Hopp til innhold

Trump taus om han stiller i 2024

Mange håpet Donald Trump skulle si at han stiller i presidentvalget 2024 under et folkemøte i Arizona. Men hovedpersonen var taus om fremtidsplanene. Likevel, tilhengerne gir ikke opp håpet.

Tidligere president Donald Trump under folkemøte i Florence, Arizona 15. januar.

Ekspresident Donald Trump møtte tilhengerne sine i Arizona i natt norsk tid.

Foto: MARIO TAMA / AFP

Donald Trump hadde egentlig planlagt å holde en pressekonferanse på årsdagen til stormingen av den amerikanske Kongressen. Den ble avlyst etter press fra rådgiverne, som mente det ville være en uklok handling.

I stedet valgte ekspresidenten å ta turen til Florence ute i Arizona-ørkenen, vel en time sør for storbyen Phoenix.

Folkemøtet inneholder det meste av det et Trump-møte pleier å inneholde: Horder av røde «Make America great again»-capser, flagg og oppførte fans som feirer sitt idol.

Men også president Joe Biden pryder T-skjorter og hodeplagg, sammen med lite smigrende slagord.

Alle som «varmer opp» publikum i timene før hovedpersonen kommer, er samstemte: USA er på vei ned i avgrunnen under president Biden. Valget i november 2020 ble stjålet fra Trump. Politikerne som styrer Washington D.C. er korrupte og må byttes ut.

Trump-tilhengere på folkemøte i Arizona 15. januar.

Trump-tilhengerne levner ingen tvil om hva de mener oppdraget er.

Foto: Ross D. Franklin / AP

Scott Graham har kjørt i 12 timer, fra Stockton i California, for å se den tidligere amerikanske presidenten tale. Han er enig i budskapet som fremføres fra scenen.

– Forferdelig, er hans karakteristikk om politikerne som er igjen i Washington D.C., etter at Trump-klanen forlot hovedstaden.

Alle?

– Det er noen som fungerer, men de fleste er uspiselige, mener Graham og gleder seg til å høre Trump.

Scott Graham

Scott Graham synes de konservative er blitt outsidere i dagens USA. Han mener Donald Trump vant valget i 2020, men sier det er på tide å legge det bak seg.

Foto: Lars Os / NRK

Valget var tema

Den tidligere presidenten entrer scenen når mørket faller på og i takt med Lee Greenwoods «God Bless the USA». Jubelen fra de rundt 10.000 fremmøtte overdøver etter hvert musikken.

– Vi har fått nok av at politikerne i Washington skal kontrollere livene våre. Vi har fått nok av påleggene, sier Donald Trump.

Han fortsetter der han slapp for 14 måneder siden. Han insisterer fortsatt på at han vant presidentvalget i november 2020, til tross for at hans påstander om valgfusk er tilbakevist i flere omganger.

– Vi vant valgene. Vi vant dem stort. Vi kan ikke la dem slippe unna med det, roper Trump til tilhengerne.

Han tar like godt med seg valget til Kongressen i tillegg til presidentvalget.

Støtte til Trump for valget i 2024 under folkemøtet i Florence, Arizona 15. januar 2022.

Trump-tilhengerne har allerede mobilisert for presidentvalget i 2024.

Foto: ROBYN BECK / AFP

Har gransket valgjuks-påstander

I Arizona kom det også en rekke påstander om juks etter at Joe Biden vant delstaten med rundt 10.500 stemmers margin. Selv en omstridt privat omtelling kom til samme resultat.

Dagen før Trumps folkemøte offentliggjorde delstatsmyndighetene at de ikke hadde funnet bevisst juks etter å ha undersøkt 151 påståtte tilfeller. Ingen av tilfellene endte i anmeldelser.

– Selv om vi kunne dokumentere tilfeller hvor velgere hadde sendt inn mer enn én stemme, er det lite eller ingen bevis for at disse menneskene handlet med bevissthet om at deres handlinger kunne resultere i at flere stemmer ble talt, sa fylkesadvokat i Pima Laura Conover i en uttalelse.

Likevel, det hindrer verken Trump eller tilhengerne under folkemøtet å gjenta det som i USA er døpt «den store løgnen».

Karen og Steve Coleman

Karen og Steve Coleman bor i Arizona på vinteren og i Alaska på sommeren. De håper begge Trump stiller igjen, men mener Det republikanske partiet uansett har bra kandidater hvis han ikke gjør det.

Foto: Lars Os / NRK

Håper på Trump

Mange håper at Trump vil erklære at han stiller som kandidat ved presidentvalget i 2024. Men i løpet av de to timene er på scenen, kommer det ingen slike signaler.

