Eksperter: Derfor er Putin blitt farligere etter denne helgen

Denne helgen har folk verden rundt sett TV-bildene fra Moskva: En høytidelig seremoni i en festsal i Kreml, der Putin erklærer nye ukrainske områder som «russiske» – «for alltid».

Samtidig må det russiske forsvaret gi soldatene sine beskjed om å trekke seg tilbake etter ukrainske fremrykninger i byen Lyman.

Til NRK oppsummerer den tidligere toppdiplomaten Kai Eide den siste utviklingen i krigen i Ukraina slik:

– Det vi ser fra ukrainsk side er at offensivene fra for noen uker siden fortsetter. De er i stand til å fortsette fremrykkingen på det som Putin nå kaller russisk territorium.

Eide sier Putin dermed har «satt seg i en veldig vanskelig skvis».

– Hvordan reagerer han på denne situasjonen? Han har feiret storslått før helgen i Moskva, og så ser man at dette ikke holder i møtet med virkeligheten. Det er for meg det store spørsmålet.

– Tror du Putin blir farligere med disse nederlagene?

– Ja, jeg tror det. Han blir farligere fordi han vil ha et behov for å vise at han ikke taper ansikt. Han står overfor en ukrainsk offensiv. Det gjør ham kanskje enda mer presset og enda mer uforutsigbar.

– Det er det jeg er engstelig for.

Russisk nederlag i Lyman

To poster på det sosiale mediet Telegram i helgen: Et russisk flagg er kastet på bakken. Bak står ukrainske soldater med ukrainske flagg. En annen soldat sier «velkommen til Lyman, jævler».

Bildene er fra byen Lyman øst i Ukraina. Den er et viktig knutepunkt for jernbanelinjer i Ukraina.

Men viktigere: Den er i Donetsk, som Putin sammen med tre andre regioner nettopp har innlemmet i Russland – til kraftige internasjonale protester.

NATO-sjef Jens Stoltenberg sier det er i strid med folkeretten og at områdene er ukrainsk territorium. I FNs sikkerhetsråd var det en heftig debatt, der det eneste som stoppet en fordømmelse var Russlands vetostemme.

Eide: – Muligheten for atomvåpenbruk har økt

Etter nyheten om nederlaget i Lyman sa den autoritære lederen i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, at Russland må vurdere å bruke taktiske atomvåpen på bakken i Ukraina.

Putin selv pekte på atomvåpen i sin tale i september der han varslet «delvis» militær mobilisering.

Senere har nestlederen i det russiske sikkerhetsrådet Dmitrij Medvedev, som også har vært russisk president og statsminister, sagt at «Russland er klar til å forsvare russisk territorium ved bruk av alle typer våpen, inkludert strategiske atomvåpen».

Eide sier det er svært vanskelig å si om Putin faktisk vil bruke atomvåpen.

– Men muligheten er vel blitt sterkere nå enn den var for noen uker siden. Ikke minst siden takket være de trekkene Putin selv har gjort, og det han selv har sagt.

Ekspert: Putin er mer sårbar

Den siste tiden har menn rømt til andre land fra Russland for å slippe å bli vervet til militærtjeneste til krigen i Ukraina.

Håvard Bækken er forsker ved Institutt for forsvarsstudier har studert russisk patriotisme.

Han sier det er mange som uttrykker sinne og mismot til mobiliseringen.

– Den russiske befolkningen har aldri vært klare til å ta dette skrittet fra å passivt støtte opp under krigen slik den foregår på TV-skjermene, til å ta del i aktive krigshandlinger.

– Hva slags konsekvens kan dette få for å Putins posisjon i Russland?

– Jeg tror ikke vi kan forvente at Kreml stormes i dag eller i morgen. Men situasjonen er likevel ganske dramatisk.

Forskeren sier at det å trekke befolkningen inn i krigen på denne måten, det bryter med Putins «samfunnskontrakt» med russerne: Befolkningen skal ha sitt privatliv og personlige sikkerhet i fred, selv om de er vant med politisk undertrykkelse, sier Bøkken.

– Dette øker sårbarheten til Putin i fremtidige kriser. Dårligere nyheter vil ha større resonans i befolkningen og dermed være skumlere, og kanskje splittelser i eliten. Det kan også føre til sand i krigsmaskineriet og lavere moral ved fronten.

Mener Putin har en «frykt-kontrakt» med russerne

Rådgiver i Den norske Helsingforskomité Aage Borchgrevink følger Russland tett.

– Ukraina-krigen ble solgt inn som en «spesialoperasjon» til russerne. Den skulle ikke berørere russerne. Nå gjør den det. Konsekvensen er at det skaker i hele bygningen til Putin, sier Borchgrevink.

Han mener Putin i sin tid som president har hatt ulike «uskrevne kontrakter» med russerne, og at den som eksisterer nå, er en «frykt-kontrakt».

– Hvis du ser på russisk TV, så snakkes det om atomkrig og at «Vesten er ute etter oss». Enhver protest eller dissens møtes med batonger og fengsel i enda større grad enn tidligere.

Hele det russiske samfunnet er preget av frykt, sier Borchgrevink.

– Det er også en farlig ting å basere en kontrakt på. Det er vanskelig å vite hvordan folk reagerer når de er i en fryktsituasjon.