Hopp til innhold

Tok Warren-kommisjonen feil?

Én uke etter at USAs president John F. Kennedy ble drept, opprettet hans etterfølger Lyndon B. Johnson en granskingskommisjon. Et flertall av amerikanerne tror fremdeles at hele sannheten ikke kom frem i kommisjonens rapport.

John F. Kennedy drap

For 50 år siden ble USAs president John F. Kennedy drept. Noe som førte til en storstilt gransking av alle aspekter ved saken. Eller?

Foto: Walt Cisco / Wikimedia Commons

John F. Kennedy under sin edsavleggelse som president.

Høyesterettsjustitiarius Earl Warren (t.v.) svor John F. Kennedy inn som president i januar 1961. Fire og ett halvt år senere leverte han sin 889-lange rapport om drapet på JFK.

Foto: SCANPIX Sverige / SCANPIX

Warren-kommisjonen Kommisjonen ble ledet av den norskættede høyesterettsjustitiarius Earl Warren.

Med seg i syvmannsgruppen fikk han to mannlige senatorer, to menn fra Representantenes hus, samt en tidligere CIA-sjef og en tidligere president for Verdensbanken. Syv godt voksne, hvite herrer, med sitt daglige virke i maktens korridorer i Washington DC skulle granske drapet på en av deres egne.

I ettertid er det lett å kritisere sammensetningen, men i USA for 50 år siden visste hvite menn best.

22.11.63 – fakta

Kl. 11.40 lokal tid den 22. november 1963 landet Air Force One med president John F. Kennedy om bord på Love Field flyplassen i Dallas, Texas.

I Handelskammerets lokaler inne i byen ventet 2 500 mennesker på den 46 år gamle presidenten og førstedamen Jaqueline. Bilturen fra flyplassen og gjennom byen skulle ta om lag 45 minutter, men det gikk langsomt – tusenvis av mennesker ønsket å se presidentparet som på grunn av det vakre høstværet kjørte i åpen bil.

«Tre skudd i Dallas»

To ganger stanset kortesjen. John F. Kennedy håndhilste på noen skolebarn og en gruppe nonner.

Klokken 12.29 svingte bilen med presidentparet skarpt til venstre og inn på Dealey Plaza der Texas Schoolbook Depository fremdeles ligger. I vinduet i 6. etasje sto den relativt nyansatte Lee Harvey Oswald med et gevær. Han avfyrte tre skudd.

En halv time senere fikk USAs første katolske president den siste olje og han ble erklært død klokken 1300.

JFK Anniversary

Den 22. november var det 50 år siden JFK ble skutt og drept akkurat her i Dallas.

Foto: Cody Duty / Ap

USAs 36. president

I USA rykker visepresidenten automatisk opp og blir president når noe skjer. Rent symbolsk avlegges allikevel en ed. Det skjedde om bord i Air Force One klokken 02.38.

Texaneren Lyndon B. Johnson var bare ni år eldre enn sin forgjenger, men han representerte allikevel en annen tid.

Jaqueline Kennedy sto ved hans side, iført en rosa drakt, med blodflekker fra ektemannens hode.

Hun ville at folk skulle se hva «de» hadde gjort med Jack, som hun sa til den nye førstedamen Lady Bird Johnson.

JFK That Awful Day Lyndon B. Johnson, Jacqueline Kennedy, Malcolm Kilduff, Jack Valenti, Albert Thomas, Lady Bird Johnson, Jack Brooks

Lyndon B. Johnson tas i ed som USAs nye president på flyet tilbake til Washington, sammen med enken etter JFK, Jacquelin Kennedy.

Foto: Cecil Stoughton / Ap

Hva skjedde?

President Kennedys reise til Texas var en stor mediebegivenhet.

En rekke journalister dekket besøket og lokale fjernsynsstasjoner sendte direkte. Men på Dealey Plaza var det ikke utplassert noen kameraer, så de første rapportene var basert på hva tilfeldige tilstedeværende – blant dem flere journalister – så, hørte og husket.

En kortvokst hvit mann var observert i vinduet i 6. etasje og det ble sendt ut etterlysning på politiradioen.

Lee Harvey Oswald

En drøy halvtime senere fikk politimannen J.D. Tippit øye på en fotgjenger som passet til signalementet på mannen fra vinduet i skoleboklageret.

Tippit ville stille mannen noen spørsmål, men ble i stedet skutt og drept. En rekke vitner så at mannen som skjøt flyktet inn på en kino i nærheten, Texas Theater; der den selverklærte kommunisten Lee Harvey Oswald senere ble pågrepet – med drapsvåpenet.

