Hopp til innhold

Sør-Afrika til bunns med Zuma på første klasse

Sør-Afrikas president Jacob Zuma har bestemt seg for å snakke om det han ikke vil snakke om, men som alle andre gjør. Men ikke før etter presidentvalget.

Sør-Afrikanse EFF bærer en falsk kiste med bildet av Jacob Zuma

Det venstreradikale og kommunistiske utbryterpartiet til Julius Malema, EFF, bærer en pappkiste med bildet av president Jacob Zuma under et partimøte i Johannesburg tidligere i år.

Foto: MUJAHID SAFODIEN / Afp

Zuma skal forklare seg om hvorfor byggingen av svømmebasseng, amfiteater og gjestehytter ved sitt private palass ble oppført som «sikkerhetstiltak», og regninga sendt til staten.

Så lenge det var avisene som skrev om hans rause omgang med statens midler til eget bruk, var det ingen fare. Men i mars kom en rapport fra statens ombudsmann, Thuli Madonsela.

Zumas folk har brukt et halvt år på å hindre at rapporten ble offentliggjort, men hun vant til slutt, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Zumas folk ville stenge døra.

Ombud Madonsela skriver at Zuma har misbrukt 140 millioner på sitt private palass i KwaZulu Nata. Det bør han betale tilbake, skriver hun. Denne uka ga Zuma et svar. Han vil uttale seg om saken, men ikke før i slutten av mai. For da er valget over. Det holdes 7. mai. Han har kjøpt seg fred til han er gjenvalgt.

Verne Zuma

ANC stuper på alle meningsmålinger, og kommer til å rase i valget, men de får likevel rent flertall. Folk stemmer på Nelson Mandelas parti, tross mannen som sitter i Madibas stol.

Men for partiets ledersjikt vil det bli fem vanskelige år. De skal bruke sine dager på å forsvare og verne en president som har tapt folkets respekt og som i media er utleverte til skjensler og vanære.

Mange hadde trodd at Mandelas lange dødsleie og død kunne bli en anledning for Jacob Zuma til å vende blikket bort fra korrupsjonsanklager og seksuelle eskapader. Han kunne sole seg i glansen av en ruvende statsmann. Og han forsøkte. Hans visitter til den døende kjempen ble mer en oppvisning foran kameraene fra internasjonale fjernsynsstasjoner.

Han ville uttrykke verdighet og medfølelse, og klistret seg til mannen som slet med å puste.

Pipekonserten

Men så gikk det helt galt. På FNB-stasjon skulle Mandela hylles foran øynene på 70 000 sørgende og 100 statsledere, blant dem Barack Obama, David Cameron, François Hollande, Bill og Hillary Clinton. I stedte ble han buet ut. Hver gang han viste seg eller nærmet seg talerstolen pep de fra tribunene.

Det var sjokkerende, og det var pinlig at slikt skulle skje foran internasjonale gjester. Det regjeringsvennlige sørafrikanske statsfjernsynet skrudde mikrofonene helt ned så verden ikke skulle få med seg pipekonserten. Ingen bilder ble vist fra tribunene.

Dette hadde ingen regnet med.

Jacob Zuma, Barack Obama og Ban Ki-moon

Jacob Zuma var vert for Barack Obama og Ban Ki-moon. Ingen hadde regnet med at folket skulle vise sin misnøye med presidenten foran all verdens øyne.

Foto: HANDOUT / Reuters

Nok er nok

Det var et tegn på at folk hadde fått nok.

Like i forveien var nyheten kommet om at han hadde brukt 140 millioner offentlige kroner på sitt private palass, Nkandla, et helt anlegg for luksus og velvære.

Bygget ble i sin tid reist med private «lån» fra vennen Shabir Schaik. Han fikk siden femten års fengsel for å ha hatt et korrupt forhold til Zuma. Schaik fikk kontrakter knyttet til skandaløse våpenkjøp i gevinst. Selv ble tiltalene mot Zuma selv lagt til side, ved hjelp av tjue toppadvokater og tvilsomt juristeri. Så landet i fjor et fly med indiske gjester på en militær flyplass.

De skulle i bryllup til datteren av en indisk magnat av en forretningsmann. Landingen var ulovlig, alle regler ble brutt, for familien Gupta var nære venner av presidenten. Zumas sønn var involvert i direktørnivå i ett av Guptas selskaper, sin unge alder til tross.

Folk syntes det smakte vondt av et millionbryllup i et land med stor fattigdom, og hvor presidenten vaker i kulissene. Folk kjenner hans forfengelighet og pengebegjær, og aner hva han er ute etter.

Gupta-bryllup i Sun City

Bruden Vega Gupta og brudgommen Aakash Jahajgarhia på en flåte i et svømmebasseng i Sun City 2. mai i år.

Foto: The New Age / AP

Palasset

Nkandla var vendepunktet for folk flest, og så kom dette Gupta-bryllupet. Byrden er det ANC som må bære.

I fem år skal de nå forsvare en mann som folket verken har respekt for eller tillit til. Hele hans presidentperiode vil undergrave tilliten til ANC.

Jo oftere han opptrer, jo mer vrenger det seg i folk. På toppen av all hans uanstendighet kommer de fire konene og hans mer enn tjue barn, både innenfor og utenfor de mange ekteskap han bestyrer, og har bestyrt.

The Big Man

Afrika har noen ledertradisjoner de kunne klart seg foruten.
En leder skal beskyttes, vernes of løftes over folket. Zumas korrupsjon er blitt bortforklart med at ingen er skyldig før de er dømt, og da betyr ikke juridiske fiksfakserier noe.

Afrikanske ledere har også en «Big Man»-forståelse av seg selv. Er du president, er du hevet over lover og regler. Det er enighet blant folk at presidenten har rett til å gripe inn på tvers av lover.

Han kan benåde og fordømme.

Han skal ha det største huset og den lengste bilen, han skal kunne velge sine kvinner og vrake sine kritikere. Flere afrikanske land har lovet som kriminaliserer kritikk av statsoverhodet, siden han er utpekt av Gud. Det er en bibelsk tradisjon som heler ikke er ukjent for den norske grunnlov.

Kanskje kan Sør-Afrika likevel bli et afrikansk vendepunkt. Landet har et sterkt sivilsamfunn, og det gror fram politiske opposisjonspartier med ledere som vil mer enn sitt eget beste.

Og lærestykket ANC ikke har forstått er at dersom du har en korrupt leder, må du bli kvitt ham. Hvis ikke vil de alle gå til grunne, om enn på første klasse.

SISTE NYTT

Siste nytt