Ifølge FN døde 3771 mennesker av over en million som krysset Middelhavet i fjor. Hittil i år har minst 3740 omkommet, mens 327.800 har kommet seg til Europa.
– Dette er uten tvil det verste vi har sett i Middelhavet. Vi kan si at dødeligheten er tre ganger så stor, sier UNHCR-talsmann William Spindler.
Bremset trafikken til Hellas
De aller fleste flyktningene og migrantene reiste i fjor fra Tyrkia til Hellas, og mange kom fra krigsherjede Syria. Asylsystemet i Europa var på randen av kollaps, og i mars kom EU til en avtale med Tyrkia om tilbakeføring av syrere. Langt færre syrere har forsøkt reisen etter dette, skriver The Economist.
I februar kom 57.000 flyktninger og migranter til Hellas, halvparten var syrere. I september var tallet sunket til 3000.
Farligere reise fra Italia
Nå er den lengre og farligere ruten fra Libya til Italia blitt den viktigste ruten til Europa, skriver The Economist.
85 prosent av de omkomne på Middelhavet i år reiste mot Italia, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migranter.
Ser vi på tallene for de to rutene i år, er det tydelig hvor mye farligere reisen fra Libya er:
- Tyrkia til Hellas: 169.302 ankommer, 414 døde
- Libya til Italia: 153.405 ankommet, 3195 døde.
Dette gjør ruten fra Libya til Italia ti ganger farligere enn ruten fra Tyrkia til Hellas.
– Smuglingen foregår i en tilnærmet industriell skala. De sender flere båter samtidig, noe som setter redningstjenesten i vanskeligheter fordi de er nødt til å redde flere tusen mennesker på flere hundre båter, sier Spindler.
Overbelastede båter har sunket eller tatt fyr. Noen heldige er blitt reddet, slik de 2400 migrantene utenfor Libya som ble plukket opp av norske Siem Pilot i helgen.
Kan ikke returneres
Tilstrømningen er nesten umulig å demme opp. Migrantene stammer fra en rekke land, og beveger seg via skiftende nettverk av menneskesmuglere.
Av de som kommer seg til Europa, vil de fleste bli regnet som økonomiske migranter, ikke flyktninger. Men Libya er så lovløst at de ikke kan sendes tilbake dit. Det er heller ikke enkelt å returnere dem til hjemlandet, fordi hjemlandet ofte vil nekte å godta dem, skriver The Economist.
