dette er en lov fra 1807, som er blitt brukt 19 ganger, men aldri i så utstrakt grad som Trump ønsket.

Esper og Milley argumenterte for at vilkårene i loven ikke var til stede, og at utplassering av kampsoldater i gatene ville være et svært uklokt trekk.

Trump var ikke overbevist, ifølge rapportene.

– Vi trenger å ta kontroll over gatene. Vi trenger 10.000 soldater her (i Washington, D.C., red.anm.). Jeg ønsker det nå! sa presidenten ifølge The Washington Post.

Protest mot at president Donald Trump ønsker å sette inn ordinære kampsoldater i hovedstadens gater.

At presidenten ønsket å sette inn ordinære kampsoldater i gatene, vakte protester. Her vokter reservesoldater fra Nasjonalgarden en fredelig meningsytring i Washington, D.C. lørdag 6. juni.

Foto: Alex Brandon / AP

Ordre om å dominere

Deretter ble det holdt en telefonkonferanse med landets guvernører.

– Dere må dominere. Hvis dere ikke dominerer, kommer dere til å kaste bort tiden deres. De kommer til å kjøre over dere, og dere kommer til å se ut som en gjeng idioter, skal Trump ha sagt til guvernørene, ifølge et lydopptak som CBS News og The New York Times fikk tilgang til.

– Dere er nødt til å arrestere folk, dere må stille dem for retten og de må havne i fengsel i lange perioder, fortsatte han.

Forsvarsminister Mark Esper oppfordret guvernørene som inntil da ikke hadde bedt om hjelp fra Nasjonalgarden, om å gjøre det. Hvis ikke måtte regjeringen vurdere å sette inn ordinær militærstyrker.

Under telefonmøtet brukte Esper ordet «kampområde» om demonstrasjonene, noe han senere beklaget.

Forsvarsminister Mark Esper og forsvarssjef Mark Milley.

Forsvarsminister Mark Esper og forsvarssjef Mark Milley jobbet sammen for å omgå kravet fra presidenten. Nå spekuleres det i hvor lenge de blir i jobbene sine.

Foto: Drew Angerer / AFP

Forsøkte å finne en vei rundt

Forsvarsminister Mark Esper og forsvarssjef Mark Milley skal sammen ha forsøkt å finne løsninger som kunne dempe presidentens soldatkrav, som vakte sterke reaksjoner blant politikere, militære, demonstranter og vanlige folk.

Esper og hans rådgivere tok direkte kontakt med guvernørene i delstatene Virginia, Maryland og Pennsylvania, med spørsmål om de kunne sende soldater fra Nasjonalgarden.

De fryktet at hvis den militære tilstedeværelsen ikke var stor nok i hovedstaden ville Trump – tross sterke frarådinger – gjøre alvor av å aktivere Insurrection Act.

Alle de tre guvernørene avslo. Det endte med at rundt 4000 soldater fra Nasjonalgarden i elleve andre delstater ble sendt til Washington, D.C.

I tillegg ble 1600 ordinære soldater formelt satt i beredskap.

En gruppe elitesoldater ble flyttet fra militærbasen Fort Bragg i Nord-Carolina til den store basen Fort Belvoir i Virginia. I tillegg ble et regiment som er stasjonert like utenfor hovedstaden beordret til å gjøre seg klare for mulig oppdrag.

Forsvarstoppene håpet «dette ville være nok til å stagge president Trump. Slik fikk vi kjøpt oss tid», forteller forsvarskilden til The Washington Post.

De var alle overbevist om at Trump var rede til å bruke loven.

Z7xYsPPRhpk

I vesken til Ivanka Trump lå bibelen, på vei fra Det hvite hus til St. John's Church, lå bibelen som hennes far noen minutter senere skulle ta opp og posere med – til stor forargelse for mange i USA.

Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFP

Ble kalt tilbake til Det hvite hus

På ettermiddagen var forsvarsministeren og forsvarssjefen på vei til FBIs kontorer, hvor hovedkvarteret for håndtering av protestene var etablert, da de kalt til Det hvite hus.

Der ble de bedt om å overvære en tale av Trump i Rosehagen, før de skulle følge med på en tur fra Lafayette Park til kirken St. John's Church.

Ingen av dem skal ha kjent til den planlagte fotoseansen utenfor kirken, hvor presidenten poserte med en bibel i hånden.

De skal heller ikke ha vært klar over at demonstranter på ordre av justisminister William Barr var jaget bort fra området rundt Det hvite hus ved hjelp av gummikuler og tåregass fordi følget skulle gå der.

Både bortjagingen, gåturen og poseringen ble raskt møtt av massiv kritikk.

