Urix forklarer

Trump mangler plan for Syria

Angrepet på den syriske flybasen roses av politikere fra begge partier i USA, men det er ingenting som tyder på at Trumpadministrasjonen har en langsiktig militær strategi for Syria.

MIDEAST-CRISIS/SYRIA

President Trump sa til media ombord på Air Force One i går at "noe bør skje med Assad", uten å spesifisere nærmere. Han sier uten reservasjoner og videre beviskrav at "det Assad gjorde er forferdelig".

Foto: CARLOS BARRIA / Reuters

I valgkampen la presidentkandidat Donald Trump stor vekt på at fienden ikke må vite hva dine planer er. Gårsdagens angrep har åpnet et nytt kapittel der det syriske regimet og dets allierte ikke lenger kan regne med at USA vil begrense seg til å angripe mål som kan knyttes til IS. Usikkerheten kan styrke USAs posisjon i forhold til Russland.

US Syria

Destroyeren USS Porter avfyrer Tomahawk-raketter mot Syria fra en posisjon i Middelhavet natt til 7. april.

Foto: Ford Williams / AP

Russland informert om angrepet

Ifølge avisa The Washington Post ble Russland varslet på forhånd om angrepet på flybasen, og USA passet på å ikke angripe et område på basen som brukes av russiske militære. Likevel har Russland svart med å trekke seg fra "hotline"-samarbeidet som skulle hindre sammenstøt mellom russiske og amerikanske fly over Syria.

Men verken det eller den russiske fordømmelsen av angrepet blir oppfattet som veldig truende blant politikere her i Washington DC. Ifølge Associated Press bestrider USA at samarbeidet om å unngå trefninger i Syrias luftrom er avsluttet.

Trump snur

Da syriske regjeringsstyrker brukte kjemiske våpen mot sivile utenfor Damaskus i 2013, skrev Donald Trump en melding på Twitter der han ba president Obama om å la være å angripe Syria. Som presidentkandidat tok han til orde for å samarbeide med Assad i kampen mot IS. Han har vært i mot at USA skal drive med regimeendring i Midt-Østen, og sa så sent som i forrige uke sa USAs FN-ambassadør Nikki Haley at USA ikke lenger "prioriterer å sitte der og fokusere på å fjerne Assad".

Donald Trump

Trump i Rosehagen 5. april, der han forteller at han har skiftet syn på Syrias president.

Foto: Yuri Gripas / Reuters

Onsdag sa president Trump at synet på Syria og president Assad var "endret", trass i at det ikke er bevist at syriske regjeringsstyrker stod bak gassangrepet tirsdag. Mange linjer er krysset, sa Trump med referanse til president Obamas "røde linje" overfor president Assad.

Men han har ikke gått så langt som til å si at målet er å fjerne den syriske presidenten.

Trump ønsker å lede

Russland brukte vakuumet mellom to presidentadministrasjoner til å komme på offensiven i det internasjonale diplomatiet rundt Syria. Da representanter for Russland, Tyrkia, Iran, Syria, FN og den syriske opposisjonen dro til Kasakhstans hovedstad, Astana, for å diskutere veien videre i slutten av januar, stilte USA på sidelinjen med bare ambassadøren i landet. Russland har klare ambisjoner om å være den ledende kraften i Styria.

MIDEAST-CRISIS/SYRIA-TALKS

USA deltok bare på sidelinjen, med en ambassadør, på møtet i Astana. Det var Russland og Tyrkia som inviterte til møtet 23.-24. januar. Trump hadde på det tidspunktet formelt ingen godkjent utenriksminister.

Foto: MUKHTAR KHOLDORBEKOV / Reuters

Det passer nok president Trump dårlig, og han markerer nå at han er klar til å bruke kraftigere virkemidler enn forgjengeren, president Obama. Glemt er uttalelsen om at "la Russland ta seg av IS". Trump liker ikke å være nummer to på noen arena. Men det er på ingen måte opplagt at et enkelt flyangrep vil gi ham ledertrøya når det gjelder Syria.

