– Iran bør være forsiktige, for det er en grunn til at de øker anrikingen. Jeg vil ikke si hva den grunnen er, men den er ikke god, sier Donald Trump.
Iran har varslet økt anriking av uran i strid med grensen som er fastsatt i atomavtalen fra 2015.
Søndag ble det kjent at Iran vil bryte enda en av bestemmelsene i avtalen. For to uker siden ble det kjent at landet har mer anriket uran på lager enn atomavtalen tillater.
Iranske tjenestemenn truer også med at landet innen 60 dager vil ta enda et skritt bort fra avtalen. Det er ikke klart hva dette innebærer.
Samtidig kommer det signaler om at Iran ønsker å delta i nye forhandlinger for å redde atomavtalen. Den ble framforhandlet mellom Iran og seks stormakter i 2015.
Varsler flere sanksjoner
USAs utenriksminister Mike Pompeo mener at avtalebruddene bør få konsekvenser.
– Irans siste utvidelser av atomprogrammet vil føre til ytterligere sanksjoner og isolasjon, tvitrer Pompeo.
En rekke land har reagert på utspillene fra Iran, deriblant Tyskland, Frankrike og Storbritannia. EU har varslet at det kan bli aktuelt med et hastemøte om situasjonen.
Atomavtalen har fastsatt at Iran ikke skal anrike uran til mer enn 3,67 prosent. Lørdag antydet en tjenestemann at anrikingsgraden nå heves til 5 prosent.
Det er fortsatt langt under 90 prosent, som kreves for å kunne produsere atomvåpen.
IAEA følger med
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier i en uttalelse at byrået er klar over at Iran vil bryte avtalens bestemmelser for anriking av uran.
IAEA har på forespørsel fra USA innkalt til hastemøte onsdag om utviklingen i Iran.
Iran går bort fra den avtalte grensen for anriking av uran fordi avtalens gjenværende parter ikke har greid å beskytte Irans oljeeksport og bankvesen mot de amerikanske sanksjonene.
Presset er spesielt rettet mot Storbritannia, Frankrike og Tyskland, ettersom mange vestlige selskaper har forlatt Iran etter at USA gjeninnførte sanksjoner. Også Kina og Russland er en del av avtalen, men de er ikke like sårbare for sanksjonspresset fra USA.
Iran fastholder at landets atomprogram kun har fredelige formål, og at anriket uran kun skal brukes til å produsere atomkraft.
USA krever mer
Det er nå ett år siden president Donald Trump varslet at han ville trekke USA fra atomavtalen. Avtalen gikk ut på at Iran godtok sterke begrensninger på sitt atomprogram, samt omfattende innsyn. Det skulle skje samtidig som sanksjonene mot landet ble hevet.
Men i likhet med Israel mente Trump at avtalen ikke gikk langt nok. USA krever også innrømmelser når det gjelder Irans rakettprogram, samt at landet slutter å støtte militsgrupper i land som Jemen, Irak, Libanon og Syria.
To av Trumps nærmeste medarbeidere, utenriksminister Mike Pompeo og nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, har lenge gått inn for en hardere linje mot Iran enn hva atomavtalen innebar.
Mange investorer som etablerte seg i Iran etter at sanksjonene ble opphevet i 2016, har nå trukket seg ut. Landet får heller ikke eksportert olje og andre produkter. Det har svekket Irans inntekter samt rammet landets økonomi og befolkning hardt.