Ti 2018-nyheter som gir grunn til håp for fremtiden

1. Samarbeid på Korea-halvøya

Halvøya Korea ble delt i to i 1945. Splittelsen mellom Nord- og Sør-Korea er blitt kalt den dypeste splittelsen av et enkelt folk siden andre verdenskrig, men 27. april i år ble et historisk møte gjennomført i den demilitariserte sonen.

• Les også: Nord- og Sør-Korea vil ha vei- og jernbaneforbindelse igjen

I september undertegnet de to landene en ny avtale om hvordan de skal fjerne landminer og samarbeide fremover.

Samtidig har en nylig publisert rapport fra Human Rights Watch (HRW) slått fast at myndighetene i Nord-Korea ikke klarer å forhindre den utbredte seksuelle volden i landet. Det nordkoreanske samfunnet er også fortsatt regnet som et av verdens mest isolerte.

2. Funn av «livets byggesteiner» på Mars

I sommer fant Nasas robotkjøretøy Curiosity organiske molekyler som kan være byggesteiner i levende organismer, i et område på planeten Mars der det antas å ha ligget en grunn innsjø.

Molekylene kan tyde på at forholdene kan ha ligget til rette for at liv har hatt muligheten til å oppstå.

• Les også: Han vil gi slipp på alt han har for å bo på Mars

I tillegg har det blitt observert sesongvariasjoner i metannivået i den røde planetens atmosfære, som forskere ikke utelukker at kan stamme fra en biologisk kilde. Mye av metanet i jordatmosfæren stammer fra dyre- og planteliv.

Funnene har blitt referert til som et gjennombrudd i astrobiologen, og ifølge forskere høyner de sjansene for å finne tegn til at det en gang i tiden har eksistert liv på Mars.

Astrobiologi er læren om opprinnelsen, evolusjonen, distribusjonen og fremtidig liv i universet.

Men mens noen legger planer for menneskelig kolonisering av verdensrommet, mener andre at vi først og fremst må fokusere på å ta tak i de store utfordringene vi står overfor her på jorda.

3. Kjøreforbud for kvinner opphevet

Det siste året har det stort sett bare kommet negative rapporteringer fra Saudi-Arabia. Drapet på den regimekritiske journalisten Jamal Khasshoggi har sendt sjokkbølger gjennom verden.

Det skal ha vært et bestillingsoppdrag fra Saudia-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Den omstridte kronprinsen regnes imidlertid for å være pådriveren for at kjøreforbudet for kvinner ble opphevet 24. juni i år.

4. Grunn til optimisme på klimafronten

2018 har ikke vært preget av store lyspunkt på klima- og miljøfronten. I oktober kom FNs klimarapport som sa at kun ekstreme tiltak kan bremse den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Konsekvensene merkes allerede over hele verden, men i midten av desember ble regelboka for Parisavtalen vedtatt – etter to uker med harde klimaforhandlinger.

Klimaforsker ved Cicero, Bjørn Samset, lister opp tre grunner til optimisme:

• De fleste steder i verden lages det strøm med mindre CO₂-utslipp per kWh for hvert år som går. Dette henger sammen med veksten i fornybar energi, overgang fra kull til andre energikilder, og tidvis lavere energiforbruk.
• California vedtar stadig tøffere klimaplaner. I september vedtok guvernør Jerry Brown at hele Californias økonomi – som er verdens femte største – skal være karbonnøytral innen 2045.
• FN-rapporten har ført til at store deler av verden har begynt å snakke om å nå et enda lavere temperaturmål enn 2 grader. 1,5 grader er nesten umulig, men ikke helt, og hver tidels grad vil være et enormt gode, ifølge Samset.

• Les også: Miljøorganisasjoner: – Det er fremdeles håp for kloden

5. Omfattende forbud mot plast

Flere land har tatt grep for å begrense forurensningen av plast i naturen. Så langt har mer enn 100 områder, land og regioner innført totalforbud mot plastposer.

• Les også: EU-kommisjonen vil forby flere plastprodukter

I tillegg har EU nylig besluttet å innføre et forbud mot engangsplast. På forbudslisten står blant annet sugerør av plast, bomullspinner av plast og plastbestikk.

Og det er ikke bare myndighetene som har kastet seg på den globale kampen mot plastforurensning.

Nederlandske Boyan Slat står bak det ambisiøse prosjektet Ocean Cleanup, som i september sjøsatte et flytende system som skal fjerne tonnevis av plast fra havet.

Målet med prosjektet er å fjerne 50 prosent av all plasten i området mellom USAs vestkyst og Hawaii som kalles Great Pacific Garbage Patch, i løpet av fem år.

6. Revolusjonerende genteknologi

Innenfor genteknologien skjedde det et stort gjennombrudd i november, da kinesiske forskere hevdet å ha genredigert embryoene til to tvillingsøstre før de ble født.

