Ti store datangrep: Norge var blant landene som ble rammet av løspengeviruset Petya

Hopp til innhold

1. 2019 løsepengevirus i Hydro

I mars 2019 ble IT-systemene hos Hydro rammet. Det var et omfang de tidligere ikke hadde sett. Angrepet fikk Hydro til å rive ut ledninger til 22.000 datamaskiner i fem verdensdeler.

Løsepengeviruset låste filer og stengte brukere ute fra datamaskinen. Viruset, kalt LockerGoga, krevde at Hydro betalte løsepenger for å låse opp.

Oppgaver som vanligvis skjer digitalt måtte løses med penn og papir. En rekke av datasystemene lå helt nede.

Det tok Hydro flere måneder å bygge opp et nytt datasystem.

2. 2018: Helse Sør-Øst

I januar 2018 skaffet inntrengere seg tilgang til nettverket til Helse Sør-Øst. Hackerne kunne se opplysninger om pasientene, forskning og beredskapsplaner.

Det var usikkert om noen opplysninger om pasientene ble stjålet. Ifølge helseforetaket var det lite sannsynlig. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sa derimot at man ikke kan utelukke det.

Ifølge PST stod profesjonelle bak angrepet. De fant aldri ut hvem.

3. 2017: WannaCry

Løsepengeviruset kjent som WannaCry stengte hundretusenvis av datamaskiner. Mer enn 150 land ble rammet.

Dataangrepet i mai traff bredt. Viruset gikk etter datamaskiner som ikke hadde alle sikkerhetsoppdateringer fra Microsoft.

Både privatpersoner og bedrifter ble rammet. Norge slapp unna med noen få skrammer. Ifølge sikkerhetsmyndighetene var dette fordi Norge har høy IT-sikkerhet generelt.

4. 2017: Petya

En måned etter WannaCry, ble Norge og andre land målskive på nytt.

Myndigheter, store selskaper og banker i flere europeiske land ble angrepet. Løsepengeviruset ble kjent som Petya.

Ukraina var et av landa som ble hardest rammet. Myndigheter, banker, presse og kraftselskaper fikk problemer.

Ansatte ved atomanlegget i Tsjernobyl måtte måle stråling for hånd. Det vanlige overvåkningssystemet var nede.

Selv om det ikke var fare for radioaktive utslipp, var dette en kraftig påminnelse. Et land er sårbart når viktig infrastruktur angripes.

Ukraina skyldte på Russland. Det ble aldri bevist av Russland stod bak.

Viruset spredte seg på samme måte som WannaCry-viruset. Det utnyttet sikkerhetshull i datamaskinen. Når viruset først kom inn, smittet det videre til alle de andre maskinene i samme nettverk.

5. 2016: Angrep mot Demokratene i USA

I 2016 beskyldte USA Russland for forsøke å påvirke presidentvalget. Bakgrunnen var et dataangrep mot Det demokratiske partiet.

Datainnbruddet hos partiets nasjonalkomité førte til at viktige e-poster ble lekket ut til ulike nettsteder.

Russiske myndigheter nektet for at de hadde noe med innbruddet å gjøre.

Datainnbruddet fikk direkte betydning for Demokratenes landsmøte. Da ble interne e-poster offentliggjort. De viste at ledende personer i partiet støttet Hillary Clinton fremfor Bernie Sanders. Det var på et tidspunkt da partiapparatet ikke skulle ha tatt stilling.

Avsløringene førte til at komiteens leder, Debbie Wasserman Schultz, trakk seg rett før landsmøtet.

6. 2015: Tok strømmen i Ukraina

Lille julaften 2015 mistet mange hundre tusen innbyggere i Ukraina strømmen. Årsaken var et dataangrep. Strømbruddet skal ha vart i flere timer. Flere kraftstasjoner ble koblet ut.

Angrepet regnes som et av de første vellykka dataangrepene mot kraftselskaper.

Ukraina ble senere et offer for flere, målretta dataangrep. Ikke minst i forkant av presidentvalget i 2019.

7. 2014: Angrep mot norsk kraft

I august 2014 fikk minst 50 norske bedrifter en e-post med et farlig vedlegg. Alle bedriftene tilhørte olje- og energibransjen.

De som åpnet vedlegget fikk et skadelig virus inn til datasystemene sine. Det kunne både bli dyrt og farlig. Angrepet ble oppdaget før det gjorde stor skade.

Ikke bare fryktet nasjonale sikkerhetsmyndigheter spionasje. De fryktet også at angrepet kunne stanse eller ødelegge selve produksjonen i kraftbransjen.

Heller ikke denne gangen kunne man slå fast hvem som stod bak. Nasjonale Sikkerhetsmyndigheter avviste at det var noen «guttestreker». Det var et komplekst og skreddersydd angrep.

8. Innbrudd i USAs forsvarsdepartement

I mars 2011 skal utenlandske datatjuver ha fått tak i 24.000 filer fra USAs forsvarsdepartement. Det gjaldt sensitiv, militær informasjon.

Pentagon omtalte den gang datainnbruddet som det verste de hadde blitt utsatt for.

Det amerikanske forsvarsdepartementet ble også utsatt for et stort dataangrep fra utlandet i 2008. Forsvarsdepartementet brukte over ett år på å rense datanettverket for ormen kalt «agent.btz.»

Siden den gang har Pentagon vært gjenstand for en rekke forsøk på dataangrep.

9. 2010: Stuxnet truer Irans atomanlegg

Dataormen Stuxnet ble oppdaget sommeren 2010. Programmet, som først het «Olympic Games», snek seg i september inn i Iran.

Man antar at Stuxnet gjorde stor skade på Irans atomvåpenprogram. Landet har aldri bekreftet det.

Også denne ormen kom seg inn gjennom et sikkerhetshull i programvaren. Den siktet seg inn mot styringssystemene til store selskaper eller myndigheter.

Ormen angrep Iran, Indonesia, India og USA.

Ingen har åpent erkjent å ha laget Stuxnet. Ifølge Wikipedia spekulerer mange på om ormen ble laget av USA og Israel sammen som et cybervåpen.

10. 2007 internett stengt i Estland

I 2007 satte et dataangrep Estland ut av spill. Nettsidene til parlamentet, departementer, banker og store medieselskaper var nede.

Angrepet favnet bredt. Landet måtte stenge internettforbindelsen en periode.

Estland mente Russland stod bak, men hadde ingen bevis.

Ifølge Folk og Forsvar, var Estland den første staten i verden som ble offer for et dataangrep som rammet hele landet.

NRK forklarer

Hvorfor er e-post så interessant for hackere?

E-post på mange måter nøkkelen til vårt digitale liv. Der finner man ofte samtaler som går flere år tilbake i tid og sensitive dokumenter.