NRK Meny
Normal

Bussjåfører en fare for egne kvinnelige passasjerer

Indiske bussjåfører er farlige i trafikken. Og ikke bare for andre trafikanter, men også for egne passasjerer. Og det gjelder ikke bare kjøreferdighetene. Den siste tiden har minst to sjåfører vært involvert i voldtekt på egen buss.

Indisk buss

Indisk politi inspiserer bussen der en ung kvinne ble voldtatt og drept i New Delhi før jul.

Foto: Stringer / AFP

I løpet av fire uker ble to unge kvinner, én i New Delhi og én i sikhenes hellige by Amritsar, voldtatt i forbindelse med offentlig kommunikasjon.

Den første, som ble begått i den indiske hovedstaden før jul, førte til omfattende reaksjoner og massive demonstrasjoner.

Kvinner og menn forlangte en holdningsendring både i samfunnet generelt og blant menn spesielt. De krevde dødsstraff for gjengen som sto bak overgrepet på den 23-år gamle studenten som senere døde.

Politiet ble kritisert for å gjøre for lite og domstolene for ikke å ta overgrep mot kvinner på alvor. På denne bakgrunn var det særdeles nedslående at den neste gjengvoldtekten kom før støyen etter den første hadde lagt seg.

Vold mot kvinner – ingen overraskelse

Tidligere statsminister Indira Gandhi regnes som Indias fremste politiker i landets 65-årige historie.

I dag er hennes svigerdatter, Sonia Gandhi landets ledende folkevalgte. I indisk politikk er det overraskende mange fremtrendede kvinner.

I fjernsynsdebatter er kvinner både synlige og aktive, og mange unge TV-reportere viser vei som forbilder for medsøstre med ambisjoner.

På Forbes liste over verdens hundre mektigste kvinner er India representert med fem. Indiske kvinner har med andre ord alle muligheter.

Likevel er det få land der kvinner er så kuet, undertrykt og diskriminert som i India. Det begynner før de blir født, og det generelle indiske kvinnesynet er en av de viktigste forklaringene på hvorfor gjengvoldtekter skjer – gang på gang.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstranter i Bangladesh

Gjengvoldtekten i New Delhi i desember vakte sterke reaksjoner også i nabolandet Bangladesh. Her fra en protest i hovedstaden Dhaka 9. januar i år.

Foto: A.M. Ahad / Ap

New Delhi – spesielt ille

Nå skal det sies at hovedstaden har et fortjent dårlig rykte som verre enn de øvrige storbyene i India.

Tafsing og beføling, klåing og berøring forekommer hyppigere i New Delhi enn i f.eks. Kolkata og Mumbai, ifølge indiske kvinner som har blitt påført den type erfaringer.

En kvinnelig skuespiller klager, i indiske medier, over at selv på startstreken for Delhi Marathon klarer ikke indiske menn å styre seg. I trengselen sekunder før skuddet går er mannlige konkurrenters hender «all over» henne, står det å lese.

Ubehagelig, men en bagatell i forhold til historisk enkebrenning eller mindreårige barnebruder; «æres»drap på jenter som forelsker seg i «feil» mann eller maltraktering av kvinner som ikke klarer å betale medgift.

Det er daglige – i ordets mest bokstavelige forstand – nyhetsinnslag i India om kvinner som er utsatt for overgrep – ikke minst av fedre, brødre og ektemenn.

Moderne kvinner utsatt

I det bymessige området som New Delhi og omland utgjør bor det 23 millioner mennesker. Når mange av dem skal forflytte seg mellom bolig og arbeid hver eneste dag, så blir det mange arbeidsreiser.

Selv om biltrafikken er betydelig og antall scootere og mopeder har økt enormt, så må de fleste ta offentlig kommunikasjon. Siden arbeidsdagen er lang skjer ofte hjemturen etter mørkets frembrudd.

Gatebelysningen er ofte ødelagt eller ikke-eksisterende i den indiske hovedstaden. I tillegg er India blitt den engelsktalende verdens, ikke minst USAs, call-center.

Tusenvis av unge, urbane kvinner svarer på telefonhenvendelser fra USA, mens kundene "over there" tror de snakker med en person som befinner seg i en av de 50 statene. Siden Amerika befinner seg en halv klode unna må de indiske kvinnene tilpasse seg amerikansk tid og snu døgnet.

De er sårbare når de avslutter arbeidsdagen i grålysningen Delhi-tid og det ikke går busser mellom arbeidsplass og bolig.

«Helt til døra»

Disse globaliserte arbeidstagerne er sårbare når de avslutter arbeidsdagen i grålysningen Delhi-tid og det ikke går busser mellom arbeidsplass og bolig.

Mange tar da små, trehjulede rickshaw-drosjer. Ikke det lureste, men samtidig det eneste alternativet til å komme seg hjem.

Men flere farer lurer: Mange rickshaw-wallaher, som det heter, vil ikke kjøre inn i de trangeste og smaleste smugene; det er mørkt og noe kan skje enten med dem eller trehjuls-drosjen.

De insisterer derfor på at den kvinnelige passasjeren må spasere de siste par hundre meterne. Det har vært skjebnesvangert for mang en indisk kvinne. De er slitne etter en lang arbeidsdag, og vil hjem; så de begynner å gå, men kommer aldri frem.

