Tørkekatastrofe truer Etiopia

Mens verdens klimatopper er i Paris for å diskutere klodens framtid i disse dager, fortsetter klimakrisen uten stopp i Etiopia.

Landet rammes av den verste tørken på 30 år, og flere hundre tusen barn og voksne er i ferd med å bli ofre for sultkatastrofen som herjer i landet.

10,1 millioner mennesker trenger nødhjelp i Etiopia etter langvarig tørke i regionen, opplyste etiopiske myndigheter tidligere i uken. 350.000 barn vil være alvorlig underernært og trenge livreddende behandling før nyttår.

Går i ni timer for å hente vann

Redd Barna har nylig møtt Yesriba Ahmed (28), som er en av flere millioner mennesker som er rammet av tørkekatastrofen i Etiopia.

Hennes sønn på to år er nå på bedringens vei etter en alvorlig og akutt underernæring. Tørken blir fort verre og leder til uholdbare forhold for de minste.

Også Toiba Mohammed (38) og hennes to barn føler tørkekrisen på kroppen. Etter at den lokale vannkilden tørket inn, må hun gå sammen med barna i ni timer for å finne den nærmeste bekken der hun kan hente vann.

Når mor henter vann, er det ingen av barna som går på skole og ingen til å passe dyrene. Lokale myndigheter opplyser at halvparten av skolene er stengt på grunn av tørkerelaterte problemer.

Fem millioner sultne

Redd Barna opplyser at situasjonen er svært kritisk og at krisen er ventet å forverre seg allerede i januar. Neste år kan fem millioner mennesker komme til å sulte, og mange dø, dersom umiddelbare grep ikke tas.

Redd Barna mener at situasjonen blant annet er et resultat av global oppvarming, og sier det haster med klimaforebyggende tiltak for å hindre at krisen forverrer seg.

– Det er avgjørende at verdens ledere på toppmøtet tar grep nå for å hjelpe Etiopia, som allerede er rammet av klimaendringer, sier Gry Ballestad, leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid, til NRK og fortsetter:

– Det må skje nå for å gjøre noe med den akutte krisen. Det er viktig at landene setter ambisiøse mål for arbeidet som skal gjøres, også før klimaavtalen trer i kraft i 2020.

El Ninõ kraftigere enn noensinne

Klimaendringene har hatt en langtidseffekt på Etiopia. Landene i dette området var vant til ett års tørke hvert tiende år. Det siste tiåret har de imidlertid opplevd over tre alvorlige tørkeperioder.

I tillegg til at regnsesongene har uteblitt, både i mai og i juli – september, har værfenomenet El Ninõ vært kraftigere enn noensinne i Etiopia.

Værfenomenet har varmet opp vannet i Stillehavet og skapt regn og tørke i store områder av Etiopia. Det samme fenomenet kan skape voldsomme regnskyll som den tørre jorda ikke klarer å ta til seg. Det gjør at oversvømmelse og nye ødeleggelser truer.

Behovet for rent drikkevann og mat utenfra er stort – ettersom kildene er tørket ut.

• Les også: El Niño kan skape tørke og flaum verda over

Avhengig av jordbruk

Tørken har ført til at årets avlinger har slått totalt feil, noe som er dårlig nytt for et land der 80 prosent av landets nærmere 90 millioner innbyggere er avhengig jordbruk. Etiopia er svært sårbart for tørke og klimatiske endringer.

For tap av avlinger og buskap rammer menneskene direkte. Familier tvinges til å flytte fra hjemmene sine og barn lider av underernæring. Redd Barna jobber i de vanskeligst tilgjengelige områdene der familiene er hardest rammet av tørken.

– Vi er til stede i 101 av de 142 verst rammede distriktene. Vi deler ut mat, vann, medisiner og ernæringstilskudd til barn under 5 år som lider av underernæring, i tillegg til å gi barna skolegang og beskyttelse, sier Ballestad.

– Lite forskning

Klimaforsker Torben Mideksa ved Senter for klimaforskning (CICERO) er selv fra Etiopia. Han sier at det foreløpig har vært lite forskning på konsekvensene av klimaendringene for Etiopia og andre fattige land.

– Det har vist seg å være vanskelig å få pålitelige data om konsekvensene av klimaendringene for Etiopia, sier Mideksa til NRK.

Mideksa har forsket på hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for den økonomiske utviklingen i Etiopia. Til Aftenposten fortalte han i slutten av oktober at resultatene fra undersøkelsen, er alarmerende.

Ifølge Mideksa vil den globale oppvarmingen medføre lavere inntekter, økt fattigdom og større sosiale forskjeller. Årsaken er at Etiopia er fullstendig avhengig av jordbruk.

Ifølge forskningsrapporten fra Mideksa kan en temperaturøkning på mellom to og fire grader, føre til at Etiopias samlede inntekter synker med 10 prosent og føre til at antallet fattige øker i landet.

– Lokale grep

Også klimaprofessor og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, sier at det er usikkerhet i forskningen om hvorvidt tørkekatastrofen i Etiopia er et resultat av menneskeskapte klimaendringer.

– Utslippsreduserende tiltak i Paris vil være viktig for Etiopia og de aller fleste land på lang sikt. For det er ingen tvil om at menneskeskapte klimaendringene forverrer klimaet nesten overalt, sier Furevik til NRK.

Klimaprofessoren sier det er viktig at rike land bistår Etiopia med gode finansieringsordninger for klimatilpasning, sørger for nødhjelp til folk som ikke har til gang på rent vann og mat og legger opp til lokale grep.

– Det må gjøres lokale grep for å bevare skogen og energitilgangen i Etiopia. Når folk ikke har tilgang til energi, skjer det mer ulovlig hogst. Skog er en god buffer for tørke. Forsvinner vegetasjonen, blir også tørkekrisen forsterket, sier Furevik.

• Les også: Tørke trugar Etiopia nok ein gong

– Vi må lære av historien

Mange steder i Etiopia er situasjonen allerede verre enn under sultkatastrofen på Afrikas horn i 2011. Den gang ble 13 millioner mennesker rammet av tørke og 250.000 døde av sult i Somalia.

– Vi må lære av historien. Den gangen reagerte ikke det internasjonale samfunnet før krisen var på sitt verste, og så langt har den internasjonale responsen på krisen i Etiopia vært bekymringsfullt lav, sier Ballestad.

På klimatoppmøtet i Paris skal verdens land bli enige om hvordan de vil løse klimaproblemet. Målet er å vedta en ny internasjonal avtale om kutt i CO₂-utslipp som skal tre i kraft i 2020.

Det er utviklingsland som merker mest til klimaendringene i dag. En viktig diskusjon under klimaforhandlingene er derfor hvem som skal betale for klimatilpasningstiltak.