President Donald Trump holder opp en bibel foran St. John's Church.

President Donald Trump holder opp en bibel foran St. John's Church.

Foto: Patrick Semansky / AP

En anonym tjenestemann i forsvarsdepartementet sier forsvarsministeren og forsvarssjefen føler seg ført bak lyset. De fikk vite at presidenten hadde behov for en oppdatering og derfor trengtes i Det hvite hus, skriver CNN.

På spørsmål om de nå angrer på at de deltok på den omstridte gåturen, svarer tjenestemannen «selvsagt gjør de det».

Forsvarssjefen ble avbildet i sin kamuflasjefargede arbeidsuniform. Enkelte har spurt om dette var tilsiktet, for å understreke alvoret.

En rådgiver av forsvarssjefen opplyser til CBS News at han hadde skiftet fra tjenesteuniform til arbeidsuniformen fordi han forberedte seg på en lang natt i FBIs hovedkvarter og at turen til Det hvite hus kom uventet.

President Donald Trump, justisminister William Barr, forsvarsminister Mark Esper og forsvarssjef Mark Milley.

President Donald Trump, justisminister William Barr, forsvarsminister Mark Esper (nr. 3 f.v.) og forsvarssjef Mark Milley (t.h.) avbildet på den kontroversielle gåturen fra Det hvite hus til en nærliggende kirke. Forsvarssjef Milley var da iført kamuflasjefarget arbeidsuniform.

Foto: Brendan Smialowski / AFP

Esper slo tilbake

To dager senere overrasket forsvarsminister Mark Esper med sin offentlige avvisning av presidentens krav om soldater i gatene.

– Å ta i bruk soldater i aktiv tjeneste bør være siste alternativ i de aller mest kritiske situasjonene. Vi er ikke i en av de situasjonene nå. Jeg er ikke for å ta i bruk Insurrection Act, sa Mark Esper under en pressebrifing i forsvarsdepartementet.

Esper har vært regnet som en av presidentens mest lojale ministre. Uttalelsen skal være i tråd med hva han sa i de interne møtene, men at han skulle gå ut med det var uventet.

Ifølge CBS News skal Trump i etterkant ha vært rasende på Esper.

Det spekuleres derfor i hvor lenge Esper blir sittende. Esper er Trumps tredje forsvarsminister.

Ifølge amerikanske medier skal den sterke kritikken mot Trump fra Espers forgjenger, Jim Mattis som har generalbakgrunn, og den like sterke bekymringen i militære rekker, ha vært medvirkende til at Esper kom med sine meninger offentlig.

Mattis fikk raskt støtte av John Kelly, en annen general som var minister for innenlands sikkerhet og presidentens stabssjef inntil han røk uklar med Trump.

Forsvarssjef Mark Milley på sin side skal ha underrettet ledende politikere i Kongressen om at han og forsvaret var imot å sette inn profesjonelle soldater i gatene.

Sender soldatene hjem

Mark Esper hadde før møtet med Trump på onsdag, gitt beskjed om at 700 av de 1600 soldatene som var kalt til å være i beredskap i hovedstaden, skulle tilbake til sine ordinære baser.

Esper begrunnet det blant annet med at de pågående protestene forløp fredelig.

På grunn av Trumps raseri ble tilbakeføringen utsatt, men ble iverksatt et døgn senere. Da forlot 1050 soldater basen i Virginia. Nå er kun 350 soldater igjen i beredskapsmodus, ifølge mediene som omtaler saken.

I tillegg foreligger det ifølge CNN planer om at de 4000 soldatene fra Nasjonalgarden som ble flyttet til hovedstaden skal dimitteres den kommende uken.

Laster Twitter-innhold

Protestene i USA

  • 25. mai 2020

    George Floyd (46) blir pågrepet av politiet i Minneapolis i Minnesota. En butikkansatt har kontaktet politiet. Butikken mener Floyd har betalt for en pakke sigaretter med en falsk dollarseddel. Flere ganger sier Floyd at han ikke får puste - «I can’t breathe.» De siste minuttene er han helt stille før han blir liggende livløs på bakken. Floyd fraktes til sykehus der han blir erklært død.

  • 26. mai

    Filmen deles i sosiale medier. Hundrevis av demonstranter samler seg utenfor politistasjonen i Minneapolis. Fire politifolk involvert i pågripelsen får sparken.

  • 27. mai

    I Minneapolis tar stadig flere amerikanere til gatene. Folk viser medfølelse med de etterlatte. Uttrykker sinne, sorg og fortvilelse over rasisme og politivold i USA. De krever rettferdighet og en slutt på diskriminering i USA. Det oppstår voldsomme sammenstøt med politiet. Biler og bygninger blir påtent. Butikker plyndres.

