Toppdiplomat frykter borgerkrig i Afghanistan

Taliban mener de har vunnet krigen, mens USA har tapt, skriver BBC.

For 20 år siden ble opprørsbevegelsen Taliban jaget ut av de afghanske regjeringskontorene.

Nå står den islamistiske bevegelsen sterkere enn noen gang.

– Taliban har høy selvtillit. Det er ikke sikkert de vil forhandle om en fredsavtale. Iallfall ikke før de internasjonale soldatene er ute, sier Kai Eide.

Den tidligere diplomaten hadde sist kontakt med Taliban da USAs president Joe Biden i går kunngjorde tilbaketrekkingen fra Afghanistan.

• LES OGSÅ: Biden vil avslutte USAs lengste krig

– Kan bli uoversiktlig

Bidens avgjørelse utløste et hastemøte i Nato med militæralliansens utenriks- og forsvarsministre. Der sa USAs utenriksminister Antony Blinken og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at målet er nådd i Afghanistan.

I de offisielle kommentarene ble det ikke lagt vekt på statsbygging eller regimeendring.

Både Blinken og Stoltenberg viser til den opprinnelige motivasjonen om å sikre at Afghanistan ikke lenger skulle være en frihavn for terrorister.

– Det lyder «hult». Det er mange år siden det oppdraget kunne sies å være nådd, mener Kai Eide.

Taliban kontrollerer nå minst halvparten av Afghanistan. Islamistene i terrorgruppa IS og en rekke andre væpnede militser er også aktive.

Eide, som i to år var FNs spesialutsending i det krigsherjede landet, frykter konsekvensene av en tilbaketrekking nå.

Ifølge Eide, har Afghanistan en svak regjering med en president som mangler realitetssans.

– Når det internasjonale samfunnet trekker seg ut, forsvinner også de kreftene som har beholdt limet i den afghanske ledelsen. Det kan bli noe som nærmer seg en borgerkrig, sier Kai Eide til NRK.

Kritikken har haglet i årevis: Klanledere har ofte satt egne interesser foran statens. Den politiske ledelsen har ikke vært gode nok til å ta fatt i problemer.

Nå er den beryktede krigsherren Gulbuddin Hekmatyar tilbake i Kabul, mens krigsherren Abdul Rashid Dostum er blitt forfremmet til marskalk.

Forberedt på nye Taliban-angrep

Tilbaketrekkingen av de internasjonale soldatene starter første mai. Også de norske styrkene skal være ute av Afghanistan i løpet av september.

– Planleggingen har pågått en stund, sier hærens sjef, generalmajor Lars Lervik.

Han mener det er tilstrekkelig med tid fra nå til september for å hente hjem soldatene på en «ryddig og god måte».

Hæren er forberedt på at Taliban kan komme til å øke angrepene i perioder framover, sier Lervik, som selv har tjenestegjort i Afghanistan.

– Afghanerne må finne en afghansk løsning på problemet og framtiden. Den kommer til å være helt annerledes enn den løsningen vi kunne ha sett for oss, sier den norske hærsjefen til NRKs Nyhetsmorgen.

Skuffelse i Afghanistan

Flere afghanske tjenestepersoner hadde håpet på lengre tålmodighet.

– Det er det mest uansvarlige og egoistiske USA kunne gjort med sine afghanske partnere, sier en afghansk fredsforhandler i Doha, der det har vært samtaler mellom Taliban og regjeringen, til nyhetsbyrået DPA.

Fredsforhandleren sier at avgjørelsen kan bety slutten på krigen for USA, mens det er afghanerne som vil betale prisen.

Den tidligere sjefen for Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon, Sima Samar, sier tilbaketrekkingen er uheldig.

– Tilbaketrekkingen burde ha betingelser og være ansvarlig, sier Samar til DPA.