– Jeg merker dette på lønnsslippen. Før fikk de som jobbet som servitører det meste av tipsen, men nå får jeg også påskjønnelsen, sier Kiara Brennan.
Hun står i stekeosen på restauranten Brassica i en forstad til Boston og blander chiliflak hun har ristet på grillen med agurk og andre grønnsaker kuttet i biter.
Kiara er grillkokk her, og før fikk hun ikke stort av de ekstra pengene kundene la igjen. De gikk til servitørene.
Men etter pandemien innførte Rebecca Kean og de andre eierne av nabolagsrestauranten et nytt regime:
23 prosent i tips på alle regninger.
– Vi legger et administrasjonsgebyr på 20 prosent og en kjøkkenavgift på 3 prosent på alle regninger, forklarer Kean.
– Det er enkelt. Spiser og drikker du for 100 dollar, betaler du 123.
– Avskyelig system
Det er langt mellom 1. mai-parolene i USA. I stedet har restauranteiere som Rebekka Kean startet et slags opprør mot et umoderne lønnssystem.
Avgiftene på 23 prosent fordeles mellom kokk Kiara Brennan og de andre på kjøkkenet og de som serverer. Det for å gjøre det mer rettferdig.
– Tipskulturen her i landet er avskyelig og urettferdig. Den er diskriminerende og handler ofte om trynefaktor. På denne måten forsøker vi å komme kulturen til livs, forklarer Rebekka Kean.
Hun tror restaurantbransjen selv må forsøke å skape endringer i lønnssystemet i USA.
Arv fra slavetida
Brassica er slett ikke den eneste restauranten i USA som gjør dette. I flere delstater føler restauranter seg tvunget til å innføre slike avgifter fordi minstelønna for ansatte settes opp.
Et eksempel er Washington DC det 1. mai ble innført en ny lov som gradvis skal øke mistelønna for arbeidere som mottar tips.
I delstaten Massachusetts, hvor Brassica opererer, er minstelønna knappe 15 dollar.
Men dersom du mottar tips, trenger arbeidsgiver bare å betale deg 6,75 dollar i timen så lenge du tjener 15 dollar når tipsen legges til. Gjør du ikke det, plikter arbeidsgiver å betale mellomlegget.
Restauranteieren Kean mener systemet må vekk.
– Dette startet fordi noen bransjer ikke ville betale sine ansatte en lønn de kunne leve av. Og det er en arv fra slavetida, mener hun.
Samtidig er det umulig for restauranten bare å øke prisene på maten.
– Da ville vi ikke kunne konkurrere. Dessuten er systemet vi har innført mer gjennomsiktig.
Tipser 35 prosent
Amerikanere tipser mer enn de fleste andre nasjoner, og gjestene vi møter på restauranten, steiler ikke over at de må betale 23 prosent ekstra.
– Vi ville lagt igjen 20 prosent uansett, sier Liz Kendrickan som spiser i baren sammen med kjæresten Brian.
De legger igjen mer enn det obligatoriske i kveld. Liz regner ut at de tipser om lag 10 prosent i tillegg til de 23 som er inkludert i regningen.
– Jeg jobbet en gang som kokk og vet hvor lite man tjener uten tips. Vi vil gjerne viser at vi setter pris på dem som lager maten. Den er virkelig god her, sier Brian Donovan.
– Blir det ikke veldig dyrt å gå ut og spise?
– Jo, men vi gjør det ikke så veldig ofte.
Servitør Meg Delsey fikk tidligere alt kundene la igjen. Hun synes det er ok å dele tipsen, men forteller at mange legger igjen enda mer.
– I går var det seks stykker ved et bord her som la igjen 100 dollar i tillegg til de 23 prosentene som er obligatorisk.
Dyrere enn i Norge?
Det er dyrt for norske turister å gå på restaurant i USA nå. Ofte dyrere enn i Norge med dagens dollarkurs.
På Brassica koster en hovedrett rundt 260 kroner. Med 23 prosent i obligatorisk tips og moms på 6,25 prosent, blir prisen 336 kroner med dagens dollarkurs.
Også de amerikanske gjestene synes det er dyrt, men at det likevel er bedre med obligatorisk tips.
– Men jeg skulle ønske de bare økte prisene på maten, sier Peter Ricor.
Nettbrett gir tipskaos
Nye betalingsløsninger bidrar også til at amerikanere føler seg forpliktet til å tipse stadig mer på stadig flere steder.
Mange butikker, kafeer, taxier og frisørsalonger bruker betalingsløsninger der kunden skriver under med fingeren på et nettbrett.
Nettbrettene gir bedrifter anledning til å legge inn automatiske tipsforslag.
Vi går inn på et bakeri og kjøper to skiver banabbrød til åtte dollar.
Skjermen spør om vi vil tipse en, to eller tre dollar. For et kjøp til åtte er det 12,5 prosent, 25 prosent eller 37 prosent i tips. Og det eneste mannen i kassen gjorde var å legge bananbrødet i en pose.
– På 7-Eleven spør de om tips på de skjermene nå. Det er jo en butikk. Likevel får jeg dårlig samvittighet om jeg ikke legger igjen noen, sier Leslie som vi møter på gata i Boston.
Prisene på de fleste varer i USA har økt kraftig etter pandemien. Med tipskulturen øker de enda mer.
På restauranten i Boston er det fullt hus hver fredag. Det nye tipsregimet ble innført etter pandemien, og de ansatte opplever at kundene er glad i restauranter som denne.