Oswald ble samme kveld siktet for mordet på politimannen. Før midnatt ble han også siktet for mordet på president John F. Kennedy.

24.9.1964

Ti måneder etter mordet overleverte Warren-kommisjonen sin 889-sider lange rapport til president Lyndon B. Johnson.

Tre dager senere ble den offentliggjort.

Konklusjonen var at Lee Harvey Oswald hadde handlet på egen hånd. Det samme gjorde nattklubbeier Jack Ruby. Han drepte Oswald inne på hovedpolitistasjonen i Dallas to dager etter at Oswald angivelig hadde skutt presidenten.

I november ble 26 bind med dokumenter, utskrift av samtaler med 552 øyenvitner og 3 100 gjenstander som var av betydning overført til Nasjonalarkivet.

I mellomtiden var Lyndon B. Johnson valgt til president – og kritikken mot Warren-kommisjonen hadde begynt å bli hørbar.

Bestillingsverk?

Den mest alvorlige kritikken mot kommisjonens konklusjon er at den fant det den lette etter.

Kritikerne hevder at kommisjonens egentlige oppgave var å bevise den allerede etablerte sannheten – at Lee Harvey Oswald handlet alene og på impuls da han skjøt mot Kennedy.

Den usminkede og virkelige sannheten ville kunne velte hele samfunnsordenen.

Derfor ble vitner som ikke passer inn i denne teorien, enten utelatt i rapporten eller aldri avhørt.

Folk som hadde sett en mann i vinduet i 6. etasje eller hørt skudd fra den retningen fikk forklare seg, de som hadde sett menn eller hørt skudd fra andre retninger ble enten ignorert eller kommisjonen tilla deres observasjoner liten eller ingen vekt.

Ikke bare skrullinger

USA er full av konspirasjonsteorier: Elvis lever, George W. Bush planla 9/11 og FBI tok livet av Martin Luther King.

Fredag 22.november er det 50 år siden skuddene i Dallas, skuddene som endret USA og preget generasjoner. 50 år etter drapet på John F. Kennedy yngler fortsatt konspirasjonsteoriene om hva som skjedde og hvem som sto bak.

Video: Konspirasjonsteoriene rundt JFK-drapet yngler fortsatt

Det mangler heller ikke på konspirasjonsteorier når mordet på Kennedy skal forklares.

Det er folk som hevder at kona Jackie selv skjøt mannen sin i baksetet på bilen, andre er overbevist om at romvesener sto bak. Men offerets bror, justisminister Robert F. Kennedy skal selv ha kalt Warren-kommisjonens rapport «dårlig».

Tre av medlemmene i kommisjonen var sterkt kritiske til den rapporten de var med på å legge frem og dagens utenriksminister i USA, John F. Kerry tviler.

«Fremdeles tviler jeg på om Lee Harvey Oswald handlet alene», sa den nye JFK fra Massachusetts.

Lett match!

Det er lett å finne faktiske svakheter ved Warren-kommisjonens «ønsketenkning» om én skytter.

Kunne Lee Harvey Oswald ha klart å avfyre tre presise skudd så raskt, med en Carcano karabin? Et våpen som er nokså uegnet til en slik oppgave.

Og han møtte vitterligen en politimann, og ble identifisert i kantina i 2. etasje få sekunder etter at skuddene falt – kunne han ha rukket å gjemme våpenet og ta seg ned fire etasjer på så kort tid.

Og den berømte Zapruder-filmen viser at presidenten tar seg til halsen, faller både fremover og bakover på en måte som ikke er forenlig med bare å bli truffet bakfra.

For ikke å snakke om den ene «magiske kulen» som angivelig gikk gjennom 15 lag med klær, såret president Kennedy, skiftet retning og deretter skadet guvernør Connally – den forklaringen er lett å avfeie som helt usannsynlig.

«Cover up»

Nesten alle teoriene, som ikke er konspirasjonsteorier, men som sår tvil om Warren-kommisjonens rapport, tar utgangspunkt i fysiske lover og omstendigheter. Og det er mange mistenkelige tilfeldigheter.

Bilkortesjens rute ble omtalt i avisene, hvorfor kjørte presidenten i åpen bil gjennom USAs mest Kennedy-fiendtlige by, hvordan kunne Lee Harvey Oswald – en kjent forræder og avhopper til Sovjetunionen – få tilbake sitt statsborgerskap og slippe ustraffet inn i USA igjen etter flere år i «hovedfiendens tjeneste» bak jernteppet?

JFK Across The Generations

Bare sekunder etter at skuddene falt, forsøker Jacquelin Kennedy å hjelpe sin døende ektemann.