Flere angrep på trappene?

USAs FN-ambassadør, Nikki Haley, truet under møtet i FNs sikkerhetsråd i dag med å trappe opp militæraksjonene i Syria. – Vi er i stand til å gjøre mer, men vi håper det ikke blir nødvendig, sa hun.

MIDEAST-CRISIS/SYRIA-UN

USAs FN-ambassadør, Nikki Haley, truer med nye militæraksjoner under dagens møte i Sikkerhetsrådet.

Foto: STEPHANIE KEITH / Reuters

Men de fleste kommentatorer her i USA mener at Trump ikke har planene klare for en mer omfattende militær operasjon i Syria. Det er bare noen dager siden han sa til en gruppe fagforeningsledere at han "ikke er hele verdens president". Admininistrasjonen er ennå ikke 80 dager gammel, den første lederen i presidentens nasjonale sikkerhetsråd er allerede skiftet ut, og de fleste sentrale stillinger under utenriksministeren er ikke besatt.

Apparatet rundt presidenten er med andre ord lite forberedt på å følge opp angrepet på den syriske basen, militært og politisk.

Med eller uten Kongressgodkjenning?

Senator John McCain

John McCain har, sammen med senator Lindsey Graham, i en uttalelse rost Trumpadministrasjonen for å ha sendt en "viktig beskjed" om at USA ikke bare står og ser på mens Assad, støttet av Russland, slakter uskyldige sivile. McCain er ellers blant Trump-skeptikerne i det republikanske partiet. Han leder Forsvarskomitéen i Senatet.

Foto: Matthias Schrader / AP

Flere kongressrepresentanter krever dessuten at presidenten skal søke Kongressens godkjenning dersom det blir snakk om mer omfattende militæraksjoner i Syria. Han ikke gjøre det, men det er fortsatt betydelig motstand i begge partier mot å bruke store beløp på nye, kostbare aksjoner i utlandet.

Ifølge "War Powers Resolution" fra 1973 har en president fullmakt til å "svare på angrep eller andre nødssituasjoner" uten å gå veien om Kongressen. President Obama gjorde det samme da han støttet militæraksjonen mot Libya i 2011, og president George W. Bush hadde gjort det samme før ham. Men blant annet av hensyn til budsjettet, er det en fordel å ha kongressflertallet i ryggen.

Russlands politiske motoffensiv

Russlands representant i FNs Sikkerhetsråd anklaget fredag USA for brudd på folkeretten. Viseambassadør Vladimir Safronkov mente også at USA hadde drevet et kynisk dobbeltspill, ved å planlegge militær aksjon parallellt med at de jobbet diplomatisk for å få med Sikkerhetsrådets medlemmer på en resolusjon som fordømte gassangrepet.

UN Syria Vladimir Safronkov

Russlands viseambassadør i FNs sikkerhetsråd, Vladimir Safronkov, var tydelig indignert under dagens møte i Sikkerhetsrådet. Russland mener giftgassen stammer fra et lager som tilhører opposisjonen, og at gassen lekket ut da lageret ble bombet.

Foto: Mary Altaffer / AP

Likevel er det ventet at det planlagte møtet mellom utenriksministrene Rex Tillerson og Sergej Lavrov i Moskva førstommende tirsdag går av stabelen som planlagt. Da får vi kanskje vite litt mer om de politiske konsekvensene av gårsdagens angrep. Begge vil nok være interessert i å hindre direkte sammenstøt i Syria.

Men det er også mulig at det på lang sikt slett ikke får store konsekvenser, i alle fall hvis Trumps vilje til å bruke militærmakt i utlandet ikke går betydelig lenger enn det vi har sett til nå.

Les også: Dette vet vi om USAs angrep på Syria

Les også: Trump: – Få slutt på blodbadet!

Les også: USAs angrep i Syria endrer spillereglene i borgerkrigen og for hele Midtøsten

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt