Tikhanovskaja i Oslo: – Takker Norge for støtten

På en pressekonferanse torsdag formiddag rettet Tikhanovskaja en varm takk til Norge for støtten i kampen mot regimet i Hviterussland.

– Jeg er beæret over den mottakelsen jeg har fått. Og jeg er svært takknemlig – på vegne av det hviterussiske folk – for støtten fra norske myndigheter, sa den hviterussiske opposisjonslederen.

Hun fortalte om stadig grovere overgrep fra regimet til president Aleksandr Lukasjenko, med fengsling av mer enn 35.000 opposisjonelle det siste året. Men hun uttrykte likevel sterk tro på at regimet vil falle, og hun fortalte om stor aktivitet fra opposisjonen:

– Det er rundt 16.000 aktivister som kjemper mot regimet. Vi har arrangert mer enn 200 demonstrasjoner det siste året, og vi gir ut illegale aviser og har stor aktivitet på sosiale medier, sa Svetlana Tikhanovskaja.

– Svært modig

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa på pressekonferansen at hun er glad for denne muligheten til å vise sin beundring for den hviterussiske opposisjonslederen.

– Det er et svært modig av henne å stå i spissen for denne bevegelsen, og vi har diskutert hva Norge kan gjøre for å fortsette å støtte hennes arbeid, sa utenriksministeren.

– Vi jobber sammen med en rekke andre land og med flere internasjonale organisasjoner for å støtte den hviterussiske opposisjonen, og en stor utfordring er nå å få frem hjelp i et lukket land som Hviterussland, sa utenriksministeren.

Mandag var det ett år siden det omstridte presidentvalget i Hviterussland – et valg som er blitt sterkt kritisert både av opposisjonen og omverdenen.

Da Tikhanovskaja besøkte USAs president Joe Biden i begynnelsen av august, ba hun om strenge økonomiske sanksjoner mot statsselskaper som bringer penger i kassen og holder Lukasjenko flytende.

I mai ba hun også om kraftige sanksjoner for å tvinge Lukasjenko til retrett.

– Lukasjenko forvandler landet mitt til Europas Nord-Korea. Forby import av hviterussiske oljeprodukter, kaliumgjødsel, metall og trevareprodukter, sa hun til utenrikskomitéen i EU-parlamentet.

Yara i Hviterussland

Den norske gjødselgiganten Yara har blitt værende i Hviterussland, til tross for urolighetene det siste året.

Fredag møter konsernsjefen opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja for første gang ansikt til ansikt i Oslo.

I et intervju med NRK torsdag sier Tikhanovskaja at Yara må trekke seg ut av landet midlertidig.

– Yara er en veldig viktig partner. Men nå, med represaliene som pågår, må samarbeidet innstilles. Men når loven er gjenopprettet i landet, og det har blitt arrangert nyvalg, er Yara selvsagt viktig for oss. Så det er selvsagt snakk om en midlertidig stans av samarbeidet med regimet, mener Tikhanovskaja.

Yara sier selv at de er i Hviterussland for å ivareta arbeidernes rettigheter. Opposisjonslederen mener det ikke holder.

Er du fornøyd med Yara?

– Vel, la meg si det slik ... Som det heter: forretninger er forretninger. Jeg hadde bare ikke trodd at Yara, som hører hjemme i Norge, et land som er for menneskerettigheter, et av de tryggeste landene i verden, der man forstår verdien av frihet – at Yara ville lene seg på prinsippet om at forretninger er forretninger. Det var litt skuffende, men nå som andre land har innført sanksjoner mot denne sektoren, må vi sammen prøve å finne en løsning på situasjonen, sier Tikhanovskaja.

Flere møter

Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether og Hviterusslands opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja har det siste året hatt flere videomøter om situasjonen i landet.

Forrige gang var i begynnelsen av mars.

Fredag er det første gang de møtes ansikt til ansikt, under Tikhanovskajas Norgesbesøk der hun torsdag skal møte utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H).

– Jeg går inn i møtet først og fremst for å lytte, og jeg ser frem til det. Det gjør noe med dynamikken når man sitter i samme rom, sier Holsether til NRK.

Den norske gjødselprodusenten Yara er den største enkeltkunden til den hviterussiske gruvebedriften Belaruskali, som produserer kaliumkarbonat.

