Tidligere kolonier feirer i Frankrike

14. juli 1789 var dagen da Bastillen falt under den franske revolusjon. Hendelsen ble en blodig affære, men blir likevel sett på som revulosjonens mor - fordi folket tok kommandoen og styrtet herskeren som ikke lenger hadde tillit i landet.

Borgerne i Frankrike ønsket seg frihet for enkeltmennesket, likhet for loven og brorskap mot tyranni. Slagordene «Liberté, égalié, fraternité» (frihet, likhet og brorskap) har senere gitt gjenklang over hele verden.

Nasjonaldagen i Frankrike feires med militærparader gjennom Champs Elysées i Paris der presidenten leder an.

Franske kolonier deltar

Paraden går tradisjonelt fra Triumfbuen til Concordeplassen med vaiende faner og militærmusikk.

Folket deltar i feiringen med musikk og dans over hele hovedstaden, og kvelden avsluttes gjerne med et gigantisk fyrverkeri ved Eiffeltårnet.

Tidligere franske kolonier fra Afrika er i år invitert til å delta i markeringen av nasjonaldagen i Paris, grunnen er deres 50-årsjubileum som uavhengige stater.

Uavhengighet i 1960

I løpet av 1960 vant 17 afrikanske nasjoner, deriblant 14 tidligere franske kolonier, sin uavhengighet fra sine europeiske koloniherrer.

Koloniriket var på sitt største mellom 1919 og 1939, og omfattet et landareal på 12 347 000 kvadratkilometer. Sammen med den europeiske delen av Frankrike omfattet koloniriket på 8,6 prosent av verdens landareal.

De 14 afrikanske landene som lå under fransk herredømme begynte sin uavhengighetskamp like etter 2. verdenskrig. Afrikanske uavhengighets-bevegelser la press på koloniherrene, og minnet dem på de løftene som ble gitt om å sikre støtte under krigen.

Kolonistatene, fulgt av USA, ble derfor etter en tid forpliktet til å la sine kolonier få sin selvstendighet.

I Brazzaville i Kongo i 1944 foreslo general de Gaulle at det var på tide at Frankrike «gikk inn i en ny tid». To år senere ble imperiet erstattet av Den franske Union, og i 1958 ble dette til Det franske samfunn.

To år senere løsrev de afrikanske statene seg en etter en.