– Det er en veldig trist utvikling, sier daglig leder i Rafto-stiftelsen, Jostein Kobbeltvedt.
I løpet av tre dager skal Myanmars sivile leder Aung San Suu Kyi forsvare landet sitt mot alvorlige anklager om folkemord mot folkegruppa rohingya.
– Hun hadde ikke trengt å ta rollen som forsvarer av et militærregime hun ikke har makt over. Hun kunne heller holdt seg hjemme, mener menneskerettighetsorganisasjonen.
Aktivister oppfordrer investorer, bedrifter og kulturorganisasjoner til boikott for å legge press på Myanmars regjering under rettsforhandlingene.
Støttegrupper fra begge sider har varslet demonstrasjoner i den nederlandske byen.
STØTTE: Støttespillere av Myanmar og Aung San Suu Kyi demonstrerte i forkant av rettsmøtet. Både de og motstandere av regimet har varslet at de skal demonstrerer i Nederland unger rettsforhandlingene i FN-domstolen.
Foto: SAI AUNG MAIN / AFP– Spiker i kista
– TRIST: Daglig leder av menneskerettighetsorganisasjonen Rafto-stiftelsen, Jostein H. Kobbeltvedt, mener tidligere fredsprisvisnner Aung San Suu Kyi heller burde ha holdt seg hjemme enn å forsvare militæret i Haag.
Foto: Hans Jørgen Brun– Det er først og fremst militæret som står på tiltalebenken, men at det er Aung San Suu Kyi som reiser for å forsvare det, vil nok bare være en spiker til i kista med tanke på hennes omdømme internasjonalt. Det skal mye til for å komme tilbake etter dette, mener Kobbeltvedt.
Høsten 2017 flyktet mer enn 730.000 rohingyaer fra Myanmar.
Ifølge FN kan militærets brutale overgrep mot minoriteten sammenliknes med etnisk rensing; et systematisk forsøk på å tømme landet for folkegruppa.
Militæret beskyldes for massevoldtekt, massedrap og for å ha tent på hele rohingya-landsbyer. Myanmars ledelse avviser anklagene, og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer.
FN-granskere mener derimot at Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Hva er det som egentlig skjer i Myanmar og hvorfor gjør ikke Aung San Suu Kyi noe for å stanse volden?
Den falne engelen
Aung San Suu Kyi var en relativt ukjent opposisjonspolitiker som satt i husarrest da hun i 1990 og 1991 fikk Rafto- og fredsprisen for sin kamp for demokrati i hjemlandet, den gang var kjent som Burma.
Det ble knyttet store forventninger til den tidligere fredsprisvinneren da hun endelig slapp ut av husarrest i 2012.
2015 vant partiet hennes National League for Democracy valget i Myanmar. Suu Kyi ble landets sivile leder. Samtidig stakk Grunnloven kjepper i hjula.
Den presiserte at hun ikke formelt var statens overhode, og at de politiske lederne ikke hadde noen myndighet over militæret.
Da verden to år seinere ble vitne til grufulle angrep mot rohingyaene, ble det rettet kraftig kritikk mot Aung San Suu Kyi for å ikke ha tatt avstand fra overgrep på den muslimske minoriteten.
FLUKT: Over 700.000 rohingyaer ble drevet på flukt etter angrep høsten 2017. Her krysser mange av dem elva Naf mellom Mayanmar og Bangladesh.
Foto: FRED DUFOUR / AFP– Stadig mindre håp
I fjor kom den tidligere nobelprisvinneren med den sjelden innrømmelse om at militærets fremgangsmåte «kunne ha vært håndtert bedre».
Kobbeltvedt medgir at fredsprisvinneren står i en vanskelig politisk spagat.
– Men som landets øverste sivile leder burde hun ha vært tydeligere og utfordret militæret. I det minste erkjenne overgrepene som har skjedd.
– Det virker som om hun graver seg lenger og lenger ned, noe som gjør at håpet om å snu skuta i riktig retning blir stadig mindre.
BETENT KONFLIKT: Rakhine er en delstat i Myanmar. Forholdet mellom muslimske rohingyaer og buddhister i delstaten har vært vanskelig i flere hundre år.
Foto: Grafikk: Bjarte Misund / NRK
