Hopp til innhold

Terrorsporene peker mot Kaukasus

Bombeangrepet i Moskva kan være utført av islamske separatister som ønsker seg selvstyrte islamske stater i Kaukasus - Russlands problemområde nummer én.

Angrep i Nazran, Ingusjetia 17. august 2009

Ingusjetia beskrives som den nye slagmarken for kaukasiske islamister etter Tsjetsjenia. 17. august 2009 døde 24 mennesker og 200 ble såret i et angrep i republikkens største by Nazran.

Foto: Musa Sadulayev / Scanpix/AP

Den russiske sikkerhetstjenesten hevder at angrepet mot Moskva-metroens Røde linje, peker mot grupperinger i Kaukaus - området sør i Russland myndighetene aldri har fått skikkelig kontroll over.

Flere terrorgrupperinger

-Tsjetsjenske separatister er de som i hovedsak har stått bak det som har vært av terrorangrep i Moskva de siste 10 årene, eller mot russiske interesser andre steder, sier forsker Indra Øverland, leder av Russlands-avdelingen ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.

Det har vært utkjempet to kriger i Tsjetsjenia siden Sovjetunionens fall, den såkalte første (1994-1996) og andre krigen (1999-2003). Utbrytergrupper ønsker et selvstendig og muslimskdominert Tsjetsjenia under navnet Ichkeria.

- Men bildet er infløkt, og man skal heller ikke seg bort i fra radikale grupper fra Ingusjetia og Dagestan. Felles er at sterke islamistiske grupperinger i området er i konflikt med de føderale myndighetene, sier Øverland.

Den russiske regjeringen gjorde i januar problemsonen Kaukasus til et eget føderalt distrikt i håp om å få bedre kontroll der. Den nye regionen har fått navnet Nord-Kaukasus, som er svært sammensatt distrikt med over 30 forskjellige språk og kulturer.

Håpet er at inndelingen med egen guvernør som sjef, kan styrke den russiske sentrale kontrollen i områder der lovløsheten, sterke lokale ledere og islamske ekstremister hersker.

Blant dem regnes Tsjetsjenias sterke og beryktede leder Ramzan Kadyrov og Ingusjetias president Yunus-Bek Yevkurov.

Tsjetsjenia-konflikten motor

- Russland har hatt en separatistkonflikt i Tsjetsjenia siden 1990-tallet, og denne fungerer på mange måter som en motor for urolighetene i hele området, sier Øverland.

Konflikten har fellestrekk med andre kjente separatistkonflikter i Europa, eksempelvis i Spania og Nord-Irland.

- En slik separatistkonflikt blir fort voldelig. Det ser vi også her. Russland har tatt i bruk utstrakt vold for å slå ned på separatismen, og separatistene svarer med terrorangrep.

- De siste årene er de islamistiske separatistene blitt ytterligere radikalisert, og flere voldelig ekstremistgrupper fortsetter å operere, sier Øverland.

En av de ledende og mest brutale er Dokka Umarov. Han påtok seg ansvaret for bombeangrepet på hurtigtoget mellom Moskva og St. Petersburg før jul.

Umarov vil løsrive det muslimske Nord-Kaukasus fra russisk styre, og er erklært emir av Nord-Kaukasus. Russiske styrker har jaktet på ham i flere år, men uten å lykkes i jakten.

NUPI-forskeren sier styresmaktene i Moskva aldri har fått ordentlig kontroll på Tsjetsjenia - til tross for at store militære ressurser har vært satt inn.

- Konflikten om Tsjetsjenia roer seg ned og blusser opp igjen med jevne mellomrom. Konflikten er en belastning både på det russiske samfunnet, det politiske systemet og russiske sikkerhetsstyrker, sier han.

Video 13 terroranslag på 10 år

Video: 13 terroranslag på 10 år.

Moskvas brutale lakei

Øverland forteller at Russland de siste årene har endret strategi. De har minsket bruken av føderale russiske sikkerhetsstyrker og heller satset på at den beryktede tsjetsjenske krigsherren Ramzan Kadyrov beholder kontrollen han har opparbeidet seg over andre grupper.

Ramzan Kadyrov

Ramazan Kadyrov

Foto: Yuri Tutov / AFP

Ramzan Kadyrov er sønn av Akhmad Kadyrov. Faren tilhørte en periode den tsjetsjenske separatistbevegelsen, men gikk etter hvert over til å samarbeide med Moskva. Han ble trolig drept av radikale ekstremister i 2004, som var imot hans bånd til Moskva.

Sønnen overtok farens maktbase, og Moskva har fortsatt samarbeidet til tross for at Ramzan Kadyrov har et rykte om å være svært brutal.

- Retorisk kjører Ramzan Moskvas linje, men det er en stadig tautrekking mellom ham og styresmaktene i Kreml. Foreløpig har han overtak på de andre grupperingene i Tsjetsjenia, og det sparer myndighetene for mye bry og ressurser, så de lar ham holde på, sier Øverland.

Dagestan og Ingusjetia

De tsjetsjenske opprørerne har forsøkt å spre separatistkonflikten til naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia for å skape ustabilitet i Russland.

Tsjetsjenske separatisters raid mot Dagestan utløste den andre Tsjetsjenia-krigen.

Dagestan, som geografisk ligger øst for Tsjetsjenia og grenser mot Kaspihavet, er en svært stor og sammensatt republikk. Den er en av de mest etnisk sammensatte i hele Russland, med innbyggere fra svært mange folkegrupper med forskjellig språk. Området består av høye fjell og dype daler, noe som vanskeliggjør den sentrale styringen, ifølge Øverland.

- Dagestan har ikke så mye til felles med Tsjetsjenia, det er ikke så sterke etniske bånd eksempelvis. Likheten ligger i at befolkningen i hovedsak er muslimsk, og at det finnes grupper som motsetter seg Moskvas herredømme.

- Derimot har Tsjetsjenia og Ingusjetia sterke felles trekk. Innbyggerne er etnisk og språklig beslektet. De var da også en felles sovjetrepublikk inntil de ble skilt i 1991, under Sovjetunionens oppløsning, sier Indra Øverland.

I februar ble 20 ingusjetiske opprørere drept av russiske styrker, og urolighetene i republikken har vokst de siste årene.

Putins harde linje

- Separatistkonflikten i Nord-Kaukasus er de mest truende og utfordrende Russland som nasjonalstat står overfor. Da Vladimir Putin kom til makten som president, var det russiske statsapparatet i oppløsning.

- Han brukte blant annet Tsjetsjenia til å vise seg sterk ved å slå ned det tsjetsjenske angrepet mot Dagestan, som jo utløste den andre krigen.

- Putin har kjørt en tydelig og tøff linje overfor separatistene, og nåværende president Dmitri Medvedev slik jeg ser det, har ikke noe annet valg enn å fortsette dette, selv om han ønsker å fremstå som en mer liberal og moderne leder enn Putin.

- Putin har til en viss grad lykkes, det har blitt større ro innad i Tsjetsjenia selv om dette er ved hjelp av Kadyrov.

- Opprørerne på sin side ønsker å vise at Putins strategi ikke har lykkes, blant annet gjennom terrorangrep. Ved det viser de at Russland er sårbart og at myndighetene ikke har full kontroll.

SISTE NYTT

Siste nytt