Al Gore ble som ventet offisielt utnevnt til demokratenes president-kandidat (foto: USpool).
For å bli valgt til Amerikas president må en gjennom to valgkamper. En for å bli nominert til å være partiets presidentkandidat, og en for å bli valgt til president. I andre land er det vanlig at partiene lanserer kandidater til ulike valg gjennom interne nominasjons-prosesser. I USA holdes det i de fleste stater allmenne valg om hvem som skal representere partiene i det avgjørende valget, eller hvem som skal være kandidater til partiets landsmøte som skal foreta den endelige nominasjonen av presidentkandidatene.
Allerede før partienes landsmøter er det altså klart hvem som blir partiets presidentkandidat. Likevel er delegater fra alle stater til stedet og stemmer på den presidentkandidaten de støtter. Vinneren utnevner også formelt en visepresidentkandidat på disse landsmøtene, og i morgen skal Gore utnevne Lieberman som sin makker. Geroge W. Bush var for noen uker siden igjennom de samme formelle prosedyrene.
Primærvalg for å hindre maktmisbruk
Primærvalgordningen oppsto i USA på begynnelsen av 1900-tallet, bl. a for å hindre maktmisbruk innen partiet. Ordningen reflekterer også det forhold at de amerikanske partiene er svært løse grupperinger, uten tradisjonelle kontingentbetalende medlemmer.
Primærvalgene er i noen stater åpne. Dette innebærer at alle registrerte velgere kan være med å stemme på presidentkandidatene. Andre stater har lukkede primærvalg og det betyr at det bare er de som registrerer seg som det aktuelle partiets velgere som kan delta i disse valgene.
Kostbart med to valg
Primærvalgordningen medvirker til at valgkampen blir svært kostbar. Forut for presidentvalget i november holder de fleste delstater primærvalg store deler av vinteren, våren og forsommeren.