To motpoler kjemper om å bli Tsjekkias president

Fredag og lørdag er det andre og avgjørende runde i presidentvalget i Tsjekkia. Første runde av presidentvalget var 12.–13. januar hvor ni kandidater stilte. Ingen av dem fikk over halvparten av stemmene. Derfor er det ny valgrunde 26. og 27. januar.

Kandidatene: Anti-EU mot pro-EU

• Milos Zeman

Nåværende president Milos Zeman fikk 38,56 prosent av stemmene under første runde av presidentvalget. 73 år gamle Zeman ble ekskludert fra kommunistpartiet i 1970 og deltok aktivt i Fløyelsrevolusjonen i 1989. Senere ble han leder av det sosialdemokratiske partiet og han var statsminister fra 1997 til 2002.

Etter krangel med partiledelsen, brøt han ut av sosialdemokratene i 2009 og dannet sitt eget parti: Borgerrettspartiet. Fra 2013 har han vært Tsjekkias president. Zeman har et svært godt forhold til Russland og Kina.

Han er i likhet med østeuropeiske ledere flest, svært kritisk til EU som han mener overkjører medlemslandenes nasjonale selvstyre. Særlig er han kritisk til at unionen har innført obligatoriske kvoter for fordeling av asylsøkere mellom medlemslandene.

Zeman er også kjent for sine utfall mot muslimer og journalister. Om muslimer har han sagt at de er umulige å integrere, og han kalte migrantkrisa i 2015 for en «organisert invasjon av Europa».

Når det gjelder journalister har han sagt at de burde likvideres, og under en pressekonferanse hadde han med seg en liksomkalasjnikov med påskriften «for journalister».

• Jiri Drahos

Motkandidat Jiri Drahos fikk 26,6 prosent av stemmene under første runde av presidentvalget, og har ingen tidligere politisk erfaring.

Den 68 år gamle kjemikeren er tidligere leder av det tsjekkiske vitenskapsakademiet. Sentrumspolitikeren er positiv til EU, og vil at Tsjekkia skal spille en mer sentral rolle i unionen.

Også han er imidlertid skeptisk både til det han mener er unødvendige reguleringer tredd over hodet på medlemslandene, og til EUs asylkvote.

Likevel mener han at Tsjekkia vil være i stand til å ta imot sin andel på 2600 mennesker. Så langt har landet kun mottatt 12.

Uinteressant, men interessant

Presidentrollen som de to kjemper om er i utgangspunktet ikke så interessant, fordi tsjekkiske presidenter har liten formell makt.

De foreslår høyesterettsdommere, kan skrive ut nyvalg og har utsettende veto, med andre ord langt mindre makt enn statsministeren.

Men, det er nettopp statsministeren som gjør at det tsjekkiske presidentvalget er spennende akkurat nå.

I oktober ble Andrej Babis, som går under tilnavnet «Tsjekkias Trump», valgt. Hans ANO-bevegelse fikk 78 av 200 seter i nasjonalforsamlingen.

Babis har tjent seg styrtrik gjennom Agrofertkonsernet, med eierinteresser i alt fra medier og eiendom, til energi og jordbruk.

Politisk er han på linje med Zeman, og med disse i tospann, vil det bli enda vanskeligere for EU å få til samarbeidet med fordeling av asylsøkere og felles våpenkontroll.

Statsministerkok

Men, akkurat nå koker det rundt statsminister Babis. I forrige uke tapte den nye mindretallsregjeringen hans en mistillitsvotering i nasjonalforsamlingen.

Deretter bestemte nasjonalforsamlingen å frata Babis hans parlamentariske immunitet.

Det betyr at han nå kan etterforskes for å ha svindlet til seg EU subsidier, da han var forretningsmann i 2007. Politiet mener han utskilte deler av sitt Agrofertkonsern, slik at det skulle få småskalasubsidier fra EU, før han tok det tilbake under konsernets vinger igjen.

Babis selv mener anklagene er politisk motiverte. De samme anklagene, gjorde at han mistet jobben som finansminister i mai i fjor.

Onsdag denne uka leverte Babis inn sin avskjedssøknad til presidenten, som umiddelbart ba ham om å forsøke å danne regjering på nytt.

Etter den tsjekkiske grunnloven har han som president mulighet til å gjøre dette to ganger, før et tredje og siste forsøk blir gitt av parlamentetspresidenten, som for øvrig tilhører Babis' ANO-bevegelse.

Tiden er imidlertid knapp for Babis, for å danne en ny regjering. 8. mars er det presidentskifte, og hvis det blir Drahos og ikke Zeman som vinner presidentvalget, så mister Babis sin allierte.

Drahos har tidligere sagt at han synes det er problematisk å ha en statsminister som er under etterforskning.

Zeman har derfor sagt at han vil gjøre det han kan, mens han fortsatt er president, for å få Babis til å fortsette.

Jevnt løp

De siste meningsmålingene viser at valget mellom Drahos og Zeman kan bli veldig jevnt.

Ifølge en av dem fra TNS Kantar og Median vil 45, 5 prosent av stemmene gå til Zeman og 45 prosent til Drahos, mens resten ikke har bestemt seg.