Foto: Ap

På bilde 313 i Zapruder-filmen ser man – bokstavelig talt – at president Kennedys hjerne blir sprutet ut over. Ekteparet Connolly sa i ettertid at de hørte Jackie utbryte: «Jeg har hjernen hans i hånden min» – en uttalelse Secret Service agent Clint Hill har bekreftet.

Men bilder fra obduksjonen viser det enkelte mener er et intakt hode – altså må noen ha «tuklet» med bevis, byttet bilder eller pyntet på historien for å få den til å passe den – allerede – etablerte og overleverte sannheten. Og dermed beskytte de som – ikke nødvendigvis avfyrte skuddene – men var ansvarlige for attentatet mot John F. Kennedy.

House Select Committee on Assassinations

Mellom to tredeler og tre firedeler av alle amerikanere svarer i forskjellige meningsmålinger at de tviler på den offisielle «single gunman»-teorien.

Watergate-skandalen på tidlig 70-tall viste at myndighetene faktisk var i stand til alt mulig, så en ny granskingskommisjon ble nedsatt.

House Select Committee on Assassinations skulle granske Warren-kommisjonens arbeid. HSCA konkluderte – oppsiktsvekkende nok – med at det måtte ha vært en konspirasjon, at det ble avfyrt fire, og ikke tre, skudd og at ett av dem kom fra en annen retning – fra gressbakken foran bilen.

HSCA frikjente både LBJ, CIA og FBI – som konspirasjonsteoretikerne mente kunne ha initiert mordet – men de pekte ikke ut noe sannsynlig scenario. Med den offisielle anerkjennelsen av ytterligere én attentatmann, blir Mary Ann Moormans foto interessant.

«Damen i blå kappe»

Man kan se henne på Abraham Zapruders film.

Hun står på andre siden av gaten i blå kappe og tar bilder i motsatt retning i det JFK faller over mot Jackie, åpenbart truffet. På hennes bilde kan man «tydelig(?)» se at en mann i politiuniform avfyrer et skudd fra det som i Dallas 22.11-terminologi kalles «grassy knoll»; altså gresskråningen bak der Zapruder står, på bilkortesjens høyre side i kjøreretningen.

Når jeg skriver «tydelig» i anførsel så er det fordi det 50 år gamle Polaroid-bildet er grovkornet og uskarpt.

I likhet med mange andre «bevis» så er det ikke ugjendrivelig.

Det er tatt på så langt hold at forstørrelsene blir utflytende og detaljene vanskelig å tolke. Så man er – kanskje – like langt.

75 år

Opprinnelig var Warren-kommisjonens dokumentasjon hemmeligstemplet i 75 år.

Den ville altså vært tilgjengelig for forskere, journalister og allmennhet i 2038, men nye lover og ny praksis har ført til at det nå – neppe – er flere hemmeligheter igjen.

De aller fleste dokumenter av interesse er frigitt, lest og analysert. Uten at de har gitt så mange nye svar. Oswalds motiv er fremdeles uklart.

Det samme gjelder mafiaens rolle, eksilcubanernes hat, LBJ's politiske ambisjoner, det militær-industrielle kompleks' profitthunger og Ku Klux Klan sitt rasehat som motiv. Sannsynligheten taler for at man aldri vil få tilfredsstillende svar på alle spørsmål.

Det er ikke bare Warren-kommisjonens skyld, men mye tyder på at komiteens skråsikkerhet og mangel på tvil sådde akkurat det – tvil, om hva som egentlig hadde skjedd.

Fornektelse

Et annet element er amerikanernes egen vantro.

Kunne virkelig en dropout og en taper, en middelmådig skytter og en landssviker beseire verdens mektigste mann?

John F. Kennedy var ikke bare USAs president, han var Jackies ektemann og pappaen til Caroline og John-John.

De var vakre og velstående, hadde stil og sjarm, de formidlet en mytisk blanding av profesjonell distanse og privat inkludering.

På utstuderte bilder som ikke ble offentliggjort ved en tilfeldighet fremsto Kennedy’ene som en lykkelig familie i Det hvite hus. Hans overforbruk av kvinner og smertestillende medisiner var ukjent i samtiden.

Med et skjelmsk smil og en gutteaktig lugg virket han ungdommelig, og i 1961 var han en fornyer, sammenlignet med sin 27 år eldre forgjenger Dwight Eisenhower.

«The torch has been passed to a new generation of Americans – born in this century”, sa han i sin tiltredelsestale – og pekte fremover.

For mange var han et forbilde og en inspirasjonskilde. Han hadde tent et håp. Det både var og er vanskelig for amerikanerne at dette håpet kunne slukkes så lett. Det hele virker for enkelt til å forstå.

SISTE NYTT

Siste nytt