Sverige er allerede et av landene i Europa som får mest av sin energi fra vindkraft.
Dagsoversikten fra Wind Europe viser at Sverige mandag 1. mars fikk 32 prosent av sin strøm fra vind.
Det var mest i Europa. Til sammenligning fikk Norge mandag 9,8 prosent fra vindkraft.
- Les også:
Samtidig har svenskene store planer om å bygge ut mer vindkraft i årene fremover.
Ved nyttår stengte kjernekraftverket Ringhals 1 etter 45 års drift. Også andre svenske kjernekraftverk begynner å trekke på årene og må erstattes av andre strømkilder.
Bygger i nord
Så langt har strømproduksjonen fra vind vært ganske jevnt fordelt mellom Sør- og Nord-Sverige, skriver SVT.
Sverige er delt inn i fire områder når det gjelder strøm. I dag er det 4,9 gigawatt vindkraft i de to nordligste og 4,6 i de to sørligste. Fremtiden ser helt annerledes ut.
De neste årene skal det bygges ut 4,1 gigawatt vindkraft i nord og bare 0,4 i sør. Sagt med andre tall bygger svenskene ut ti ganger mer vindkraft i nord enn sør.
Mye av grunnen til at det nå nesten bare bygges i nord er protester fra naboer i sør. De nye vindparkene er gjerne større og har høyere tårn enn de som ble bygget ut for noen år siden.
– For å være lønnsomme trengs ordentlig store parker. Så store ledige områder finnes ikke i det sørlige Sverige, sier styreleder i Svensk Vindenergi, Linda Burenius.
Både Norge og Sverige var blant de europeiske landene som satte i drift mest ny vindkraft i 2020.
Mangler kapasitet
Problemet er at det svenske strømnettet ikke har kapasitet til å frakte den nye strømmen fra nord til befolkningen og industrien i sør.
Allerede i dag er kapasiteten for liten. Når de nye vindkraftverkene dobler produksjonen nord blir det enda mer kritisk.
Det finnes planer for å bygge ut nettet, men ifølge Svenska kraftnät vil det ta minst ti år før det er nok kapasitet.
Får følger for Norge
Daniel Kulin er strategisk analytiker i Svensk Vindenergi. Han sier til NRK at problemene med det svenske strømnettet vil få konsekvenser også for Norge.
Allerede i dag er det prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge. Tall fra NordPool viser at tirsdag var prisen for en megawattime 424 kroner i Oslo, Kristiansand og Bergen, mens den var 271 kroner i Trondheim og Tromsø.
Nå mener Daniel Kulin at problemene med det svenske strømnettet vil føre til enda større prisforskjeller i Norge.
Grunnen er at det er kraftoverskudd i Nord-Norge. Tradisjonelt bruker Norge det svenske strømnettet for å sende strøm fra nord til sør.
– Kraft i Nord-Norge forventes å bli innestengt i større utstrekning og prisforskjellene mellom nord og sør kommer også til å øke, sier Kulin.
Også norske Statnett ser den klare sammenhengen mellom utbygging i Sverige og norske priser.
Det går kraftledninger på tvers mellom landene både i nord, midt og sør.
Nord og Midt-Norge har ofte felles pris med de to nordligste områdene i Sverige, mens prisområdene i Sør-Norge har felles pris med de to sørligste svenske områdene.
– Det vil si at når de to nordligste områdene i Sverige får lavere pris, vil det også kunne bidra til det samme i de nordlige delene av Norge, sier direktør for kraftsystemplanlegging i Statnett, Grete Westerberg, til NRK.
På sikt mener hun at prisene mellom nord og sør jevne seg ut.
– Økt forbruk i Nord-Norge og de svenske planene om nettforsterkning mellom nord og sør vil kunne jevne ut prisforskjellene, sier Westerberg.
Vil hjelpe Nord-Sverige
I Sverige tror Kulin at billigere kraft i nord og dyrere i sør vil hjelpe de nordlige delene av landet.
– Derfor ser vi etableringer av datasentre, grønn stålproduksjon, batterifabrikker og annet i det nordlige Sverige, sier Kulin.
Blant annet har selskapet H2 Green Steel fossilfri stålproduksjon.
Representanter for Norbotten skriver i Dagens Industri at det vil bli investert over 750 milliarder svenske kroner i fylket frem til år 2040.