Toppdiplomat frykter borgerkrig i Afghanistan

– En skjebnetime, mener diplomaten Kai Eide. Han frykter det kan gå galt når Nato-soldatene forlater Afghanistan om få måneder.

Knust bil løftes bort

Afghanerne fjerner restene av en bil som ble ødelagt i en eksplosjon i Kabul i februar. Det er hyppige angrep og sikkerheten omtales fortsatt som «svært utfordrende» i den norske regjeringens reiseråd.

Foto: Rahmat Gul / AP

Taliban mener de har vunnet krigen, mens USA har tapt, skriver BBC.

For 20 år siden ble opprørsbevegelsen Taliban jaget ut av de afghanske regjeringskontorene.

Nå står den islamistiske bevegelsen sterkere enn noen gang.

Kai Eide

Kai Eide var FNs spesialutsending i Afghanistan i to år (2008-10). Før det var han NATO-ambassadør og fredsmekler på Balkan.

Foto: Anders Tvegård / NRK

– Taliban har høy selvtillit. Det er ikke sikkert de vil forhandle om en fredsavtale. Iallfall ikke før de internasjonale soldatene er ute, sier Kai Eide.

Den tidligere diplomaten hadde sist kontakt med Taliban da USAs president Joe Biden i går kunngjorde tilbaketrekkingen fra Afghanistan.

– Kan bli uoversiktlig

Bidens avgjørelse utløste et hastemøte i Nato med militæralliansens utenriks- og forsvarsministre. Der sa USAs utenriksminister Antony Blinken og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at målet er nådd i Afghanistan.

I de offisielle kommentarene ble det ikke lagt vekt på statsbygging eller regimeendring.

Både Blinken og Stoltenberg viser til den opprinnelige motivasjonen om å sikre at Afghanistan ikke lenger skulle være en frihavn for terrorister.

– Det lyder «hult». Det er mange år siden det oppdraget kunne sies å være nådd, mener Kai Eide.

Taliban kontrollerer nå minst halvparten av Afghanistan. Islamistene i terrorgruppa IS og en rekke andre væpnede militser er også aktive.

Eide, som i to år var FNs spesialutsending i det krigsherjede landet, frykter konsekvensene av en tilbaketrekking nå.

Ifølge Eide, har Afghanistan en svak regjering med en president som mangler realitetssans.

– Når det internasjonale samfunnet trekker seg ut, forsvinner også de kreftene som har beholdt limet i den afghanske ledelsen. Det kan bli noe som nærmer seg en borgerkrig, sier Kai Eide til NRK.

Ashraf Ghani

Afghanistans president Ashraf Ghani har ikke vært begeistret for fredsforhandlinger med Taliban. Den politiske ledelsen har heller ikke tatt synlig fatt i omfattende korrupsjon.

Foto: OMAR SOBHANI / Reuters

Kritikken har haglet i årevis: Klanledere har ofte satt egne interesser foran statens. Den politiske ledelsen har ikke vært gode nok til å ta fatt i problemer.

Nå er den beryktede krigsherren Gulbuddin Hekmatyar tilbake i Kabul, mens krigsherren Abdul Rashid Dostum er blitt forfremmet til marskalk.

Er det håp for fred nå?

Forberedt på nye Taliban-angrep

Tilbaketrekkingen av de internasjonale soldatene starter første mai. Også de norske styrkene skal være ute av Afghanistan i løpet av september.

Hærsjef generalmajor Lars Lervik

Hærsjef Lars Lervik sier at det har vært krevende å forstå den afghanske kulturen, men mener de norske soldatene har løst et vanskelig oppdrag på en god måte.

Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

– Planleggingen har pågått en stund, sier hærens sjef, generalmajor Lars Lervik.

Han mener det er tilstrekkelig med tid fra nå til september for å hente hjem soldatene på en «ryddig og god måte».

Hæren er forberedt på at Taliban kan komme til å øke angrepene i perioder framover, sier Lervik, som selv har tjenestegjort i Afghanistan.

– Afghanerne må finne en afghansk løsning på problemet og framtiden. Den kommer til å være helt annerledes enn den løsningen vi kunne ha sett for oss, sier den norske hærsjefen til NRKs Nyhetsmorgen.

Skuffelse i Afghanistan

Flere afghanske tjenestepersoner hadde håpet på lengre tålmodighet.

– Det er det mest uansvarlige og egoistiske USA kunne gjort med sine afghanske partnere, sier en afghansk fredsforhandler i Doha, der det har vært samtaler mellom Taliban og regjeringen, til nyhetsbyrået DPA.

Fredsforhandleren sier at avgjørelsen kan bety slutten på krigen for USA, mens det er afghanerne som vil betale prisen.

Sima Samar

Sima Samar har kjempet for kvinners rettigheter i Afghanistan i 40 år. Hun er skuffet over at de internasjonale styrkene forlater hjemlandet.

Foto: Rahmat Gul / AP

Den tidligere sjefen for Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon, Sima Samar, sier tilbaketrekkingen er uheldig.

– Tilbaketrekkingen burde ha betingelser og være ansvarlig, sier Samar til DPA.

SISTE NYTT

Siste nytt