  • 28. mai

    President Donald Trump tvitrer at han har bedt det føderale politiet FBI og justisdepartementet undersøke dødsfallet til George Floyd. I Minneapolis stormes politistasjonen og settes i brann. Ordførerne i Minneapolis og nabobyen St. Paul ber om at nasjonalgarden settes inn.Demonstrantenes krav om et oppgjør med politivold og rasisme får støtte i stadig flere amerikanske byer.

  • 29. mai

    President Trump tvitrer om uroen. Han kaller demonstrantene for «bøller», og skriver: «Når plyndringen starter, begynner skytingen». Setningen er brukt før. I 1967. Den gang var det Miami’s politimester som sa det samme, for å rettferdiggjøre en brutal politiaksjon mot kriminalitet i svarte bydeler. Twitter merker meldingen til Trump. De opplyser at den strider med tjenestens forbud mot å oppildne til voldsbruk. Det hvite hus stenges og presidenten søker tilflukt i en bunker på grunn av demonstrasjoner i hovedstaden. Politimannen Derek Chauvin, som forårsaket Floyds død, blir pågrepet og siktet for uaktsomt drap. Justiskomiteen i Representantenes hus krever gransking av politidrapene på svarte i USA. Demonstrasjonene sprer seg til flere byer. I New York oppstår sammenstøt med politiet. I Detroit åpner ukjente gjerningspersoner ild mot en demonstrasjon. En 19 år gammel mann blir drept. I Minneapolis er nasjonalgarden nå på plass.

  • 30. mai

    25 byer i 16 delstater innfører portforbud om natten, etter plyndring og ildspåsettelser. Utenfor Det hvite hus bruker politiet tåregass. Nasjonalgarden er til stede i seks delstater. Soldater settes i beredskap ved flere militærbaser rundt om i landet. I Minneapolis ber borgermester Jacob Frey folk om å holde seg hjemme. En foreløpig obduksjonsrapport konkluderer med at kvelning ikke alene var årsaken til at George Floyd døde.

  • 31. mai

    Fredelige demonstrasjoner pågår over hele USA denne søndagen. Hundretusenvis av mennesker deltar. Flere steder oppstår det konfrontasjoner med politiet. Seks mennesker blir drept i voldsutbrudd knyttet til protestene. Det meldes om plyndring av butikker i mange byer. Debatten om hvem som står bak fortsetter. Det pekes på alt fra kriminelle gjenger som tømmer merkebutikker og apotek for varer, til militante antifascister (antifa) og militante hvite nasjonalister. Det er vanskelig for både myndigheter og media å få oversikt. Den internasjonale organisasjonen Komiteen for journalisters beskyttelse (CPJ) varsler om utbredt vold, trakassering og arrestasjoner av journalister som dekker demonstrasjonene. Undersøkelser viser at politiet står bak de fleste hendelsene, men at også demonstranter går løs på pressefolk.

  • 1. juni

    President Trump oppfordrer landets guvernører til å slå hardere ned på demonstrantene. Han holder også en tale der han åpner for å sette inn militære styrker.Opprørspoliti rykker inn på Lafayette Square i hovedstaden med batonger, skjold, røykgranater og pepperspray for å fjerne demonstranter. Kort tid etter går president Trump over plassen, på vei fra Det hvite hus til kirken St. Johns. Han fotograferes utenfor kirken med en bibel i hånden. Hendelsen skaper debatt. Det innføres portforbud i New York nattetid, men mange trosser forbudet. Flere merkebutikker og varehus blir plyndret. En ny obduksjonsrapport bestilt av familien til Floyd er klar. Den viser at han døde av kvelning som følge av trykk mot nakken og ryggen.

  • 2. juni

    En tredje, offisiell obduksjonsrapport konkluderer med at George Floyd fikk hjertestans som følge av politiets pågripelse og trykk mot halsen. Myndighetene i Minnesota åpner en gransking av delstatspolitiet for å avdekke mulig «systemisk diskriminerende praksis» de siste ti årene. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden taler i rådhuset i Philadelphia. Han ber Kongressen om å umiddelbart vedta en rekke politireformer og kritiserer president Trumps håndtering av krisen.