– Slik det er nå, er det Donald Trump som har stått opp for våre rettigheter. Hvis han stiller som kandidat igjen, stemmer jeg på ham, sier Steve Coleman fra Fairbanks i Alaska.

Hver vinter drar han sammen med kona Karen fra Alaska til Arizona. De er såkalte «snow birds», som flykter fra kulden og søker ly i varmere strøk.

– Demokratene har tatt seg vann over hodet. De kan ikke bruker penger de ikke har, inflasjonen er skyhøy, og jeg tåler ikke Joe Biden. Jeg håper vi får en konservativ president igjen i Det hvite hus, fortsetter Steve.

Det snakkes fortsatt om at valget i 2020 var stjålet, bryr du deg om det?

– Det er over for min del, men jeg tror Trump vant. Dessverre kan vi ikke bevise det lengre. Fokuset nå bør være på 2024, slik at det går riktig for seg, sier Steve.

Tidligere president under folkemøtet i Florence, Arizona 15. januar 2022.

Donald Trump er fortsatt den store ledestjernen for mange konservative velgere.

Foto: MARIO TAMA / AFP

Kona Karen Coleman mener de konservative har gode muligheter til å vinne neste presidentvalg.

– Vi har en positiv innflytelse på folk, og en god politisk plattform. Jeg tror vi har flere kandidater som kan ta tilbake landet og lede det slik jeg mener det skal ledes. Vi vil ha friheten vår tilbake, som retten til å bære våpen, sier Karen.

Men det er også viktig at politikere bare kan sitte med makten i en begrenset tid. Det er for mange som har sittet for lenge, både blant Demokratene og Republikanerne, legger hun til.

Hvis Trump ikke stiller, hva da?

– Det blir spennende. Vi har flere gode kandidater, mener Karen.

Tror dere Trump vil stille?

– Det er umulig å si nå. Men i så fall vil vi støtte den kandidaten han støtter, sier ekteparet.

I kø for å komme inn på folkemøtet til Donald Trump i Arizona 15. januar 2022.

Mange sto timer i kø for å komme inn på møtet med Trump.

Foto: Lars Os / NRK

Føler seg som outsidere

Mange som er til stede i Florence forteller til NRK at de føler seg som «outsidere» i eget land for tiden.

– Jeg bor i Arizona, der det er mange konservative, men venner jeg har i Illinois sier det er vanskelig i dag. Flere føler de må bytte parti til Demokratene for å være sosialt akseptert, sier Jennifer, som ikke ønsker å oppgi etternavnet sitt.

Jennifer

– Jeg tror at God vil kunne bringe oss sammen, slik at vi lærer i elske hverandre igjen, mener Jennifer, som var på sitt første Trump-møte, om splittelsen i USA.

Foto: Lars Os / NRK

Hun deltar på sitt første folkemøte med Donald Trump og vet at ekspresidenten og hans handlinger splitter.

– Men, jeg vet ikke om vi er så splittet som pressen skal ha det til. Vi lever nok på samme måte i dag som vi alltid har gjort. Men jeg tror vi er splittet av politikerne, fra begge sider, sier Jennifer.

– Vi er alle syndere i USA, inkludert meg. Jeg tror at God vil kunne bringe oss sammen, slik at vi lærer i elske hverandre igjen, sier hun håpefullt.

Scott Graham fra California bor i en av USAs mest liberale stater.

– Vi er «outsidere». Det er liberale overalt i dag. Mediene er liberale, Facebook er liberale. Men det er mange av oss her. Da Biden arrangerte folkemøter møtte nesten ingen opp. Se på dette, det er titusenvis her, hevder Graham uten å nevne pandemien som herjet under presidentvalgkampen.

Han mener den beste oppskriften på å forene landet, er at folk gjør som ham og stemmer republikansk.

– Det er de som bryr seg om folk og ikke bare stemmene. Gi folk muligheter, ikke penger i hånda, slik Demokratene gjør. Det som skjer nå, er at mange ikke vil jobbe fordi myndighetene gir dem penger i stedet, hevder Graham.

Trump-tilhengere på folkemøte i Florence, Arizona 15. januar 2022.

Fortsatt makter ekspresidenten å samle mange tusen tilhengere, selv om det er færre enn da han var president.

SISTE NYTT

Siste nytt

Denne videoen skal vise en drone fra det ukrainske forsvaret slippe en granat på russiske styrker utenfor Kharkiv.

Slipper håndgranater fra minidroner

Nye videoer viser at små droner utstyrt med lette granater blir brukt i krigen i Ukraina. Disse blir først og fremst brukt som propaganda, mener ekspert Ole Jørgen Maaø fra Luftkrigsskolen.