I dag ble 93-åringen dømt til to års betinget fengsel for sin rolle i drapene som skjedde på konsentrasjonsleiren Stutthof, hvor han tjenestegjorde som vakt fra august 1944 til april 1945.
– I dag ønsker jeg å si unnskyld til alle som gikk gjennom denne helvetesaktige galskapen og til alle deres slektninger og etterkommere, sa 93-åringen i retten mandag.
Påtalemyndigheten la ned påstand om tre års fengsel for den tidligere fangevokteren.
Johan Solberg er blant dem som var i konsentrasjonsleiren, og han har tidligere vitnet mot Dey. Solberg døde for nøyaktig en måned siden av alderdom. Hans bistandsadvokat i saken, Patrick Lundevall-Unger, vet at Solberg hadde blitt glad for utfallet.
HISTORISK: Advokat Patrick Lundevall-Unger mener dommen mot Bruno Dey er historisk.
Foto: Privat– Han ville følt en så stor takknemlighet for at hans ord fikk gehør. Jeg kommer aldri til å glemme da han sa til meg: Patrick for meg er det ikke viktig at selve tiltalte blir dømt. Men det er viktig for meg at Tyskland påpeker at det har blitt begått grusomme handlinger og at Naziregime aldri mer gjenoppstår, sier Lundevall-Unger til NRK.
– En historisk og betydningsfull dag
Dommen falt i den tyske byen Hamburg torsdag, og kan være den siste rettssaken som blir ført mot noen for forbrytelser under 2. verdenskrig.
– Dette er en historisk og betydningsfull dag. Før denne dommen falt hadde man ikke konkretisert om fangevokterne var skyldige i medvirkning til massedrap. Tidligere slo de mer fast at man var en forlenget arm, at man ble tvunget inn i dette systemet. Nå slår derimot dommen fast at vedkommende handlet med fri vilje, forteller Lundevall-Unger.
Josef Schuster er president i Det jødiske sentralrådet i Tyskland. De har kjempet for rettferdighet for ofrene i konsentrasjonsleir.
– Dommen er en form for sen rettferdighet. Samtidig er det et signal om at nazistenes forbrytelser ikke må gå ustraffet 75 år etter krigens slutt. Mens Bruno Dey var i stand til å fortsette sitt liv usåret i mange tiår, har Shoah-overlevende aldri glemt grusomhetene og lidelsene de måtte tåle, skriver Schuster til NRK.
De siste par årene har flere rettssaker blitt stoppet fordi de tiltalte er i for dårlig form til å møte i retten, eller fordi de rett og slett har dødd før saken er kommet opp.
- Les mer:
Ble rystet av vitneskildringer
Rettssaken startet i 2019, men ble utsatt flere ganger på grunn av 93-åringens helse og tiltak som følge av koronapandemien
Konsentrasjonsleiren Stutthof eksisterte i seks år. Leiren lå ikke langt fra den polske byen Gdansk og totalt døde rundt 85.000 mennesker der som følge av sykdom, underernæring, henrettelser og av å bli gasset i hjel.
Bruno Dey er tiltalt for forbrytelser begått som vakt i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig.
Ifølge nyhetsbyrået AFP skal Dey ha blitt rystet av vitnebeskrivelser fra overlevende i retten, og at det er først nå i ettertid han har sett «omfanget av grusomhetene» som utspilte seg på Stutthof.
Den polske 93-åringen Marek Dunin-Wasowicz er et av vitnene som fortalte om grusomhetene på konsentrasjonsleiren.
OVERLEVENDE: Marek Dunin-Wasowicz vitnet mot SS-vakten Bruno Dey.
Foto: Wojtek Radwanski / AFPDunin-Wasowicz overlevde konsentrasjonsleiren, men sier at bildene av døde menneskekropper fortsatt hjemsøker han.
– Jeg er målløs. Jeg vil ikke ha hans unnskyldning. Jeg trenger den ikke, sier han til nyhetsbyrået AFP.
- Les også:
93-åringen har vist anger og sagt unnskyld under rettssaken som startet i oktober 2019, men har hele tiden nektet straffskyld.
KONSENTRASJONSLEIR: Porten inn til den tidligere konsentrasjonsleiren Stutthof, der Bruno Dey tjenestegjorde fra august 1944 til april 1945.
Foto: Czarek Sokolowski / Czarek Sokolowski– Jeg er ikke skyld i det som skjedde den gang. Jeg bidro ikke til det bortsett fra å stå vakt. Jeg ble tvunget til å gjøre det, det var en ordre, sa han i mai.
Forsvarerne til Dey viser til at han var 17 år da han sluttet seg til SS og det var umulig for ham å ikke adlyde ordre.
Bistandsadvokaten til avdøde Solberg er derimot langt ifra enig i det. Ifølge han var det vanlig at soldatene som ble sendt som vakter til leirene søkte om å bli sendt til å kjempe ved fronten.
– De som ikke søkte om det ble sett ned på og kalt pyser. Det at han aktivt ikke ville til krigen ved fronten viser til at han visste om disse handlingene her. Så dette er bare en mekanisme for å beskytte seg og sitt omdømme, sier Lundevall-Unger
Påtalemyndigheten mener at han ved å jobbe som vakt, var med på å få leiren til å fungere, og har beskrevet han som et «tannhjul i drapsmaskineriet» til nazistene.