  • 3. juni

    Demonstranter trosser portforbudet i byer som Los Angeles, New York og Washington, D.C. gjennom natten. Men det er mindre voldsomheter og plyndring enn de foregående dagene. Siktelsen mot politimannen Derek Chauvin, som satte kneet mot George Floyds nakke, blir utvidet. Den skjerpes fra uaktsomt drap til en siktelse som kan sammenlignes med forsettlig drap i Norge. De tre andre politifolkene som var til stede under pågripelsen av Floyd, siktes for medvirkning. Demonstranter og politimenn klemmer hverandre. Politimenn kneler. Siden 2016 har amerikanske idrettsstjerner demonstrert mot politivold og rasisme i USA under nasjonalsangen ved å gå ned på ett kne. For niende kveld på rad har tusenvis av demonstranter fylt gatene i amerikanske byer – fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten. De fleste stedene har markeringene gått fredelig for seg. I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold. Politireform diskuteres i en rekke delstater.

  • 4. juni

    Fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten fortsetter amerikanere å fylle gatene. De fleste stedene går markeringene fredelig for seg. I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold. I Minneapolis arrangeres minneseremoni for George Floyd. Pastor og borgerrettighetsforkjemper Al Sharpton sier i sin tale «Ta kneet bort fra nakkene våre!» Frustrasjonen øker da det kommer nye opplysninger om drapet på Ahmaud Arbery under et rettsmøte i Georgia. Den svarte 25-åringen var ikke et offer for politivold, men ble skutt og drept på en joggetur i februar. Påtaleansvarlig sier han regelrett ble «jaget, fanget og henrettet» av to hvite menn. De to skal ha kalt ham en «fucking nigger». I Buffalo i delstaten New York suspenderes to politifolk etter å ha dyttet en 75-åring i bakken under en demonstrasjon. Hendelsen ble filmet. 75-åringen er innlagt på sykehus. Tilstanden er alvorlig, men stabil.

  • 5. juni

    Fredelige demonstrasjoner fortsetter over store deler av USA. Stemningen er forsonende og i sterk kontrast med sinnet som kokte for en uke siden. President Trump deler et brev på twitter der demonstrantene som ble bortvist fra Lafayette Square omtales som terrorister. Brevet kritiserer uttalelsene til tidligere forsvarsminister Mattis. Uidentifiserte politistyrker vekker bekymring i hovedstaden. Presidenten har mobilisert uidentifiserte styrker i opprørsrustning i Washington D.C. opplyser avisen New York Times. Opposisjonen krever å få vite hvem de er. Plassen utenfor Det hvite hus, hvor demonstranter ble fjernet ved hjelp av gummikultur og tåregass, blir av borgermesteren i hovedstaden døpt om til Black Lives Matter Plaza. USAs president Donald Trump holder en tale om fremgangen i amerikansk økonomi. I talen trekker presidenten inn avdøde George Floyd og sier «Forhåpentligvis titter George ned og sier «det er noe stort som skjer i landet». Det er en stor dag for ham, det er en stor dag for alle. Det er en stor dag for alle sammen. Det er en stor, stor dag for likhet. Det er det grunnloven krever og det landet vårt handler om», sa presidenten. Uttalelsen vekker oppsikt. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden kaller kommentaren «avskyelige». Politiet i Denver i Colorado og Seattle i Washington får midlertidig forbud mot å bruke tåregass, plastkuler og andre ikke-dødelige våpen under fredelige demonstrasjoner. I Minnesota blir det forbudt å benytte kvelertak og lignende under pågripelser. Politibetjenter blir pålagt å rapportere kolleger som bryter forbudet. Også i andre delstater vurderes lignende forbud, blant annet i New York.

  • 6. juni

    De to politibetjentene i Buffalo, New York, som ble filmet i det de dyttet til en 75 år gammel mann slik at han falt og skadet hodet, blir siktet for bruk av vold. Begge nekter straffskyld. 57 kolleger trekker seg fra den lokale beredskapsgruppen i protest. De mener kollegene bare gjorde det de hadde fått ordre om. Det amerikanske fotballforbundet NFL sier det var feil ikke å lytte til spillere som kjemper mot rasisme. I 2016 startet San Francisco 49ers-spilleren Colin Kaepernick å knele under avspillingen av den amerikanske nasjonalsangen, i protest mot forskjellsbehandlingen mellom svarte og hvite i USA. Klubbeiere og fotballforbundet tok avstand fra Kaepernick og andre spillere som støttet ham. I Raeford i Nord-Carolina, hvor George Floyd ble født, ble det holdt en privat minneseremoni. Guvernøren i delstaten beordret flagging på halv stang fra alle offentlige bygninger. I hovedstaden Washington, D.C. var det varslet en av de største demonstrasjonene på årtier. Det var på forhånd snakk om at mellom 100.000 og 200.000 ville slutte seg til protesten mot rasisme og politivold, men ifølge politiet deltok bare rundt 6000.

SISTE NYTT

Siste nytt