Belaruskali er ett av de største statseide selskapene i Hviterussland, og en viktig kilde til utenlandsk valuta for den hviterussiske regjeringen, og president Aleksandr Lukasjenko som styrer landet med jernhånd og ofte kalles for «Europas siste diktator».

Dilemmaene

Norske Yara har likevel inntil videre valgt å bli værende i Hviterussland som Belaruskalis største kunde, men avgjørelsen har ikke vært enkel.

– Jeg vil si at dette er det vanskeligste vi jobber med. Nå er det ett år siden det eskalerte, men vi har jo vært bevisste på at det er et krevende land å kjøpe fra i mange år, sier Holsether.

Ifølge ham har ikke Tikhanovskaja så langt bedt Yara om å direkte trekke seg ut av landet.

– Det hun har bedt oss om er å midlertidig slutte, men det er ikke en mulighet slik som markedene er. Så hvis vi går ut, så går vi også ut på lang sikt.

– Hvor mye penger vil dere tape på å trekke dere ut?

– Det kommer helt an på. Hvis vi på kort sikt sier at fra i dag kjøper vi ingenting, så har det naturlig nok en negativ økonomisk side, fordi vi ikke bare kan gå ut og kjøpe det samme fra et annet sted med en gang. Vi er en attraktiv kunde, så over tid vil vi få gode kontrakter andre steder også, men du får en mellomfase hvor det er en negativ økonomisk konsekvens, sier Holsether

Han understreker imidlertid at det ikke er dette som er avgjørende for at de blir i Hviterussland. Ifølge ham blir Yara værende, fordi de ikke vil la arbeiderne i stikken.

– Jeg har vært i Hviterussland to ganger sammen med vår konserntillitsvalgt siden september i fjor. I forbindelse med de reisene har vi hatt møter alene med den uavhengige fagbevegelsen. Det gjør dypt inntrykk når de har sett oss inn i øynene og sagt: «Yara hvis dere trekker dere ut, så er vi ferdige.»

Han viser til at Yara blant annet har sørget for at de arbeiderne som ble sagt opp fordi de streiket mot regimet har fått tilbake jobbene sine, og at de har sørget for at arbeiderne har fått tilbakebetalt bonusene sine.

I tillegg har de siden april hatt en egen ansatt som er i Soligorsk, der bedriften ligger, for å gi tilbakemelding om det som skjer på bakken.

– Hvis vi går ut er det ingen andre som kommer til å ta opp disse tingene, sier Holsether.

– Hvem er det dere frykter vil fylle dette vakuumet istedenfor?

– Det vet jeg ikke. Det må Belaruskali svare for. Men, det vil bli fylt.

– Hva med Kina, Russland, India?

– De er kunder allerede i dag, og jeg kan bare støtte meg på det fagforeningen sier som har innsikt i dette her, og de sier at det er bare ett selskap som stiller opp for arbeidernes rettigheter, og det er Yara.

Fagbevegelsen i Hviterussland er imidlertid splittet. Mens den uavhengige fagforeningen ønsker at Yara skal bli, mener den såkalte Streikekomitéen det motsatte.

– De har jeg snakket med flere ganger. De har en agenda som går utover arbeidernes rettigheter. De ønsker å bruke dette for å få en endring i regimet, men det er ikke noe jeg kan påvirke. Det jeg kan påvirke er vår leverandør, og der har vi fått til flere ting, sier Holsether.

Utelukker ikke at de kan trekke seg ut

Samtidig utelukker han heller ikke at de kan komme til å trekke seg ut etter hvert.

– Det er absolutt ikke slik at jeg har bestemt meg at vi for enhver pris skal fortsette å kjøpe kalium fra Hviterussland. Det kan endre seg, dersom det foreligger ny informasjon og ny utvikling. Vi er jo alle preget av siste tids utvikling der som har vært i negativ retning. Det er bare å se overskriftene den siste uken, på hvordan aktivister har blitt behandlet, så gjør det stort inntrykk.

• Hviterussisk OL-sprinter får asyl i Polen etter regimekritikk
• Savnet menneskerettsaktivist fra Hviterussland funnet død
• Hviterussiske fengsler er fulle av regimekritikere

– Vi kan komme i en slik situasjon at vi ser at det vi gjør ikke nytter lenger, for eksempel at den uavhengige fagbevegelsen ønsker at vi trekker oss ut, og da går vi ut. Foreløpig blir vi, men det er en vurdering vi må gjøre hver dag.