– Dette er første gang i mitt liv at jeg kjenner på følelsen av rettferdighet, sier syriske Omar Alshogre til NRK.
Han overlevde tre år med tortur i flere av Assads skrekkfengsler.
Hvem hadde vel ha trodd at det var i en rettssal i den tyske byen Koblenz at syriske torturofre skulle få et glimt av rettferdighet, ni år etter at den katastrofale konflikten startet i Syria?
Denne uken startet nemlig rettssaken mot to tidligere etterretningsansatte fra Syria, tiltalt for blant annet forbrytelser mot menneskeheten og mord.
Aldri før har tortur i syriske fengsler vært tema i en rettssal.
Tiltale: Tortur av minst 4000 fanger
De to tiltalte er Anwar Raslan (57) og Eyad al Gharib (43), to syrere som i dag bor i Tyskland etter å ha flyktet fra Syria.
Raslan skal som høytstående offiser ha vært ansvarlig for 58 drap og tortur av minst 4000 fanger i al Khatib-fengselet i Damaskus. Kollegaen al Gharib skal ha hjulpet til med å arrestere demonstranter høsten 2011, og deltatt i tortur av innsatte.
Voldtekt, slag med kabler, elektrosjokk og berøvelse av søvn. Det er noen av beskrivelsene fra tidligere innsatte i al Khatib-fengselet. Lignende historier har kommet fra flere fengsler i Syria, og ble for alvor kjent etter at en syrisk politifotograf i 2013 smuglet ut over 50.000 bilder som han selv hadde tatt av torturofre som en del av jobben.
– Det er vårt syn at slike forbrytelser mot sivilisasjonen ikke kan gå ustraffet. Vi skylder ofrene at gjerningsmennene blir stilt til ansvar for slike forbrytelser, noen av ofrene bor også i vårt land, sier aktor Jasper Klinge.
I 2002 sluttet Tyskland seg til prinsippet om universell jurisdiksjon. Det betyr at saker som omfatter forbrytelser mot menneskeheten kan føres for tyske domstoler, uavhengig av om gjerningsperson og offer er tyske eller ikke.
- Les også:
Skal ha blitt med i opposisjonen
I 2014 skal Raslan ha vært med i den delegasjon fra den syriske opposisjonen som fløy fra Tyrkia til Genève for å delta i FN-støttede fredssamtaler.
Derfor er noen i den syriske opposisjonen kritiske til at han stilles for retten.
Det tyske magasinet Der Spiegel møtte Anwar Raslan i eksil i Jordan allerede i 2013. De har snakket med kilder som mener at domstolen i Koblenz nå går den syriske presidentens ærend, ved å stille en som tross alt har hoppet av og vært åpen om grusomhetene for retten.
Den syriske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Anwar al Bunni mener likevel det er riktig at han straffes.
– De gjennomførte disse forbrytelsene med kaldt blod. Nå er alt endret, det finnes ingen mulighet for immunitet eller at de kan unnslippe straff, sier han.
Al Bunni er en av dem som har hjulpet til med å samle inn bevis mot de tiltalte.
– Jeg er sikker på at mange i det minste er bekymret, og kanskje redde nå. For det samme nettverket som Anwar Raslan var en del av opererer som før inne i Syria.
Lignende saker i Norge
Gunnar Ekeløve-Slydal er fagsjef i Den norske Helsingforskomité, som sammen med Det europeiske senteret for konstitusjons- og menneskerettigheter (ECCHR) har anmeldt lignende saker til norsk politi.
– Vi har støttet noen torturofre som har kommet til Norge og fått beskyttelse her. De har gått til norsk politi, og vi har et lignende system som i Tyskland, så det er realistisk at de kan gjøre noe.
– De har gått med sine saker som peker på ledere for de samme etterretningssystemene som saken i Tyskland handler om. De har personlig blitt torturert på det groveste, og de har bedt norsk politi om å etterforske 10–15 personer som de mener er ansvarlige.
Men disse personene befinner seg i Syria. Ekeløve-Slydal forklarer at det er forskjellen fra saken i Tyskland. Her vil det ikke være like lett å få tak i personene.
Også i Sverige, Frankrike, Østerrike og Sveits jobbes det med lignende saker.
- Les også:
Lever for rettferdighet
24 år gamle Alshogre bor i dag i Sverige, men livet hans så veldig annerledes ut for noen år siden. Da han klarte å flykte fra det fryktede Saydnaya-fengselet i Damaskus i 2015, veide han 35 kilo og var tydelig merket etter flere år med fysisk og psykisk tortur.
Da NRK snakker med ham i forbindelse med den tyske rettssaken, jubler han. Dette er det han lever for, forklarer han. Rettferdighet. Han tror at Syrias president Bashar al Assad en dag vil være den som føres inn i en rettssal.
– Hva er meningen i livet mitt om jeg ikke kjemper mot dette regimet som har torturert meg i tre år og drept faren min, brødrene mine og alle mine barndomsvenner? Hva er meningen med livet mitt om jeg ikke bruker det jeg har gått gjennom som bevis og vitnesbyrd mot det syriske regimet for å stille de ansvarlige til ansvar, spør han.
24-åringen er en av mange syrere i eksil som jobber med å få Assad-regimet stilt for retten. Men han gjør det ikke for ham selv, forklarer han.
– Ingenting kan erstatte de tre årene jeg mistet, torturen jeg opplevde. Ingen domstoler kan erstatte familien min. Jeg gjør dette for menneskene i Syria som har mistet håp. De må vite at det finnes noen som jobber for dem.
– Vi startet en revolusjon for frihet og rettferdighet, og vi kommer ikke til å slutte før vi får det. Det skal finnes en belønning for det vi har gjort, og den første mulige belønningen er at de som har begått krigsforbrytelser skal stilles for ansvar, sier Alshogre.