Hopp til innhold

Trues med EU-medlemskapet

Regjeringen på Island foreslår folkeavstemning om den omstridte Icesave-avtalen 20. februar. Samtidig truer Storbritannia med å gå imot islandsk EU-medlemskap, hvis ikke landet betaler for seg etter falitten til nettbanken.

Islands statsminister Johanna Sigurdardottir og finansminister Steingrimur J Sigfusson
Foto: Ingolfur Juliusson / Scanpix/Reuters

320.000 britiske og nederlandske bankkunder ble sittende igjen uten pengene sine, da nettbanken Icesave gikk over ende i oktober 2008. Icesave var eid av Landsbanki, som de islandske myndighetene måtte ta over da den og andre islandske banker kollapset.

Nederland og Storbritannia betalte ut penger til sine pengeløse borgere, totalt 30 milliarder norske kroner, og rettet regresskrav mot Island.

En første avtale om tilbakebetaling ble inngått mellom de tre landene i juni i år.

I går sendte den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson sjokkbølger gjennom Europa, da han nektet å signere avtalen som regjeringen fikk gjennom nasjonalforsamlingen Alltinget med knapt flertall 30. desember. (33 stemmer mot 30.)

Grimsson sender avtalen ut på folkeavstemning, slik han har anledning til etter den islandske grunnloven. 60.000 islendinger skrev under kravet om at presidenten måtte nedlegge veto mot loven.

I dag bestemte regjeringen datoen for folkeavstemningen; 20. februar. Datoen må vedtas av Alltinget, som møtes på fredag, hastesammenkalt etter gårsdagen.

Truer å lukke EU

Nå truer en britisk minister med å lage krøll for Islands søknad om EU-medlemskap.

- Utviklingen i denne saken vil påvirke vår beslutning om å støtte et islandsk medlemskap, sa Paul Myners som har en ministerposisjon i det britiske finansdepartementet ved siden av finansminister Alistair Darling.

Britiske ledere sier Island vil bli isolert hvis de ikke gjør opp for seg.

Allerede da Island leverte sin EU-søknad i sommer, vurderte Nederland og Storbritannia å stoppe søknadsprosessen, inntil en avtale om kompensasjon for Icesave var i boks.

Den nederlandske finansministeren sa i går at de to nasjonene skal rådføre seg med hverandre hvilke skritt de nå tar overfor Island. Men det er ikke vanskelig å tenke seg at de trolig vil bruke EU-trusselen for hva den er verdt.

Et nytt medlemsland må nemlig aksepteres av alle EUs 27 medlemsnasjoner, selv om det er EU-kommisjonen som håndterer medlemskapsforhandlingene. Nederland og Storbritannia har derfor intet mindre enn veto overfor Islands EU-fremtid.

Island søkte om EU-medlemskap i håp om å få økonomien stabilisert pluss at den finansielle veien tilbake til normaltilstand skulle bli noe lettere.

Får betydning

En talsmann for EU-kommisjonen trekker også inn Icesave-avtalen.

- Avvisningen av Icesave-avtalen om kompensasjon til Storbritannia og Nederland vil få følger for forhandlingene, fordi det påvirker om Island oppfyller de økonomiske kravene for medlemskap, sier talsmann for EU-kommisjonen, Amadeu Altafaj Tardio til nyhetsbyråer.

EU-kommisjonen er i ferd med å utarbeide beregninger om hvor lang tid Island trenger, før de kan bli EU-medlem.

Han la til at Icesave egentlig er en sak mellom de tre involverte landene, og at kommisjonen forstår at dette er en sak som det islandske folket må avgjøre selv.

Kun en gang tidligere de siste 65 år, har den islandske presidenten nektet å godkjenne et lovforslag fra regjeringen.

Norge står bi

Norge har sammen med Danmark, Sverige og Finland tilbudt Island langsiktige lån på 1,775 milliarder euro i forbindelse med krisepakken fra Det internasjonale pengefondet IMF. Den norske andelen er på 480 millioner euro.

Deler av kriselånene er fortsatt ikke utbetalt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier Norge vil fortsette å støtte Island.

– Island trenger ro til å stokke beina. Men det er et raseri i befolkningen etter mange års løssluppenhet, sier Støre til NRK.

Han er ikke i tvil om at Island må betale milliardfordringene til Storbritannia og Nederland. Men han fremhever at den nåværende regjeringen forsøker å rydde opp i kaoset, og at den lover å stå ved forpliktelsene.

– Både regjeringen og paradoksalt nok presidenten selv bekrefter at de skal gjøre opp regningen, sier Støre.

Faller på listene

Samtidig faller Island i kredittverdighet.

Kredittvurderingsselskapet Standard & Poor’s har satt Island på en negativ sjekkliste. Dette betyr at Islands kredittvurdering kan bli redusert om en måned eller to, om ikke den politiske og økonomiske situasjonen bedrer seg. Å få sin kredittverdighet nedjustert betyr at det blir dyrere for et land å låne penger i utlandet, skriver NTB.

Allerede i går nedgraderte kredittvurderingsselskapet Fitch Islands kredittverdighet til søppelstatus – BB+.

SISTE NYTT

Siste nytt