På Skype fra Paris, deler Falkehed sine tanker med NRK om hvordan det norske IS-gisselet kan komme seg gjennom dagene i fangenskap.
– Han er selvfølgelig i en veldig vanskelig situasjon, og må hente krefter der han kan. På en absurd måte må han sette seg små mål for dagen, hver dag, for å orke å komme seg gjennom den.
Svensken vet bedre enn de fleste hvordan det føles å sitte i fangenskap i et fremmed land. I november 2013 ble han bortført av en ukjent gruppe i Syria med sin kollega Niclas Hammarström.
I halvannen måned ble de to mishandlet og torturert, før de ble løslatt i januar 2014. Falkehed ber nå nordmannen om å holde oppe håpet.
– Det høres banalt ut å si det, men så lenge det finnes liv, finnes det håp.
Grunn til optimisme
Journalisten mener det er flere ting som tyder på at det kan gå bra, også med nordmannen. Først og fremst er det et godt tegn at han fortsatt er i live.
– Det er også interessant at de går ut med navnet hans nå. Vanligvis pleier man å si at gisseltakerne styrer tiden, men nå ser det ut som om det er dem som ser på klokken.
Han tror også Norges posisjon i Midtøsten kan være fordelaktig for Grimsgaard-Ofstad.
– I Midtøsten er en alltid litt ambassadør for sitt eget land. Norge er en moralsk stormakt som har et sterkt engasjement. Jeg tror en nordmann har litt større sjanse til å overleve enn en russer eller amerikaner.
– Demokratisk styrke
Statsminister Erna Solberg har holdt fast ved prinsippet at betaling av løsepenger er uaktuelt. Det tror Falkehed er en riktig avgjørelse.
Han forteller at han er svært imponert over de norske forhandlerne.
– Slike forhandlinger er vanskelige, og det krever empati. Ikke bare med offerne, men også med gisseltagerne. En må forstå hvem en snakker med.
– Noen mener det er en svakhet at vi demokratiene i Vest snakker med terroristene, men det synes ikke jeg. Det er demokratiets styrke at vi snakker, selv med "jävelen".
- Les også: FN-veteran: Jeg advarte ham mot å dra
Beholdt verdigheten
Selv kom han seg gjennom fangenskapet ved å vise styrke. Han forteller at de alltid satt rakrygget og prøvde å holde omgivelsene så rene som mulige.
– Vi ville vise at vi ikke bare var to potetsekker.
Det er en stund siden nå, hvordan har du det i dag?
– Jeg har det fint, takk. Jeg nyter livet. Det går an å komme tilbake fra dette og fortsatt være et helt og lykkelig menneske.