Noe er gjort

Problemet med trakassering og overgrep på offentlige transportmidler i New Delhi er ikke av ny dato. Det viser de rosa feltene på den moderne T-banen i New Delhi.

Den har bare eksistert noen få år og siden billettprisen er relativt høy så er det middelklassens fremkomstmiddel. Men byens myndigheter har vært nødt til å gi kvinnene egne kupéer på togsettene.

I trengselen ble de så plaget av mannlige medpassasjerer at det var både ubehagelig og utrivelig for kvinner å ta T-banen. Nå er det egne oppmerkede felter på plattformene, markert med rosa, der væpnede vakter sørger for at menn ikke oppholder seg slik at kvinnene får stå i fred.

Enkelte auto-rickshaws er også malt rosa, med budskapet: Bare for kvinner. Det er oppsiktsvekkende og skadelig for Indias omdømme, men ikke desto mindre både sant og nødvendig.

«Bussen skal frem»

I 1992 fikk det kommunalt eide busselskapet i New Delhi konkurranse fra private busser. Alle var enige om at konkurranse var bra, ikke minst byens 5 millioner daglige passasjerer.

Manohar Lal Sharma

Manohar Lal Sharma representer tre av de tiltalte etter gjenvoldtekten i New Delhi desember.

Foto: Saurabh Das / Ap

Men lykken var kortvarig. De private eierne av Red Line, som bussene ble hetende, ville tjene penger, så de kjørte bare på ruter og til tider der det var flust med kunder; og siden de levde av billettinntektene måtte de ha så mange reisende som mulig.

Derfor kappkjørte de med andre privateide busser for å komme først til de lukrative holdeplassene. På folkemunne fikk disse Red Line-bussene etter hvert tilnavnet "Morder-bussene" da mennesker ble drept i bussulykker hver dag.

Sjåførene var hensynsløse, men pliktoppfyllende. De sto på for eierne og ofret gjerne noen fotgjengere. Ikke alle hadde førerkort, ikke alle var edru og – viser det seg – mange har en sviktende moral.

New Delhi, søndag 16.12.2012

Det unge paret hadde vært på kino og skulle hjem i 2130-tiden. De tok, som de eneste passasjerene, bussen fra Sakhet til Dwarka.

De ble mistenksomme da sjåføren stengte dørene og foretok et pussig veivalg. Mannen prøvde å si ifra, men ble brutalt slått ned med en jernstang av sjåførens kamerater.

Historien fra Amritsar fire uker senere var ikke ulik. Sjåføren stengte døren og kjørte sin eneste passasjer til en leilighet der en kameratgjeng befant seg. I begge tilfeller ble de unge kvinnene voldtatt.

Som har vært resultatet i et utall andre og tilsvarende situasjoner. Det nye – og overraskende nå – er at sakene har fått medieoppmerksomhet og blitt internasjonalt kjent. Nok er nok, har India sagt.

Men når voldtekten den 16. desember ble dråpen som fikk begeret til å flyte over, så betyr det at dette ikke er enkelthendelser – begeret har vært fullt lenge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minnesseremoni

På stedet der den unge kvinnen ble voldtatt og drept i desember er det tent en rekke lys. Her tenner forbipasserende lys i 5. januar i år.

Foto: Altaf Qadri / Ap

«India i en brytningstid»

Det er en klisjé, men India er i endring. Den økonomiske veksten har gått fort. Folk har ikke helt klart å henge med i svingene.

Menns tradisjonelle kvinnesyn har ingen plass i en verden der moderne kvinner er selvstendige, bor for seg selv og går i vestlige klær. Når mer enn én milliard mennesker i løpet av få år gjennomlever en kulturrevolusjon, så oppstår det – i beste fall – gnisninger.

I sin dystre konsekvens betyr det at kvinner nå blir overfalt på vei hjem fra arbeidet sitt i storbyene, slik de alltid har blitt – og fremdeles blir – på den indiske landsbygda.

Det moderne samfunn, ofte basert på vestlige kulturuttrykk, provoserer mange indiske menn, som føler at fedrelandets verdier og tradisjoner blir tråkket på. Kastebegrepet er i ferd med å utvannes, familiestrukturen går i oppløsning, mannens rolle som familiens overhodet trues. Det unnskylder ikke overgrep, men kan være med på å forklare noe.

Hva vil nå skje?

India er et stort og folkerikt land, mangfoldig og sammensatt; med enorme utfordringer og et dramatisk nyhetsbilde. Det indiske samfunn befinner seg i en lang rekke århundreder – parallelt og samtidig, her og nå.

Bestialsk middelalder og digital spisskompetanse eksisterer side om side, på enkelte felt er India verdensledende, på andre felt har de lenger frem enn alle andre. I et slikt kaos av virkeligheter blir inntrykkene mange, sterke og skiftende.

Behovet for en endring i synet på kvinners rettigheter er åpenbart, men det finnes religiøse og kulturelle hindere som knapt nok lar seg passere.

I tillegg finnes det motvillige enkeltindivider og grupper som på ingen måte vil la seg påvirke av krav om holdningsendringer. Og snart kommer det nye skandaler og protester. Da kan gårsdagens raseri fort bli glemt.

Det er all grunn til å krysse fingrene, men det er stor sannsynlighet for at India vil oppleve mange gjengvoldtekter før noe skjer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt