Hopp til innhold

Tror klimaendringer vil gi folkevandringer i USA

1,2 millioner amerikanere flyttet i 2018 på grunn av klimaendringer. Flere rapporter sier at opptil halvparten vil bli truet av klimaendringene i årene som kommer.

Ismasser fylte havnen i New York 25. mai 2015. Alle prognoser tyder på at USA kan vente seg mer ekstremvær i årene fremover.

Ismasser fylte havnen i New York 25. februar 2015. Alle prognoser tyder på at USA kan vente seg mer ekstremvær i årene fremover.

Foto: TIMOTHY A. CLARY / Afp

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

USA har på 15 år brukt over 4000 milliarder kroner på hjelp etter naturkatastrofer. Det går frem av en rapport fra Den amerikanske riksrevisjonen (GAO).

Det aller meste av pengene er blitt brukt på å gjøre ting slik de var før naturen slo til.

Nå vil GAO endre måten USA tenker på. I stedet for å bruke pengene på å bygge opp det som ble ødelagt, vil GAO bruke store summer på å flytte innbyggere bort fra klimautsatte områder.

Et hus i delstaten Mississippi nær Yazoo City under en flom i 2011.

Et hus i delstaten Mississippi nær Yazoo City under en flom i 2011.

Foto: ERIC THAYER / Reuters

Ekstrem natur

USA har alltid vært et land med ekstreme naturfenomener. For eksempel opplever landet hvert år flere ganger så mange tornadoer som resten av verden til sammen.

De siste årene har USA opplevd stadig mer ekstreme naturfenomener.

Det gjelder også for 2020. Varme, storm og branner er noe av det 2020 har gitt USA:

  • Phoenix i Arizona har hatt 53 dager med temperaturer over 43,3 grader celsius (110 grader fahrenheit). Det er 20 dager flere enn den tidligere rekorden.
  • Atlanterhavet har hatt så mange tropiske stormer at det har vært vanskelig å gi dem navn. Stormer gis navn etter alfabetet, ett navn på hver bokstav. For andre gang i historien brukte man opp alle bokstavene. Stormen «Wilfred» i september var den siste som fikk et vanlig navn. Nå har NOAA begynt med navn fra det greske alfabetet.
  • Fem av de seks største skogbrannene i Californias historie har skjedd i 2020. Den største av dem er definert som en gigabrann. Brannen i vinregionen nord i California blir kalt gigabrann fordi den dekker over 4000 km². Det innebærer at et område over ti ganger så stort som Mjøsa har brent opp i en enkelt brann.
Kystlinjen i Newtok i Alaska i oktober 2019
Kystlinjen i Newtok i Alaska i juli 2007

Newtok i Alaska er et av stedene i USA der havet presser folk bort fra hjemmene sine.

US Geological Survey

Flytte på grunn av havstigning

Ettersom isen smelter på Antarktis og Grønland vil havet stige. Også varmere hav vil føre til at det stiger. En studie i Nature viser at frem til år 2100 kan 13 millioner måtte flytte på grunn av havstigning.

Nesten halvparten av disse – rundt 6 millioner – er i Florida. Louisiana, California, New York og New Jersey er andre som blir hardt rammet.

I California kan deler av Silicon Valley komme til å stå under vann i løpet av noen tiår. Hovedkvarterene til Google og Facebook – bygget for milliarder kroner – er blant de mest utsatte.

Bønder fra Navajo-stammen sliter i varmen i Arizona. Hete og manglede regn fører til at område de kontrollerer er i ferd med å bli ørken.

Bønder fra Navajo-stammen sliter i varmen i Arizona. Hete og manglende regn fører til at områder de kontrollerer er i ferd med å bli ørken.

Foto: STEPHANIE KEITH / Reuters

Så langt går de fleste planene ut på å bygge barrierer eller diker for å holde havet borte. Nå har myndighetene begynt å kreve at folk flytter.

USAs føderale etat for krisehåndtering FEMA startet i august i år et program for å få folk til å flytte fra oversvømmelser. I år er det satt av 500 millioner dollar. Mer er ventet i årene fremover.

Riksrevisjonen anbefalte i august overfor Kongressen at det blir brukt mer penger på dette i årene fremover.

Et varmere USA

Likevel er det varmen – ikke havet – som vil tvinge flest amerikanere til å flytte i tiårene fremover.

Store deler av det sørlige og sørvestlige USA vil bli så varmt at det er vanskelig for mennesker å bo der.

En oversikt fra ProPublica viser det i Arizona kan bli over 35 grader celsius halve året.

Bloomberg City Lab har sett på hvor folk vil flytte til. Byer som Buffalo i New York og Duluth i Minnesota kan bli «klimaparadis». Ordføreren i Buffalo har allerede begynt å snakke om byen som en «by for klimaflyktninger».

En støvstorm herjet over en gård i Boise City i Oklahoma 15. april 1935. Stormene blåste bort den dyrkbare jorden og gjorde det umulig å dyrke over store deler av den amerikanske midtvesten.

En støvstorm herjet over en gård i Boise City i Oklahoma 15. april 1935. Stormene blåste bort den dyrkbare jorden og gjorde det umulig å dyrke over store deler av den amerikanske Midtvesten.

Foto: Ap

Over 2 millioner miljøflyktninger

USA har også tidligere opplevd folkevandringer som et resultat av en klima- og miljøendringer.

På 1930-tallet ble deler av det sentrale USA rammet av enorme støvstormer. Verst var det i Texas, New Mexico, Colorado, Nebraska, Kansas og Oklahoma.

Flerårig tørke og feil dyrking av jorden førte til at det øverste jordlaget blåste bort fra åkrene.

I 1935 var over 140.000 km² med tidligere jordbruksland gjort ubrukelig for bøndene. Ytterligere en halv million kvadratkilometer sto i ferd med å miste toppjorden.

Resultatet var at rundt 2,5 millioner mennesker forlot sine gårder. Mange dro til Vestkysten – bare fra Oklahoma dro rundt 250.000 til California.

Folkevandringene på 1930-tallet resulterte i ufattelig menneskelig lidelse.

Forfatteren John Steinbeck var en av dem som fortalte historien til de som ble drevet fra sine hjem.

I «Vredens druer» tegner Steinbeck et berømt bilde av familien Joads ferd fra Oklahoma til California. Det er et bilde av sult, vold og fattigdom.

En kvinne fra Oklahoma og hennes fem barn i Fresno i California 18. mai 1937 etter å ha flyktet fra miljøkatastrofen i USA på 1930-tallet.

En kvinne fra Oklahoma og hennes fem barn i Fresno i California 18. mai 1937 etter å ha flyktet fra miljøkatastrofen i USA på 1930-tallet.

Foto: Ap

«Uamerikansk»

Sosiolog Karen O’Neill ved Rutgers University sier at å trekke seg unna naturens utfordringer er politisk vanskelig.

USA er bygget på forestillinger om selvstendighet og ekspansjon, ikke statlig hjelp og tilbaketrekking.

– Et planlagt tilbaketog er å gi opp. Det er uamerikansk, sier O'Neill til New York Times.

Spørsmålet om er fremtiden vil gi amerikanerne et valg.

SISTE NYTT

Siste nytt