Det opplyser etterforskningsleder Andrej Sjved, til nyhetsbyrået Interfax. De arresterte skal ikke være formelt mistenkt for bombeangrepet, men ble pågrepet for å bli avhørt om terrorangrepet.
Den hovedmistenkte skal fortsatt være på frifot, og politiet har i ettermiddag gått ut med en fantomtegning av en tettbygd mann i 20-årene.
– Denne mannen er av ikke-slavisk opprinnelse, maks 27 år gammel og godt trent. Da angrepet skjedde var han kledd i en brun frakk og et hodeplagg laget av ull, uttalte sjefen for hviterussisk KGB Vadim Zaitsev til journalister.
Hviterussisk politi har i dag også gjennomført stikkprøvekontroller på veier, jernbanestasjoner og flyplasser på jakt etter mistenkte.
- Les:
- Les:
- Les:
12 drept av fjernstyrt bombe med spiker og metallkuler
12 mennesker ble drept og 149 ble såret i eksplosjonen i sentrum av hovedstaden i går ettermiddag. Bomben var gjemt under en benk, og ble utløst ved fjernstyring.
Ifølge hviterussiske myndigheter var bomben fylt med små metallkuler, spiker og andre metallbiter for å gjøre så mye skade som mulig.
Ingen har tatt på seg skylden for eksplosjonen.
Ifølge sikkerhetstjenesten KGB i Hviterussland er tilstanden alvorlig for 22 av de 149 som er såret.
– Kan være radikale ungdommer eller bestillingsdrap
Sikkerhetstjenesten sier de nå jobber utfra flere ulike teorier om hvem som kan ha utført angrepet og hvilke motiver de hadde.
Sjefen for hviterussisk KGB, Vadim Zaytsev, opplyste at de har konkrete teorier.
– Våre teorier inkluderer forsøk på å skape panikk og destabilisere landet vårt ved et terrorangrep utført av unge radikale ekstremister. En annen teori er at det kan ha vært gjennomført som et bestillingsdrap, sa Zaytsev til journalsiter
I dag er det nasjonal sørgedag for å minnes ofrene.
– Destabilisering
President Aleksandr Lukasjenko har antydet at eksplsojonen var et forsøk på å destabilisere Hviterussland, men verken den undertrykte opposisjonen eller terrorgrupper har gjennomført liknende aksjoner siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991.
Eksplosjonen kommer på et tidspunkt med økende politisk spenning i Hviterussland etter presidentvalget i desember i fjor.
Valget førte til omfattende demonstrasjoner, og rundt 600 mennesker ble pågrepet av sikkerhetspolitiet. Samtidig sliter regimet med store økonomiske problemer.