– Vi må sørge for at vi blir hørt, sa den polske politikvinnen Jelenia Gora (28), som hadde brukt 20 timer på å reise fra Polen til Brussel.
Den europeiske faglige samorganisasjonen EFS, der både norsk LO, YS og Unio er medlemmer, sto bak demonstrasjonen, som skal ha samlet rundt 100.000 mennesker fra cirka 30 land.
– Bankene må betale
Arbeiderne protesterte mot de økonomiske innstrammingene i EU som kommer grunnet finanskrisen.
– Vi forårsaket ikke denne krisen. Regningen må betales av bankene, ikke av arbeiderne, heter det i en uttalelse fra EFS.
Det var også demonstrasjoner i en rekke andre europeiske hovedsteder, fra Helsingfors i nord til Lisboa og Aten i sør.
Les:
Streik i Spania
I Spania oppfordret fagbevegelsen samme dag til generalstreik. Det er Spanias første generalstreik siden 2002, og aksjonen anses som et uttrykk for den bitre uenigheten mellom spansk fagbevegelse og den sosialistiske regjeringen om hvilke tiltak som skal til for å takle den økonomiske krisen.
10 millioner mennesker deltok i streiken, halvparten av Spanias arbeidsstokk, ifølge fagorganisasjoner.
Regjeringen fremholdt likevel at streiken hadde få konsekvenser. Kun transportsektoren og enkelte fabrikker ble rammet, fremholdt myndighetene.
Både demonstrasjonene rundt omkring i Europa og den spanske streiken er en protest mot offentlige kutt, som rammer velferdsordninger, lønninger og pensjoner.
Høy arbeidsledighet
I flere land opplever også fagorganiserte at rettigheter de har brukt år på å opparbeide, som oppsigelsesvern og regler mot midlertidige ansettelser, forsvinner.
I fagbevegelsen frykter man at kuttene skal føre til mer økonomisk nedgang, deflasjon og færre arbeidsplasser i stedet for økonomisk vekst.
Den gjennomsnittlige arbeidsløsheten i EU er nå på 9,6 prosent, men i land som Spania, Latvia og Estland er den dobbelt så høy.
Politisperringer
I Brussel sperret politiet onsdag av store områder og passet nøye på både banker, butikker og EUs hovedkvarter.
Fagbevegelsen hadde satt opp busser fra blant annet Polen, Tyskland og Storbritannia for å samle så mange demonstranter som mulig.
Men i flere av landene var det også egne arrangementer. I Polen marsjerte flere tusen arbeidere til statsministerens kontor i Warszawa mens de blåste i fløyter og viftet med flagg.
– Vi vant friheten fra kommunismen, men friheten blir misbrukt av økonomiske og politiske eliter som skaper et bra liv for seg selv mens de lar folket bære hele byrden, sa Janusz Sniadek, leder for fagorganisasjonen Solidaritet, ifølge DPA.
I Hellas streiket sykehusleger og jernbanearbeidere, mens de store fagorganisasjonene nøyde seg med å arrangere en marsj til nasjonalforsamlingen i protest mot tiltakene som EU og pengefondet IMF krever gjennomført.
Rolig i Latvia
I Latvia møtte færre enn 1.000 demonstranter opp under demonstrasjonen i sentrum av Riga. Innbyggerne i det baltiske landet er imidlertid blant de europeere som er hardest rammet av krisen.
Det lave oppmøtet forklares med at latvierne gjerne inntar en stoisk holdning i motgang, samt at landet lørdag skal ha valg på ny nasjonalforsamling.
I høst kommer en rekke europeiske regjeringer til å vedta nye, store budsjettkutt. Men i Romania utsatte høyesterett onsdag behandlingen av en rekke reformforslag som IMF krever gjennomført, for å hjelpe landet ut av krisen.
I juni sa domstolen nei til reformer som blant annet ville kuttet pensjonene med 15 prosent. Avgjørelsen førte til at rumenske myndigheter i stedet økte merverdiavgiften til 24 prosent.