Forskerne benyttet seg av genredigeringsverktøyet CRISPR, i et forsøk på å gjøre én av de to jentene immune mot hiv og aids.

Lignende eksperimenter har pågått i flere år, men det skal være første gang at embryoene er plassert tilbake i livmoren og fått lov til å utvikle seg til mennesker.

Prosjektet er imidlertid kontroversielt og har aktualisert den etiske debatten om hvor langt man skal kunne tillate seg å bruke teknologien, som potensielt kan endre konseptet menneskelig evolusjon for alltid.

• Les også: – CRISPR kan forandre alt

7. Mobilt internett på Cuba

2018 var også året da Cuba ble et av de siste landene i verden som fikk tilgang til mobilt internett.

Hittil har de bare hatt tilgang til en statlig drevet e-post-konto, men nå kan de som har råd også bruke Facebook og andre internettjenester uten å være koblet til wifi.

Bruk av 3G er imidlertid fortsatt bare en gode tilgjengelig for dem som har mye penger. Bare fire gigabyte koster 30 dollar alene, noe som tilsvarer gjennomsnittslønnen for en offentlig ansatt i måneden.

8. Gjennombrudd for ny medisinsk behandling

I november vedtok Det europeiske legemiddelbyrået en anbefaling av legemiddelet Fexinidazole.

Medisinen vil bidra til å eliminere sovesyken, som er 100 prosent dødelig uten behandling.

• Les også: WHO melder fremgang mot tropiske sykdommer

Sovesyke er en parasittinfeksjon som overføres fra fluer og forekommer i 36 land i Afrika sør for Sahara.

Mens dagens behandling krever at pasienten legges inn på sykehus, kommer Fexinidazole i pilleform.

Leger Uten Grenser trekker frem gjennombruddet som den største gladsaken i 2018.

– Først og fremst fordi det vil redde liv og gjøre behandlingen enklere og bedre for pasientene. Men også fordi det er et bevis på at det er mulig å utvikle medisiner der den store legemiddelindustrien ikke ser profitt, sier kommunikasjonssjef Nils Mørk i Leger Uten Grenser.

• Les også: Pasienter, ikke patenter

9. Teknologigigantene utfordres

Det siste årets skandaler knyttet til blant annet IT-giganten Facebook, har gjort mange oppmerksomme på risikoen ved å overlate personopplysninger til teknologiselskaper.

• Les også: Dette er Cambridge Analytica

I 2018 har det imidlertid blitt iverksatt en rekke reguleringer i et forsøk på å legge føringer på hvordan selskapene behandler denne informasjonen, blant annet gjennom EUs nye personvernforordning GDPR.

• Les også: Største endringen på over 20 år – dette er den nye personvernloven
• Les også: 5 svar du kan få med EU sine nye personvernreglar

Byråleder i Coxit PR og teknologikommentator Magnus Brøyn forklarer at vi nå er vitne til et trendskifte i hvordan myndighetene forholder seg til disse selskapene. Han er overbevist om at denne trenden vil fortsette i tiden som kommer.

– Det er en kombinasjon av at veletablerte aktører blir utfordret både med politisk regulering og markedsregulering, og at disse økosystemene – som er bygget for å beskytte seg selv – blir revet fra hverandre.

Han sier videre at dette er en positiv endring for forbrukerne, fordi slike reguleringer rokker ved det som lenge har vært et statisk maktforholdet mellom de store teknologigigantene.

– De har lenge vært uten regulering, krav om digital skattlegging og uten spesiell innsynsmulighet. Dette er i ferd med å endre seg nå.

10. Endring i måten vi samhandler med teknologien på

Da smarttelefonen kom for snart tolv år siden, revolusjonerte den hvordan vi mennesker interagerer med teknologien.

Teknologiekspert Brøyn sier at smarthøyttaleren – som i år var spådd som årets mest populære julegave i norske hjem – representerer et lignende kjempesprang.

• Les også: Hjelp, jeg har fått smarthøyttaler!

– Nå kan vi snakke med mobiltelefonen og smarthøyttalerne hjemme – og vi kan til og med gjøre det på norsk. Talestyrt teknologi gir oss et helt annet handlingsrom enn tidligere.

Brøyn trekker også frem smartklokkene, som i nær fremtid vil kunne spille en viktig rolle for forebygging av sykdommer og forbedring av folks helse.

– Det kan bli smartklokken som redder livet ditt, gjennom for eksempel å varsle folk som er i ferd med å få et hjerteinfarkt. Så teknologien spiller inn både på livet generelt, men også hvordan vi forholder oss til aktivitet og helse.

• Les også: Teknologien har gjort oss late – nå skal den få oss opp av sofaen

Flere har imidlertid gått ut og advart mot de potensielle ulempene ved å slippe teknologien for tett på. Blant annet har Forbrukerrådet pekt på hvilke konsekvenser det kan ha for familiens personvern å slippe smarthøyttalere som «Google Home» over dørstokken.